31. januar 2013

Ny i Norge-ei utfordring

Dette er ei kvardagshistorie. Eg jobbar i kyrkja, og vi har tilsett ny organist. Han er frå Ungarn. Eit EØS-land, og då skal jo alt vere enkelt.
Tirsdag henta eg organisten på Flesland. Veldig kjekt. Eg hadde tidlegare trudd at vi kunne svippe innom SkattVest i Bergen samme dag for registrering, slik at han kunne få personnummer. Det treng han for å få løn, for å opprette bankkonto. Ja, stort sett alt i det norske samfunnet treng du personnummer for.
Men nei, så enkelt er det ikkje. Først må han på det lokale politikontoret for ei registrering. Så vi reiser heim til Gulen. Heldigvis er det enno politikontor (tre dagar i veka) i Gulen. Og ho vi møter der hjelper oss på ein svært god måte. Ho har god kompetanse. Men staten har funne ut at det er for dårleg kompetanse på folkeregisterkontora deira, så dei har sentralisert personnummer-tildeling til nokre få kontor. For organisten vår betyr det ein tur til Førde eller Bergen. Det bli Bergen, for han har ikkje bil endå, og for kollektivreisandet høver båten til Bergen best. Men med å gjere dette har staten pålagt vår "nye landsmann" ei utgift på kr.640,- i transport og ein heil arbeidsdag. Det kunne han spart viss han kunne tatt dette besøket før politiet, eller politiet hadde samlokalisert litt kompetanse på dei skattekontora der dei skal tilby personnummer-tenester.
Eg som arbeidsgjevar, må bruke mykje tid på å hjelpe gjennom systemet. Og eg blir kjempefrustrert over ei "enkel" nettside som skal fortelje meg det eg treng å vite. Eg er ikkje spesielt dum, men syns det er vanskeleg å finne ut av dette. Endå meir frustrert blir eg av å vite at kompetansen sitt på nabokontoret. Men bak låst dør. For SkattVest har i sin visdom bestemt at ho ikkje får hjelpe folk, ikkje ein gong svare på spørsmål!!! Eg ringer. Dama som svarer sitt i Kristiansand, og lurer på om Gulen ligg i Trøndelag. Greit nok. Når eg får fortalt at det er Bergen eller Førde som gjeld, så rettleier ho på ein fin måte om kva organisten treng å ta med av papir for å møte kontoret.
Punkt 1. Norge har bruk for både arbeidskraft og innbyggarar. Staten bør ta dette ansvaret. No sentraliserer og effektiviserer dei, og puttar ansvar og kostnader over på privatpersonar, næringsliv og kommunar.
Punkt 2. Alle kommunar har service-kontor. Staten bør opprette ei heil stilling i alle kommunar der dei har "effektivisert" seg vekk, som kan vere ein service-hjelpar inn i systemet. Det hadde vore godt for mange, ikkje berre nye innvandrarar.

Vel. I morgon reiser organisten til Bergen. Det går ikkje å bestille time på SkattVest, så eg håpar saka hans blir behandla så han når båten heimatt. Og så håpar eg at det går fort å få personnummer, slik at han kan få lønna si og kome i gang på ein grei måte som ein velkomen arbeidstakar i Norge.

20. januar 2013

Sjukeheimen i Gulen driv effektivt

Fleirtalet i Gulen kommunestyre har vedteke å ta ei innsparing innanfor helse- og omsorgstenesta på 1,9 millionar i årleg driftsutgift. Det gjer dei for å finansiere oppretting av nattevaktstillingar ved Brekke og Byrknes bu- og omsorgssenter / soner.
At det er ønskeleg med fleire nattevakter er klart. Frå kommunen sine fagfolk vert det peika på at det er mest behov for denne auken knytt til sjukeheimen. Etter framlegg frå KrF så skal kommunestyret få ei utgreiing om det, fordi budsjettsaka opplyste om fleire meldte avvik ved Gulen sjukeheim.
NHO og KS har hatt ei undersøking om kva kommunar som har noko å hente økonomisk på å effektivisere sjukeheimane sine. http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/sjekk_hvor_mange_sykehjems_plasser_din_kommune_har_rad_til
Gulen kommune er ikkje på den lista. Dvs at Gulen sjukeheim driv effektivt, slik administrasjonen melder tilbake til politikarane. Kva har det seg at kommunestyret i Gulen ikkje trur på administrasjonen sin i denne saka?
Spørsmålet, som burde vore svara på i budsjettsaka i kommunestyret, er kvar fleirtalet frå Sp og H skal finne inndekking til å finansiere nattevaktene. Kva tilbod innanfor omsorg skal kuttast? Og kva tilbod skal ikkje settast i gang?
Eg vil tru det er fleire enn meg som lurer på dette.

5. januar 2013

Kutlur

Siste veka har kultur vore det store debattemnet. Eller skal eg seie norsk kultur.. Kulturjournalist Hustad i Dag og Tid starta ballet med krav om at kulturminister Hadia Tadjik skulle definer kva kultur er. FrP sin Tybring-Gjedde heiv seg straks på, fordi han såg ein sjanse til å få opp noko negativt om innvandrarar i kjølvatnet. Tadjik har gode svar. Langt betre enn statsrådskollega Inga Marte Torkildsen i Klassekampen.

Min første refleksjon, utan å gå djupt inn i debatten, er at busettinga i dette landet er ein viktig del av norsk kultur. Og busettinga er sterkt påverka og avhengig av at vi framleis har ein landbrukspolitikk som gjer at vi har levande bygder i alle deler av landet. Litt rart at FrP ikkje ser, eller bryr seg om, denne openberre koplinga når dei ivrar for norsk kultur. "All kultur er dyrken, først og fremst av jord.." heiter det i songen. I staden er det vel ingen som ivrar så mykje for å bli kvitt tollvern, og å legge til rette for at matvarer dyrka under andre geografiske forhold eller (manglande) politiske reguleringar, skal få øydelegge inntekta i norsk landbruk.

Det andre er ein heftig debatt eg hadde på Twitter med blandt andre Anne Viken. Det galdt konfirmasjonsundervisning i skuletida. Ho, og fleire med henne, er opprørt over at kommunane nyttar skjønnet som ligg i kyrkjelova (§36) til å bestemme lokalt om konfirmantundervisninga skal vere i skuletida.
For det første; eg syns sjølv at det er store fordeler med at kyrkja ikkje legg konfirmasjonsundervsninga til skuletida. Og det er i alle fall viktig at dei elevane som ikkje har denne typen undervisning får eit godt tilbod om anna undervisning. Men viss foreldra ønskjer det, det lokale soknerådet ønskjer det, og kommunestyret syns dette er ei god ordning, så kan eg ikkje skjøne kvifor dei ikkje skal kunne gjere det.
Det er ingen tvil om at Den norske kyrkja har ei særstilling i Norge. Det er heller ingen tvil om at kulturelt sett så har kyrkja betydd utruleg mykje, og at ho framleis gjer det. Utan kyrkja og ma konfirmasjonsundervisninga, hadde det gått endå lenger tid før analfabetismen vart borte i Norge.
Kristendomen er ein viktig del av norsk kultur. Vi finn han i nesten alle typar kulturelle uttrykk, og utan ein viss kunnskap blir vi fattige på verktøy for å skjøne.
Sjølv om den ovannemnde debatten for meg handla om lokaldemokrati, og at dette er saker vi kan avgjere lokalt, så ser eg at argumenta til dei andre ikkje var på det stillet. Tvert om, endåtil svorne lokaldemokrati-folk ropar på staten når lokale vedtak om konfundervisning går "feil veg".

Eg skulle derimot gjerne sett at ein innanfor RLE-faget hadde endå meir undervisning om kristendom, nettopp fordi det er ein viktig nøkkel for å forstå kulturen vår.

9. desember 2012

Gulen-budsjettet

Framlegget til budsjett for Gulen kommune legg opp til ein vekst som ein ikkje anar korleis ein skal finansiere.
Administrasjonen har sjølvsagt sett det, og i sitt budsjett foreslått auke av eigedomsskatten. Men det har partia sagt at dei ikkje skal gjere. Nokre av partia gjek til val på å gjeninnføre nattevakter i Brekke og på Byrknes. Det skal dei halde, om enn berre for halve året i 2013. Det er eit velkjent triks for å sleppe å vise korleis heilårsverknaden skal finansierast. Og når dei skal vise det for 2014 og utover, så seier dei at det skal gjerast med "innsparingar innan omsorg".
For brukarane av omsorgstenestene og dei pårørande, er dette dårleg nytt. I alle fall for dei sjukaste. Og særleg for demente og deira pårørande, for her er framlegget ei ut setting av investering av heilt naudsynte plassar, i samsvar med samrøystes vedteken plan for demente.
Det uforståelege og alvorlege i dette er at fleirtalet i formannskapet (Sp og H) vel å sjå heilt vekk frå det administrasjonen skriv om at pri 1 for å levere eit forsvarleg tilbod er å auke opp med nattevakt i sone Eivindvik, dvs. sjukeheimen. Dei peikar endåtil på fleire avvik.
Det er eit stort ansvar fleirtalet tek på seg når dei til dei grader overprøver faglege råd. Og sett i lys av samhandlingsreformen og tidlegare utskriving frå sjukehus, så er det uforståeleg at ein skal prioritere ned dei sjukaste til fordel for dei som treng mindre hjelp.
Den einaste grunnen eg kan sjå er at partia er opptekne av å stå for det dei lova i valkampen. Men er det rett når dei har fått ny kunnskap? Er verkeleg partiet viktigare enn folket, og dei sjukaste, i Gulen?

3. desember 2012

"Barnas behov"

Kronprinsesse Mette Marit haustar både ris og ros etter at ho reiste til India for å passe på borna til eit homfilt vennepar, då dei sjølve ikkje hadde fått visum.
Flott! Det er godt med venner som hjelper og gjer det dei kan. Særleg for å hjelpe når det er born med i biletet. Medmenneskleg!

Men så var det det vanskelege med at handlinga blir politisert og gjort om til eit innlegg i ein vanskeleg politisk debatt. For desse borna var resultatet av eit kjøpt svangerskap, eller surrogati. Noko som er ulovleg i Norge, og svært omdiskutert. Særleg fordi det fort kan settast inn i ein samanheng der vi i den rike delen av verda utnyttar dei fattige. Ikkje berre som billeg arbeidskraft. Nei vi leiger også kroppen deira. Utan etiske refleksjonar rundt slike spørsmål, så er vi fort på ville vegar. Og utforbakken blir brattare samtidig som farten aukar.

Ein av dei som på TV2 nyhenda hylla Kronprinsesse Mette Marit, var skodespelar Geir Kvarme. Han er sjølv surrogat-pappa.
Han seier Mette Marit klarer "å flytte fokus til barnas behov". Ja. Vi skal ha fokus på fødte barn sine behov. Men vi har også ei plikt og eit ansvar til å tenkje på barnas behov før det blir eit barn.

Det provoserande spørsmålet er om dei som får/kjøper surrogat-born har sett eigne eller barnas behov i fokus frå starten av?

11. november 2012

Hybel-problematikk

På sist møte i Fylkesutvalet vart eg ganske fasinert, eller kanskje irritert er eit rettare ord, over kor godt alle visste at det å bu på hybel ikkje er eit problem. Felles for alle dei som sa det, var at dei alle bur slik til at dei har skular i nærleiken av heimen. Det er derfor grunn til å tru at dei ikkje har opplevd hybellivet, korkje som 15-16 åring eller som foreldre til ein. Ein annan ting som var felles var at dei tilhøyrde dei raudgrøne partia.

Grunnen til at hybelliv vart tema var skulebruksplanen og KrF sitt framlegg om at dersom fagvalet til ein elev gjorde at han måtte bu meir enn to timar unna heimen, og tilsvarande fag fanst nærare, men på skule i eit anna fylke, så skulle eleven ha rett til å gå der.

Eg trur ikkje dette ville gjelde så mange, men nettopp derfor hadde det vore greit å fått det greia ut. For dersom kostnaden med det er overkomeleg, så er det i alle fall ingen grunn til at ein ikkje skulle gå for eit slikt forslag. ALLE var jo einige om at skulen var til for eleven og ikkje omvendt.
Kan hende misforsto dei forslaget, og trudde at med ny Kvivsveg, så ville heile Nordfjord gå i Volda. Men kva linje er det som ikkje finst i Nordfjord som dei har i Volda? Og sett at den linja berre var i Dale eller Årdal. Ville ein då vore like avvisande.
Eg håpar foreldra merkar seg dette. Det er nokon heilt anna å ha ungdomen på hybel 2 timar unna mot 4 timar unna. Med opp til 2 timar er det mogeleg for ungdomen å kome heim midt i veka dersom han framleis vil vere med på fotballaget eller i korpset. Og med 2 timar reiseveg er det også overkomeleg for foreldra å reise på besøk, enten det er sjukdom eller anna som kjem på. Å få vere med på foreldremøter eller elev-framsyningar td.

KrF vil ta opp att dette forslaget. Minuset er at det då ikkje vil vere utgreidd. Men for dei det gjeld er det eit viktig forslag, og vi skal tale deira sak.
Og for ordens skuld; forslaget vårt fekk støtte av H, FrP og V :)

9. oktober 2012

Regjeringa sviktar folkekyrkja

Statsbudsjettet er ein real nedtur for kyrkja. Etter stortingsbehandling av forholdet mellom stat-kyrkje, der regjeringa var svært oppteken av å sikre ei "folkekyrkje", så ser vi at det blir med orda.

Alle veit at RLE-faget på skulen ikkje skal innehalde opplæring i tru. Det skal gje kunnskap om ulike religionar, og særleg kristendom. Men det skal ikkje formidle tru, bøn og aktivitetar som bygger opp under trua sitt mysterium. Denne opplæringa har kyrkja fått ansvar for. Men nokon må stå for det arbeidet. Det er starta opp ein trusopplæringsreform, og det er vedteken ein opptrappingsplan. Men den er altså stoppa opp av dei raudgrøne. I 2012 var det "pause", i år er det lagt inn 31,2 mill i vekst. Målet for 2013 var 250 mill, eller 300 mill som det ville utgjort dersom ein tok omsyn til løns- og prisvekst. Vi er langt unna det. Alle sokneråd har laga lokale planar for koleid ein skal få det til. No stoppar arbeidet opp, og ein forventar kanskje at frivillige skal ta heile ansvaret.

Mitt inntrykk er at foreldre flest er bekymra for at borna lærer så lite om kristendom. Den er faktisk ganske viktig for kulturen vår, og dei fleste foreldre som døyper borna sine har ei meining med å gjere det.

IKT-løyvingane til kyrkja er også borte. Når det skal sendast ut invitasjonar f.eks til 4-åringane som får ei bok i kyrkja, så brukar vi eit medlemsregister som ikkje er til å stole på. Vi opplever at langt frå alle døypte står der, og at dei derfor ikkje får invitasjon. Det er ikkje kjekt! Kyrkja treng meir IKT-løyvingar for å få orden på dette.

Til sist, men slett ikkje mindre viktig: Det er bruk for fleire stillingar som prestar, diakonar mm. Arbeidsbelastninga på prestane er stor. Det er ikkje rom for å tilsette fleire og stillingar blir ståande vakante slik vi ser i Vik. I nokre kommunar er arbeidsbyrda stor fordi det er store avstandar i tillegg, andre stader er det mange folk på mindre areal. Utfordringane er ulike, men også innanfor kyrkja er det nokre terskelverdiar som gjer at ikkje alt kan løyvast etter folketalet.
Når det er vakante stillingar, sjukmeldingar eller feriar / avvikling av fri, skal prestane avløyse for kvarandre. Det vil i praksis seie fleire tenester kvar søndag f. eks. Arbeidsbelatninga vert stor, og sjukefråværsspiralen kan lett auke.
Dersom folkekyrkja skal vere lokal og landsdekkande, slik kyrkjeforliket seier, så må det løyvast nok stillingar til at folk kan ta på seg denne typen jobbar.

Kyrkja er viktig for folk. Som plass for tru, som fellesskap, som hjelp, somstad for rituale. Og endå har eg ikkje nemnd kyrkjebygga. Der har regjeringa fjerna dei rentefrie låna som har vore viktig for å kunne ta naudsynte utbetringar på dei mange gamle bygningane som kyrkjene er.