Sjølv med Sp i regjering, så er ikkje lenger ein spade ein
spade. Det synest å ha blitt ei opphøga form for politisk kommunikasjon å seie
noko anna enn ein gjer. Vi lo alle av Irak sin informasjonsminister som sa
mykje rart under krigen, gjerne motsett av det som skjedde. Han fekk
tilnamnet «Komiske Ali». Men det ser ut som at
kommunikasjonsstrategien hans har slått an hos regjeringa.
La meg ta tre døme frå nær historie. Regjeringa la med brask
og bram fram Landbruksmeldinga. Ho bar bod om ei opptrapping av norsk
matproduksjon, og dermed betre tider for bonden. Rett nok sto det lite om
verkemidla inni mellom dei fagre orda om framtida. Men det skulle kome i
jordbruksoppgjera, sa landbruksministeren. Og så veit vi korleis det gjekk. Så
gale at endåtil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane, der dei raudgrøne har solid
fleirtal, forfatta krav om at regjeringa måtte strekke seg lenger. Dette var å
halde folk for narr. I god «komiske Ali»-stil står landbruksministeren i alle
kanalar og forsikrar at dette er det beste tilbodet «ever», og at han ikkje
skjønar at bondeorganisasjonane seier nei til å forhandle. Det regjeringa ikkje
skjønar er at bøndene ikkje er dumme. Dei er gode yrkesutøvarar på kvar si
bedrift, noko som krev kompetanse både på rekning og lesing. Og no har dei lese
meldinga og sett tala, og forstått at dette ikkje går i hop.
Neste døme er Klimameldinga. Også her, etter ei utsetjing på
1,5 år, og intens intern dragkamp, vert ho selt inn som noko svært bra. Og
klima er jo såååå viktig for tida vår, og for regjeringa.. Når så dei
ikkje-sosialistiske partia kjem med 34 framlegg til konkretiseringar og
forbetringar, så bryt forhandlingane saman. Når dei blir tatt opp att, er det
etter krav frå Ap om at FrP ikkje skal vere med. Dette skal sikkert illustrere
at dei var sinkane, og utan dei så kom forliket. Men FrP var jo med på dei 34
forslaga som gjekk lenger enn det regjeringa ville. Dei hadde allereie gitt i
interne forhandlingar. Altså blir det slik her også at regjeringa prøver å
snakke seg til ein flott klimapolitikk (i meldinga. Så må dei motvillig ta inn
viktige forbetringar i forhandlingane, men dei ønskjer å miljøvaske seg med å
halde FrP utanfor. Eg trur folk skjønar betre!
Så kom endeleg meldinga «Barn på flukt». Inga Marthe
Torkildsen (minister for barn, likestilling og integrering)har tidlegare vore ute og sgta at denne meldinga var ein
etterlengta siger for SV, for no skulle det bli lettare for born som hadde budd
lenge i Norge å få bli. Nokre av desse borna er jo endåtil fødde i Norge, og
kjenner ikkje noko anna land. UNE sin direktør skaut det raskt ned, med å seie
at så lenge ikkje regjeringa endra lova, så vart det inga endring. UNE styrer
ikkje etter politiske signal, sa han. Og justisminister Faremo sa det same då
ho la fram meldinga. Inga endring i praksis, berre klargjering. For dei borna
og familiane det gjeld, og for humanismen, så var det ein trist dag. Fordi dei hadde,
etter tidlegare utsegn, hatt god grunn til å glede seg. Ja, det at Nathan frå
Bergen ikkje vart sendt ut dagen før 17. mai, hadde også fått trua på endring
til å stige. Men nei. Det vart vel gjort for å sikre 17. mai talane for
regjerings-kritikk, og at alle17-mai toga ikkje igjen skulle få eit reellt
politisk innhald.
Ein spade er sanneleg ikkje lenger ein spade. Det er eit
mønster i måten å omgåast sanninga på som ikkje tener regjeringa til ære. Verst
går dette ut over Sp og SV. Særleg SV, som er eit verdiparti i større grad enn
pragmatiske Sp. Men råkar det Ap? Det burde det gjere, for det er dei og
statsminister Stoltenberg som har største ansvaret for dette. Det er
Stoltenberg som er den eigentlege «komiske Ali».