26. juni 2011

Sykkelstativ på bussen

KrF vil gjere det enklare for folk å sykle. Folkehelse og miljø er gode grunnar kvar for seg og i lag.
Gang- og sykkelvegar og breie "skuldrer" på nye vegar er viktige grep for å gjere sykling enklare, tryggare og meir attraktivt. Folkehelse og miljø er gode grunnar kvar for seg.
Men også sykkelstativ på bussane er viktig! Både fordi vi har mange tunnelar der det ikkje er lov å sykle. Men også fordi det kanskje er for langt å sykle både til og frå jobb. Men supert den eine vegen. Og også fordi vi ønskjer å legge til rette for meir sykkelturisme.
NRK hadde eit innslag om at dei hadde fått dette godt til i Oppland. Dette må vi klare også i Sogn og Fjordane. Så fylkeskommune, Firda billag, Fjord1 og Nettbuss; oppfordringa er gitt. KrF følgjer opp saka.
Og PS; desse flotte sykkelstativa bak på bussen er faktisk laga i Stryn!!

20. juni 2011

Integrering i praksis

Det kan sjå ut som at berre ein får vekk kontantstøtta, så er integreringa berga... Det er å bruke vikarierande argument.
Men her kjem ei sak som handlar om integrering i praksis:

Når innvandrarar kjem til landet, så er det eit mål at dei skal lære norsk. Dei får derfor gratis opplæring i norsk og samfunnsfag. Fleire kommunar går gjerne saman om opplæring, noko som fører til reiseveg for innvandrarane. Offentleg transport er ikkje veldig godt utbygd i fylket vårt, og der det går td buss, så har det ein ganske høg pris. Vi har kompensert det med rabattkort for enkelte grupper. Td. studentane. Dei får enten eit månadskort med 40% rabatt eller dei får 25% rabatt på enkelt-reiser mot å vise "studentbevis".

Det er bustadkommunen som får integreringstilskot for den enkelte innvandrar. Det skal dekke norskopplæring. Eg meiner dette tilskotet også må riggast slik at det tar høgde for skyssutgifter, der det er naudsynt.

For viss vi skal ha integrering som mål, og er samde om at det å lære norsk og samfunnskunnskap er viktig, så må vi syte for at reisekostnader ikkje vert eit hinder for å nå målet. Vi veit også at dette ikkje er ei kjøpesterk gruppe. Tvert om ligg dei høgt på statestikken når ein måler fattigdom.

Eg vil ta denne saka opp med KrF, med tanke på å få gjennomslag for at reise til norskopplæringa vert kostnadsrekna inn i det kommunale integreringstilskotet.

I samferdsleutvalet i fylket skal vi handsame ei sak der instillinga til å gje rabattar på bussar for desse "studentane" er negativ. Eg skjønar det ut frå at det ikkje er fylket sitt ansvar. Men ein må no kunne gje studentbevis, slik at kommunane, der dei faktisk er inne og dekkar desse utgiftene, får denne rabatten.
Det prinsippielle spørsmålet er kanskje; er dei studentar eller ikkje? Eg vil meine dei er, og at dei derfor må likebehandlast med norske studentar for den tida studiet gjeld. Lærestadane må derfor utferde "studentbevis" til dei det gjeld, slik at dei får del i 25% -rabatten dei har rett på.

12. juni 2011

Verdi-dilemma heile vegen

Like sidan Adam og Eva var på epleslang og åt av kunnskapens tre, har vi vore utfordra på etiske dilemma. Vi søker kunnskap, noko som i seg sjølv er bra. Samtidig vil kunnskapen alltid ha ei utfordrande bakside ved å reise spørsmål om kva som er rett og gale.
Kva er grunnleggande verdiar i eit samfunn? Kvar går grensa for kor tid ein trår over desse?

For meg er dette viktige polititske spørsmål. Og det var slike spørsmål om ”liv og død” som gjorde at eg valde å bli politisk aktiv i Kristeleg Folkeparti. Ikkje fordi partiet har ”kristeleg” i namnet, men fordi det med rot i nokre verdiar som for meg er viktig, prøver å stake ut ei rettesnor for kva samfunnet kan godta i grunnleggande spørsmål om menneskeverdet.

Mitt engasjement vart vekt av den vanskelege abortsaka, og kvinnerørsla som gjekk på barrikadane med å kalle eit påbegynt liv for ein celleklump som ikkje skulle ha nokon rettar på eigne vegne. Eg såg på meg sjølv som feminist, men fekk ikkje lov til å vere det. Fordi synet mitt på menneskeverd var knytt til at livet vert til ved unnfangelse, og at det derfor ikkje kan vere opp til berre eit anna menneske å bestemme om det skal få leve. Eg såg tvert om på det å sette kvinna til ansvar for slike avgjerder åleine var eit nytt overgrep frå menn og samfunn for å vri seg unna vanskelege val. Men vi har abortlova, og knapt nokon andre enn KrF tar til orde mot ho, eller prøver å finne avbøtande tiltak. Eg meiner barnet i mors liv er eit menneske, og derfor burde hatt eit grunnlovsfesta rettsvern.

Men utviklinga er vel heller andre vegen. Samfunnet vil legge til rette for at ein kan bruke kunnskapen for å forske på ufødt liv. Det kan vere gode grunnar i utgangspunktet, og det vert alltid vist til at ein kan spare liv; ved tidleg screening av foster, ved blodprøvar for å avsløre framtidige sjukdomar. Men resultatet kan vi lese frå land som er komne lengre enn oss; det fører til hyppigare abortar av foster med påvisbare sjukdomar. Til no er det vel FrP og Ap som vil tilby tidleg ultralyd og forlenge 12 vekers fristen for abort.

Eit anna verdi-spørsmål er surrogati. Det reiser etiske spørsmål på fleire plan. Både i fht barns rett til å kjenne biologisk far og mor. Og i fht å kunne leige ei eit menneske med ei livmor. Marknaden, som ofte er etisk blind, vil føre til at rike folk utnyttar fattige. Og så prøver vi sjølvsagt å bortforklare det med frivillighet, betaling med meir. Det blir korkje penare eller betre av den grunn.

Også i andre enden av livet er det store etiske dilemma. Til no har berre FrP programfesta at dei vil gjere det lovleg med aktiv dødshjelp. Og etter å ikkje ha fått venta applaus hos veljarane, har dei no sagt at det var eit ”arbeidsuhell”. Men det blir eit spørsmål vi må ta stilling til. Og etterkvart som det vert fleire sjuke eldre og færre til å pleie dei, så vil det ikkje forundre meg om argumentasjonen for dødshjelp vert pussa støv av. Sosialismens ånd som sett grupper og ”fellesskap” framfor enkeltmennesket finn saman med liberalismens og individualismens ånd; Det er ein rett å få bestemme over eige liv. Argumentasjonen er den samme som på aborttilhengarane sine banner på 70-talet. Kva er anleis?



Spørsmålet er ”Kva er då eit menneske?” Og det er her eg etterlyser politikarane sine verdigrunnlag, og prinsippielle tankar ut av det. Og korleis dette materialiserer seg i praktisk politikk som gjeld kvardagen vår.