17. september 2011

Eg forventar ærlighet og demokratisk sinnelag

Den nye varaordføraren i Gulen, Arve Mjømen, seier i dag i avisa Nordhordland at eg og nokre få andre har trenert saka med badeland/fleirbrukshall i Steinsvågen. Eg utfordrar han til å forklare kva han meiner med det.
Eg har arbeidd i samsvar med kommunestyret sine fleirtalsvedtak i denne saka. Både når det gjeld prosjektet i Steinsvågen, og når kommunestyret sa nei til å rekne ut kva som skulle til for å ruste oppatt bassenget i Eivindvik.
Skulle eg arbeidd på tvers av vedtaka til kommunestyret? Eg meiner det hadde vore urett og udemokratisk, og langt unna dei etiske prinsippa eg ønskjer å arbeide etter som politikar.

I tillegg ser eg at kostnadane til det Mjømen og Sp (?) skal få til skal dekkast av Gulatinget. Etter mange år i kommunestyret har altså ikkje Mjømen fått med seg at kommunen er inne med ca 200 000,-  kr i årlege driftsutgifter til Gulatinget. Ikkje mykje som kan finansierast med det....

11. september 2011

Kven bestemmer?

I morgon er det kammune- og fylkestingsval. Eg er veldig spent. Både på eigne og andre sine vegne. Som sittande ordførar så er det litt av ein eksamensfølelse å gå opp til prøve med ca 2000  sensorar.

KrF sin politikk er god, og spissa mot born, eldre og frivillig arbeid.
For Gulen viser det att i årlege budsjett at vi har hatt desse prioriteringane. I alle fall dei to første! Og så vil eg låne diktaren sine ord: "Eg synest alltid det høver best, å hjelpe den som det trenger mest".

Uansett; bruk røysteretten din på mandag!
Og eg håpar sjølvsagt at du brukar KrF-røystesetelen både i kommunen og på fylket.

Godt val!!

2. september 2011

Livssynsnøytralt samfunn?

Eg sett spørjeteikn bak ordet, fordi eg tvilar på om det er mogeleg. Og endå meir tvilar eg på om det er ønskjeleg. Likevel kan det synest som at det er eit mål for enkelte, både privatpersonar, organisasjonar og politiske parti.

Eg trur «folk flest» vil ha eit minimum av opplæring i den kristne kulturarven vi har i landet, og at kristendommen si særstilling framleis skal vise att i samfunnet. Vi hugsar vel alle det folkelege aksjonen «Nok er nok» som vart starta av Linda Austvik som ein spontan protest på at det ikkje skulle vere lov å synge kristent bordvers på skulen lenger. Reaksjonen var så sterk at SV-Djupedal  og regjeringa måtte gå tilbake på det. I vårt heimlege fylkesting hadde vi tilsvarande oppvisning frå SV som gjorde framlegg om at Fylkestinget ikkje lenger skulle sygde fedrelandssalmen ved opning og slutt av tingseta. Ap-ar Tor Bremer, som då var varaordførar og no sitt i stortingets utdanningskomite, var ikkje stort betre;  for han nytta høvet til å boikotte tradisjonen ein gong han leia møtet. Småting, seier du kanskje. Ja. Men det er sterke symbol-verkemiddel.

I etterkant av dei tragiske terrorhandlingane i sommar, har både kristne og humanistiske verdiar vore svært viktige i arbeidet med å bearbeide sjokket og sorga. Verdiane har ført oss saman som folk. Dei var i ryggmargen, og gav oss eit register å spele på i møte med kvarandre. Tenk så viktig det er for landet vårt å ha det slik. Nokon skulda kyrkja for å ville ta styringa på markeringane etterpå. Men det viser seg at dei var svært forsiktige med å gjere det.  Og på første valdebatten i fjernsynet i haust, så var det SV-representanten som aller mest tok fram det fantastiske der både presten og imamen hadde vore saman i kyrkja i ei gravferd.

Likevel, brevet undervisningsminister Kristin Halvorsen har sendt til alle kommunar om korleis skulane skulle markere 22/8 ved oppstart av skuleåret, viser at dette ikkje har nådd inn. Brevet opnar med å sitere frå skulen sin formålsparagraf som seier ein bygger på kristne og humanistiske verdiar. Deretter at ein må legge til rette på ein måte som er naturleg lokalt, også avhengig av om nokon var nært berørt av tragedien.  Men så kjem det med tydeleg pålegg: Minnestunden må uansett være for alle og dermed livssynsnøytral. For det første avslører dette utruleg lite tiltru til den enkelte rektor, men dinest at ein ikkje har skjønt kva som rørte seg hos det norske folk. Det er neppe tilfeldig at rosehavet vart lagt utanfor Domkyrkja, og ikkje på Yungstorget.

Etter å ha lese Vårt Land sitt intervju med den nye leiaren i Oslo AUF, Vegard Grøslie Wennesland, vart dette endå meir alvorleg for meg. Han fortel korleis han låg i skjul under ei seng på Utøya og prøvde å hugse Fader Vår. Og kor glad han var då han klarte heile bøna. Har vi som samfunn lov å ta vekk dette frå borna våre? Og om vi har lov, er det klokt? Eg meiner sjølvsagt nei. Livssynsnøytralitet er ein bløff. Kunnskap er av det gode, og at eit samfunn bygd på kristne verdiar også formidlar desse, bør vere sjølvsagt!