13. juni 2012

Ein spade er ikkje lenger ein spade


Sjølv med Sp i regjering, så er ikkje lenger ein spade ein spade. Det synest å ha blitt ei opphøga form for politisk kommunikasjon å seie noko anna enn ein gjer. Vi lo alle av Irak sin informasjonsminister som sa mykje rart under krigen, gjerne motsett av det som skjedde. Han fekk tilnamnet  «Komiske Ali». Men det ser ut som at kommunikasjonsstrategien hans har slått an hos regjeringa.

La meg ta tre døme frå nær historie. Regjeringa la med brask og bram fram Landbruksmeldinga. Ho bar bod om ei opptrapping av norsk matproduksjon, og dermed betre tider for bonden. Rett nok sto det lite om verkemidla inni mellom dei fagre orda om framtida. Men det skulle kome i jordbruksoppgjera, sa landbruksministeren. Og så veit vi korleis det gjekk. Så gale at endåtil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane, der dei raudgrøne har solid fleirtal, forfatta krav om at regjeringa måtte strekke seg lenger. Dette var å halde folk for narr. I god «komiske Ali»-stil står landbruksministeren i alle kanalar og forsikrar at dette er det beste tilbodet «ever», og at han ikkje skjønar at bondeorganisasjonane seier nei til å forhandle. Det regjeringa ikkje skjønar er at bøndene ikkje er dumme. Dei er gode yrkesutøvarar på kvar si bedrift, noko som krev kompetanse både på rekning og lesing. Og no har dei lese meldinga og sett tala, og forstått at dette ikkje går i hop.

Neste døme er Klimameldinga. Også her, etter ei utsetjing på 1,5 år, og intens intern dragkamp, vert ho selt inn som noko svært bra. Og klima er jo såååå viktig for tida vår, og for regjeringa.. Når så dei ikkje-sosialistiske partia kjem med 34 framlegg til konkretiseringar og forbetringar, så bryt forhandlingane saman. Når dei blir tatt opp att, er det etter krav frå Ap om at FrP ikkje skal vere med. Dette skal sikkert illustrere at dei var sinkane, og utan dei så kom forliket. Men FrP var jo med på dei 34 forslaga som gjekk lenger enn det regjeringa ville. Dei hadde allereie gitt i interne forhandlingar. Altså blir det slik her også at regjeringa prøver å snakke seg til ein flott klimapolitikk (i meldinga. Så må dei motvillig ta inn viktige forbetringar i forhandlingane, men dei ønskjer å miljøvaske seg med å halde FrP utanfor. Eg trur folk skjønar betre!

Så kom endeleg  meldinga «Barn på flukt». Inga Marthe Torkildsen (minister for barn, likestilling og integrering)har tidlegare vore  ute og sgta at denne meldinga var ein etterlengta siger for SV, for no skulle det bli lettare for born som hadde budd lenge i Norge å få bli. Nokre av desse borna er jo endåtil fødde i Norge, og kjenner ikkje noko anna land. UNE sin direktør skaut det raskt ned, med å seie at så lenge ikkje regjeringa endra lova, så vart det inga endring. UNE styrer ikkje etter politiske signal, sa han. Og justisminister Faremo sa det same då ho la fram meldinga. Inga endring i praksis, berre klargjering. For dei borna og familiane det gjeld, og for humanismen,  så var det ein trist dag. Fordi dei hadde, etter tidlegare utsegn, hatt god grunn til å glede seg. Ja, det at Nathan frå Bergen ikkje vart sendt ut dagen før 17. mai, hadde også fått trua på endring til å stige. Men nei. Det vart vel gjort for å sikre 17. mai talane for regjerings-kritikk, og at alle17-mai toga ikkje igjen skulle få eit reellt politisk innhald.

Ein spade er sanneleg ikkje lenger ein spade. Det er eit mønster i måten å omgåast sanninga på som ikkje tener regjeringa til ære. Verst går dette ut over Sp og SV. Særleg SV, som er eit verdiparti i større grad enn pragmatiske Sp. Men råkar det Ap? Det burde det gjere, for det er dei og statsminister Stoltenberg som har største ansvaret for dette. Det er Stoltenberg som er den eigentlege «komiske Ali».


9. juni 2012

Belønningsordning for alkohol

Ap svikta når det galdt å skrenke inn sals- og skjenketid for alkohol til kl 02.00. Trass i at det er godt og vitskapleg dokumentert at auka tilgang gjev auka (mis) bruk. Både utelivsnæringa og politiske parti har argumentert med lokal-demokrati. Men alle vi som har site i kommunestyre og skal bestemme skjenketider veit at det er næringsinteresser og kva nabo-kommunane gjer som veg tyngst. Omsynet til dei som slit med alkohol-problem, til bråk på byen og haldningsskapande arbeid veg berre i "fest"-talane.

I dei såkalla objektive kriteria som kommuneøkonomien vert vekta etter, så får storbyane ekstra overføringar fordi dei (truleg) har meir rusproblem enn andre kommunar. Dette er ikkje fagleg underbygd, men vedteken "synsing".
Eg synest det er heilt urimeleg at kommunar (i denne saka; byane) skal kunne få ekstra overføringar av felleskassa, samtidig som dei held alle kranar opne både i tal og tid.

I samband med KrF sitt programarbeid vil Sogn og Fjordane KrF ta til orde for ei "Belønningsordning for aktiv rus-politikk". Dei kommunane som gjer tiltak for å få ned alkohol-bruken og dei negative følgjene av misbruk/bruk, skal få større overføringar enn dei som ikkje gjer tiltak.
Slik det no er har kommunane større insitament for å opne kranane enn for å vere restriktive. Viss statsstøtta blir sett i samanheng med lokale val for skjenkepolitikken, så kan ein sjå større samanheng mellom lokal alkoholpolitikk og andre lokale val for td haldningsskapande arbeid og behandling.

Det kan ikkje vere rett at fellesskapet skal koste oppryddinga, medan byane berre "køyre på" med alkohol.