27. februar 2011

Menneskeverd i sentrum

Det er nokre dagar sidan ei ung dame med downs skapte oppstyr i vandrehallen på Stortinget. Ho hadde ei T-skjorte på, der det sto "Utryddingstrua" på. Ho var der i samband med at statsministeren den dagen skulle svare på eit sprøsmål om tidleg ultralyd (12. veke) for alle gravide. Dei som trur at ei slik tidleg scanning av alle foster (og som fagfolk seier ikkje vil avsløre andre sjukdomar enn Downs,) ikkje vil føre til at fleire vel å abortere bort born med denne sjukdomen må vere utruleg naive. Vi ser det frå andre land. Td, Danmark har svært få som vel å bere fram eit barn med Downs. Og korleis vil samfunnet på sikt reagere mot dei foreldra som likevel vil ha barnet? Vil dei seie; de visste kva det vart, de valde det sjølv. Hjelp deke sjølv.?
Dette er ei sak som verkeleg handlar om KrF sitt valmotto: Menneskeverd i sentrum. Det handlar om ikkje å diskriminere på grunn av ulikskapar. Det handlar om å ønskje velkomne til samfunnet alle, uavhengig av funksjonsevne. Det handlar om å motarbeide eit sorteringssamfunn. Jammen bra KrF er vakne i denne typen saker! Alle verdiorienterte mennesker bør stå opp i denne typen prinsippielle saker.

Eg syns det er trist at enkelte i Ap er meir opptekne av å framstille saka som at det handlar om ro og orden i Stortinget. Og eg håpar Ap klarer å lande saka til fordel for menneskeverdet på landsmøtet sitt. Det vil gjere det enklare for KrF og Ap å samarbeide på sikt. Saka handlar ikkje om økonomisk likestilling. Ei heller om sjølvbestemt abort. Det handlar om å flytte prinippielle grenser og opne for å sortere ut mennesker med ein spesiell sjukdom.

13. februar 2011

Foreldre veit best kva som er bra for borna

KrF har i lange tider brukt dette som deler av argumentrekka i familiepolitikken sin. Vi meiner foreldre skal ha reell valfridom mellom barnehage og kontantstøtte til barnet fyller 3 år. Og at foreldra er dei beste til å ta dette valet for familien og barnet. Det handlar om å lage eit system som er fleksibelt, og som gjev familien mulighet til å løyse "tidsklemma". Det samme er argumentet for at skulefritidsordninga (SFO) ikkje skal vere obligatorisk, eller at ein ikkje skal innføre heildagsskulen. Det er foreldre som ønskjer å prioritere å bruke meir tid saman med borna sine enn andre, og då må ikkje sjansen for det takast i frå dei av staten. For foreldra veit vel best? Og ære være dei som vil følgje opp og vere meir saman med borna sine. Samfunnsutfordringa er for mange som ikkje følgjer opp. Og når det gjeld skule; KrF vil ha ein sterk offentleg skule, men meiner også her at foreldra skal ha rett til å velje. Viss dei ønskjer ein anna skule ut frå livssyn eller anna pedagogikk, så skal dei få det. At borna lærer er foreldra sitt ansvar. Då må foreldreretten respekterast ved val av skule.

Det artige med denne argumentasjonen er at denne veka vart han brukt heilt motsett, av Ap sin leiar i familie- og kulturkomiteen, Gunn Karin Gjul. Det skjedde etter at KrF fremja framlegg om at maks tid i barnehagen pr dag skulle vere 9,5 timar. Då rykka Ap ut og sa at KrF ikkje hadde tillit til foreldra, og at foreldra var dei som visste best kva som var best for borna deira! Kva er då grunnen, Ap, til at dei ikkje gjer det i desse andre sakene ovanfor?

Det viktige med framlegget om maxtid i barnehage, er ikkje å kontrollere foreldra. Men å gje eit tydeleg signal til arbeidslivet om at det er dei som må rette seg etter familielivet, og ikkje omvendt. Det var her 70-tals feminismen feila. Viss kvinner skal bli likestilte, så må borna og familielivet vere ein del av kabalen. Det er faktisk mange foreldre som veit kva som er best for borna, men som utfrå økonomi, karriere eller samfunnet sine forventningar, tek nokon val som dei ikkje trivst heilt med. Og obs! obs! -valet kan vere forskjellig frå familie til familie. Og det er greit! Vi er ikkje like. Men ha tillit til at dei fleste foreldre veit best kva som er godt for eigne born.

5. februar 2011

Menneskeverd målt i pengar

Når vi i Sogn og Fjordane drøfta regjeringa sitt høyringsutkast til Nasjonal helse- og omsorgsplan, så er (diverre) nesten all merksemd retta mot fødeavdelingar og akuttkirurgi. Dermed så står vi som politikarar i fare for å oversjå andre store spørsmål. Og det er nett det vi har gjort.
Høyringsutkastet tek for seg samhandlingsreformen, og ma korleis det økonomiske oppgjeret mellom kommune og stat kan bli. På eit av desse punkte er framlegget eigentleg rystande lesning. Og det er om og i tilfelle korleis, kommunane skal betale for pasientar som er innlagt i sjukehus. Regjeringa foreslår to modellar. Den eine er at kommunane skal betale 20% av det det kostar å ha ein person over 80 år på sjukehus. Alternativet er å betale 20% av kostnaden med å ha ein pasient med indremedisinsk diagnose på sjukehus. Begge deler er hårreisande, syns eg.
For det første; det går ikkje an å segregere helsehjelp etter antal år. Ja, eg veit det er legane som skriv inn på sjukehus, og at det er dei som avgjer og ikkje kommuneøkonomien. Men grunnen til at grensa på 80 år er sett, er vel for å gje ein motivasjon til at dette skal kommunane i større grad ordne utan spesialisthelseteneste?
Å dele inn etter diagnose, kan høyrest betre ut, men er i realiteten det samme. Fordi det er mest eldre menneske som blir lagt inn med denne typen diagnosar. (Eg er ikkje fagperson, men vart fortalt dette av fylkeslegen)

Eg syns framlegget frå regjeringa må avvisast. Det er ikkje verdig det synet / verdiane vi ønskjer å bygge samfunnet på. Nemleg at vi alle er like mykje verd som menneske, uavhengig av aldre, kjønn, sjukdom eller kva det måtte vere.

KrF har nett vald "Menneskeverd i sentrum" som slagord. Denne saka viser at det er god grunn til å stå vakt om menneskeverdet!