30. desember 2010

Fridom til å tru og å leve ut trua

Ei av dei store utfordringane i samfunnet framover vert trusfridom. Vi har hatt mange debattar om ytringsfridom. Og då er alle på vakt, både eliten og mannen i gata. Ytringsfridomen er ”heilag”. Eg er glad det er ein ryggmargsrefleks hos dei fleste. Fordi eit demokratisk samfunn er avhengig av opne debattar og kritiske spørsmål.



Men eg er veldig undrande til at trusfridomen ikkje er like respektert. Og her er ikkje akkurat deler av det politiske systemet (eller media) plaga av ryggmargs-refleks. Den sittande regjeringa har vel meir ein refleks på å ville kontrollere dei ulike trussamfunna. Vi såg det i saka om tilskot til frivillige organisasjonar. Dei som ikkje flagga ”rett” syn (ref. homofili/Frelsesarmeen) skulle heller ikkje få av staten sine pengar. Det var omgjort, heldigvis. Sameleis ser ein at regjeringa (-r) gong på gong har ”overstyrt” kyrkja i val av øvste leiar, biskopen. Endåtil kvar preses skulle vere lokalisert, vart ei sak for regjeringa. Og det er ein stor iver frå mange politiske parti og enkeltpolitikarar for å legge premissar for kva kyrkja skal forkynne.



Også i KrF er det medlemer som etterlyser større politisk vilje til å skulle ”sette kyrkja på plass”. Sjølv om Noreg har ei såkalla statskyrkje, så er det viktig å vere medviten på at kyrkja er eit trussamfunn. Og eit trussamfunn skal styrast av seg sjølv og ikkje av folk som er valde til andre oppgåver. ”Ja, men det er så få som stemmer ved soknerådsval, så det er ikkje demokratisk nok” sa den raudgrøne regjeringa og bestemte noko anna enn dei folkevalde i kyrkja hadde gjort. Var det meir demokratisk?

Sp meiner å vere ein sterk forsvarar av folkekyrkja, men er tydelegvis livredd for at viss ho slepp fri frå staten, så vert ho ikkje den kyrkja dei ønskjer ho skal vere. Det er nok å vise til kommentarar som kom frå sentrale partifolk rundt Gelius-saka, samt døma ovanfor.



FrP prøver å skape eit inntrykk av at dei er for trusfridom, medan dei i reell politikk ikkje meiner det for skal gjelde for alle. Td. skal alle kristne ha ein rett til å starte friskule (for så vidt alle, uavhengig av om det er ”non-profit”), men ikkje muslimane. Der meiner dei spørsmålet om integrering er viktigare enn både trusfridom og foreldrerett og alle andre prinsipp om likeverd og likebehandling. Liberalisme kan det vel knapt kallast?

Det må vere litt småekkelt for SV og Ap at det er FrP dei finn saman med i slike saker. (Oslo)

Dei vil sjølvsagt hevde at arumentasjonen deira er anleis. Dei er prinsipielt imot friskular. Tja. Er dei det? Dei har jo skrive under eit forlik om skulepolitikk med KrF, som gjev rett til friskular ut frå religion eller alternativ pedagogikk.



Somme vil også forby misjonering, eller gateevangelisering. Eg hugsar ei sak frå Oslo, der vakne lokale politikarar oppdaga eit reglement som la ned forbod mot slikt i det offentlege rom. Då kan ein ikkje lenger pårope seg at ein er for trusfridom. For trusfridom er ikkje berre retten til å tru på sitt ”lønnkammer”. Det er retten til å praktisere trua si. Og i det så ligg det også å kunne fortelje andre om ho, bere symbol for ho, ha Gudshus og samlingar.



Så hender det av og til at trua vert unnskyldning for ekstreme handlingar. Det må sjølvsagt avgrensast. Men det er ikkje det denne kommentaren handlar om.

19. desember 2010

Etter Gulen-budsjettet 2011

Det vart eit godt budsjett for Gulen. Komunestyret er einige om mykje. Men nokre saker er vi uamde om. Det er både rett og rimeleg, når 5 ulike politiske parti er representert. Eg vil kommentere nokre av sakene:

Senterpartiet meiner andre driv uverdig eldrepolitikk når vi vil ta vekk faste nattevakter på bu- og omsorgssentra. Fleirtalet vil opprette ambulerande nattevakt, som gjev tilbod til dei som har vedtak om tilsyn på natt, og som ikkje bur på sjukeheimen. Sp bil ha nattevakt på Byrknes og sovande nattevakt i Brekke. Ein kan lure på kva som er minst eller mest verdig når ein ser at Sp vil finansiere nattevaktene sine med å ta vekk 3 stillingar og 4 plassar frå sjukeheimen. Mindre til dei sjukaste til fordel for dei "relativt" friske eldre.

Høgre seier i avisene at dei er redd høg rente, og at dei derfor ikkje vil investere så mykje som andre. Det dei ikkje vil er å bygge 3 nye omsorgsleiligheter på Dalsøyra, bruke pengar på kommunale byggefelt / gjennomgangsbustader og på Gulatinget. Det dei vil, og har fremma framlegg om, er badeanlegg i Sløvåg, rehabiliteringssenter knytt til dette og bustader for brukarar med særlege behov, også det knytt til badeanlegget. Dei to siste er berre tekstlege føringar, ikkje avsett pengar til i økonomiplanen. Reknar dei med at private skal bygge? Eller...viss ikkje så vil dei nok minst investere like mykje som andre.

28. november 2010

Må vi velje?

Om ei veke skal "alle" lokalsjukehusforkjemparane samlast til demonstrasjon framfor Stortinget. Eg skjønar at dei er frustrerte. Fordi dei ser for seg situasjonar der minutta tel. Dei veit kva dei har. Og dei kjempar for gode arbeidsplassar.
I kampen for lokalsjukehusa og beredskapen, så er det bilete av den gravide, eller den nyfødde som blir mest brukt. Fordi det rører oss mest. Og kanskje også fordi det har litt kvinnekamp i seg, og slik kan virke mobiliserande. Eg skjønar dette og.

Men korfor er det så lett å sjå mor og baby-biletet, og så vanskeleg å sjå mor og tenårings-biletet? Tenåringen som har fått rusproblem, og den fortvila mora som må konstatere at det ikkje er behandlingsplass?
Det skal ideelt ikkje vere motsetningar mellom dette. Men så lenge det ikkje er midlar til å prioitere begge deler, så er det det. Er fødeavdelinga viktigare enn rusposten? Rusposten på Eid står tom. Er det pengemangel eller anna som gjer det? Det er ikkje fordi det ikkje er trong for han, etter kva eg skjønar.

Eg er einig i at det er regjeringa som har ansvaret for sjukehusa våre, og at det er dei som no må avklare kva som må til for at eit lokalsjukehus skal kallast eit lokalsjukehus. Men viss vi må prioritere, så må vi ikkje gløyme den gruppa som ikkje så lett stiller i demonstrasjonstog. Det kan vere like tøft å vere mor til ein rusavhengig ungdom som mor i barsel.

21. november 2010

Unge uføre skal redde landet

Regjeringa har visst planar om å kutte i uførepensjonen til unge uføre. 35 000,- kroner i året. Av ei inntekt på ca. 120 000,-. Og har vedkomande barn, så skal det kuttast i ekstrastønaden også med 23 000,-. Er det slik dei vil rydde ut fattigdomen?
Det kan vere ei utfordring for samfunnet viss trygdeytingane er så gode at folk ikkje har økonomiske gulrøtter for å kome ut i arbeidslivet. Men eg vil tru det er svært få som er på uføretrygd som ikkje kunne tenkt seg eit tilrettelagd arbeid. Men kva skjer då? Den samme regjeringa har kutta i støtte til tilrettelegging av denne typen arbeidsplassar.

No er dette ein lekkasje av eit notat som NRK har fått tak i. Regjeringa bør fortast mogeleg tenkje seg om. Dei kan ikkje ta innsparingane hos dei som treng samfunnet sitt sikkerhetsnett mest. Det er uverdig.

16. november 2010

Nye nasjonale kulturbygg

Det skal byggast eit nytt, stort, flott og dyrt nasjonalt kulturbygg i Oslo! Det blir sikkert veldig bra.
I Gulen og Sogn og Fjordane skal vi også bygge eit flott nasjonalt kulturbygg! Det skal vise fram stolt historie om utviklinga av rettssamfunnet og demokratiet vårt. Det skal gje Gulatinget sin fortente plass på den nasjonale og internasjonale scene!
Eg har lurt på om alle pengane til eit nytt nasjonalmuseum i Oslo vil gjere det vansklegare å få staten med på å bygge på Gulatinget.
Men eg har kome fram til at det er tvert om. For korleis kan regjeringa forsvare eit nytt stort bygg i Oslo, viss dei ikkje samstundes har råd til eit bygg i Gulen som skal romme noko så viktig som demokratiet sin framvekst og framtid?

14. november 2010

E 39

VG har ei sak i dag om at E 39 gjennom Sogn og Fjordane er kåra til den verste vegen i landet. Saka er attgjeven på NRK. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7381215

Dette forundrar ikkje oss som køyrer denne stamvegen ofte. 2,5 mrd ligg inne til utbetring i inneværande transportplan, men det er berre halvparten av det som trengs.
Det er eit krav at E 39 gjennom Sogn og Fjordane får samme standard som vegen har i andre fylker. Både for oss som bur langs vegen og også for dei som nyttar han som den livsåra han er frå sør til nord på Vestlandet. Ein region med svært mykje verdiskaping, og varer som skal til og frå verksemder og marknad.

I lys av denne "kåringa" så vert samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa si klare avvising av å delta i ei samfunnspakke på Kystvegen sett i eit lite flatterande lys. Ho meiner at skal det kome statlege ekstramidlar til 45-minuttsregionen, så skal fylket sjølv seie at dei skal takast frå td. E 39. Dette går ikkje, Kleppa. Og det veit du!
Men eg hadde forventa at regjeringa, som seier dei har syn både for industriarbeidsplassar og distrikt, hadde vore villige til å sjå på ei statleg regionpakke som kopla desse to områda, og som saman med lokal innsats både med bompengar og fylkesløyvingar, kunne gje ei samferdsleløysing som ga framtidstru.
eller er det slik at den raudgrøne regjeringa ikkje har verktøy i verktøykassa? I så fall er det på tide å sleppe til andre.

10. november 2010

Er det forskjell på Liv Signe og Erna?

Til no har eg meint at det har vore stor skilnad på måten Erna Solberg (H) og Liv Signe Navarsete (Sp) har opptrådd på som kommunalministrar.
Særleg har retorikken vore ulik. Liv Signe forfektar lokalt sjølvstyre, snakkar om betre kommuneøkonomi og har mange "festtalar". Erna krevde effektivitet, samarbeid eller samanslåing.
Eg har vore ordførar under begge regima. Det er like vanskeleg å få pengane til å strekke til under dei raudgrøne som under Sentrum-Høgre. 2006 var eit "unntaks-år". Noverande regjering har kunne brukt økonomi som smurning i ei finanskrise. Sentrum-H måtte knipe att pengepungen for ikkje å sette næringslivet på spel i økonomiske tider med høg rente og krone. No ser vi at dei raudgrøne brukar same argumenta. Økonomien sine lover er ikkje forandra. Det berre ser anleis ut om ein er i posisjon eller opposisjon.

Og no har for syne meg Liv signe begynt med same retorikken om at dersom kommunane må kutte, så kan dei takke seg sjølve. For då har dei levd over evne. Den er for dryg!
Dei ulike statsrådane i regjeringa seier freidig at deira satsingar er lagt inn i ramma. Det er berre å ta dei lokale politikarane viss det ikkje blir utført. Endå til statsministeren seier det om pengar til den vedtekne avtalen om Verdighet i eldreomsorga. Endå ein soleklar del av avtalen mellom regjeringa og KrF/V var at det skulle følgje ekstra pengar med til kommunane.

Eg forventar at regjeringa er ærleg på kva dei har utstyrt kommunane med av pengar til å oppfylle alle lovnadane dei har gjort.

27. oktober 2010

SFO, Gud og FrP

Overskrifta tyder på ei "salig" røre. Og det er det.
Bente Thorsen, FrP, seier til Vårt Land at ho meiner det går på trusfridomen laust dersom kyrkja ikkje skal få drive trusopplæring i skulefritidsordninga (SFO). Det er lett å vere einig. Det er berre det at FrP stemte i si tid MOT heile trusopplæringsreforma, og fremma følgjande framlegg: "Dåpsopplæring skal ikke gjennomføres i skolens eller skolefritidsordningens åpningstid".
I tilleg fremma FrP foramlegg om å ta vekk adgangen til å ha konfirmasjonsundervisning i skulen sine lokaler, slik ein kan etter kyrkjelova §36.
I motsetning til FrP så ønskjer KrF trusopplæring av frivillige organisasjonar / kyrkja velkommen i SFO, på samme måte som vi ønskjer at andre frivillige lag og organisasjonar kan tilby aktivitetar i SFO. Dette er heller ikkje eit brot med gjeldande stortingsvedtak, sjølv om enkelte vil framstille det slik.

Men som vanleg; FrP seier noko, men har beviseleg stemt for noko anna. Kva meiner dei eigentleg?

22. oktober 2010

Verdig eldreomsorg

KrF og V forhandla fram eit forlik med regjeringspartia Ap, SV og Sp om ein "Verdighetsgaranti for eldreomsorga". Det var ein klar premiss i avtalen at kommunane skulle tilførast meir pengar til denne viktige oppgåva.
No har regjeringa svara: Verdighetsgarantien er innført, men det er ikkje med meir ekstrapengar enn den veksten som allereie er lagt inn i budsjettet. For Gulen kommune sitt vedkommande er dette ein vekst på 1,8%, noko som er langt mindre enn løns- og prisvekst, og som derfor betyr kutt.
Dette er LOVNADSBROT frå regjeringa. Noko som også vert sagt frå tidlegare helseminister Bjarne Håkon Hansen som var med og forhandla fram avtalen.

Det er ulike meiningar om kva som er ei verdig eldreomsorg. Her i Gulen er det mange som meiner det er uverdig å flytte folk frå heimane sine, eller bu- og omsorgssentra, når det treng så mykje tilsyn at det også krev nattevakt.
Det er ei sterk oppfatning av at bu- og omsorgssentra er eit heildøgns omsorgstilbod, som ein gammaldags aldersheim, eller ei lettare form for sjukeheim. Slik er det ikkje. Ei leilighet på bu- og omsorgssenter er å sjå på som eigen bustad. Og dei hjelpetenestene ein får der skal det vere vedtak på, nett som om ein bur i "heimehuset". Kva er då vitsen med å flytte på omsorgssenteret, spør nokre. Det kan vere at ein får naboar, og at ein lettare kan delta på sosiale tilstelningar. Men kanskje aller mest at ein får ei tilrettlagt leilighet, med alt på eit golv. For kommunen er det også ein gevinst i at folk som treng relativt mykje besøk frå heimesjukepleia bur litt samla og sentralt. Slik sett er bu- og omsorgssentra til glede både for tenesteytar og mottakar.
Men det betyr ikkje at den som vel å bu i heimen sin skal få mindre tenester av kommunen. Dei har sine rettar etter lova, nett som andre. Eg er derfor litt undrande over organisasjonar og enkeltmenneske sitt sterke engasjement for nattevakt på omsorgssentra og likesæla deira til andre brukarar sine behov. Det er nemleg ikkje alltid slik at dei som til ei kvar tid bur på omsorgssentra er mest omsorgstrengande.
Eg meiner derfor at kommunen må prøve å finne ei form for "nattpatrulje" som kan reise innom til dei som etter fagleg vurdering treng tilsyn på natt, og som ikkje får plass på sjukeheimen. Det vil vere ei ordning som gjev likebehandling, og som vil skape tryggleik for fleire. Og eg trur også det må imøtekome kravet til verdig eldreomsorg også frå dei som hevdar kommunen ikkje har det pr i dag. Det er i alle fall ikkje "verdig" å tilby ulike tenester til innbyggarane, alt etter om dei har fått leige omsorgsbustad eller ikkje.
Også nattpatrulje, eller ambulerande nattevakt, vil koste pengar. KrF har bede om (og fått kommunestyret med på) å få det utgreidd til budsjetthandsaminga. Eg håpar vi finn plass til det i budsjettet. Men eg er på ingen måte sikker. Det hadde i alle fall vore enklare viss Sp, SV og Ap-regjeringa holdt heile avtalen og kom med pengane som skulle til.

19. oktober 2010

Økomat krev kunnskap

I Aurland ligg det ein eineståande jordbruksskule. Der lærer dei om økologisk landbruk. Dei har bra med elevar, frå heile landet. Og linja er ei såkalla "landslinje". Dvs. at fylket får tilskot frå staten til linja, men mindre enn det ho kostar, og berre for eit år i slengen.
No mådet, slik det må på ein gard, investerast i nye bygningar. Dei gamle er svært nedslitne. Men i ein situasjon der Sogn og Fjordane må kutte 10 mill innan vidaregåande skule, og det er fleste elevar frå andre fylker som nyttar skulen, så kan ikkje fylket prioritere dette med dei usikre og lite langsiktige rammene som er.
På fylkestinget i dag var det skarp kritikk, også frå det raudgrøne fleirtalet, mot den raudgrøne regjeringa for at dei ikkje gjer noko i denne saka. KrF støttar denne kritikken. Regjeringa har som uttalt mål at økologisk landbruk skal stå for 15% av landbruksproduksjonen. Då må dei klare å sikre økonomien til den einaste skulen med utdanning innan økologisk landbruk.

Spent på om dei meiner noko med fine ord og øko-satsing. SV har ministeren. Tor Bremer frå Sogn sitt i "rette" komiteen...

12. oktober 2010

SV utan etikk om abort?

Inga Marte Torkilsen (SV) meiner KrF er hyklerisk som er mot at abortpillen skal bli lettare tilgjengeleg.

For meg var synet på eit menneskeliv, som skapt av Gud og ukrenkeleg frå naturleg unnfanging og ti naturleg død, veldig viktig for val av politisk parti. Dette er ei av dei få sakene der eg meiner det ikkje går an å "forhandle" om. Men fleirtalet på Stortinget har sagt at vi skal ha abort, og at det er kvinna åleine som skal ha ansvaret for ja eller nei til livet. Det KrF kan gjere då, i tillegg til å ta opp att saka ein gong i perioden, er å finne fram til ordningar som gjer det enklare for kvinna til å velje livet for barnet. (For det står sjølvsagt fast for KrF at abort ikkje er rett.) Og det prøver vi på, både med økonomiske og andre ordningar. Td. er det viktig å gjere eingongsstønaden ved fødsel større. KrF foreslår tredobling. Men kva med SV? De er i regjering, og kan vere med å få til denne typen ordningar. Syns de det er greiare å tilby abortpille, og spare dei pengane? Og de meiner andre er hykleriske??

Abortpille vil framleis vere å avbryte eit svangerskap. Eg meiner det er viktig å sikre den gravide rådgjeving. Vi reagerer alle ulikt. Nokon får ikkje trøbbel med avgjerda i det heile, medan andre sitt att med store psykiske vanskar. Samfunnet har eit ansvar for desse oggså. Og ein veit ikkje på førehand kven det gjeld.
Så det er nok meir omsorg for kvinna enn ønskjet om å gjere aborten så vanskeleg som mogeleg, som er beveggrunnen til KrF. Og det er ufint av ein politisk motstandar å kalle det hykling.

11. oktober 2010

Sentrumspartiet KrF

Strategiutvalet seier at for eit sentrumsparti så er det like naturleg å samarbeide med Ap som med Høgre. Det er kvar vi får mest att av vår politikk og våre saker som må avgjere. Det er vel logisk?

Avisene tolkar dette som "opnar for Ap". Og forsåvidt kan eg forstå den overskrifta, fordi vi ikkje har hatt eit formalisert samarbeid i regjering med Ap nokon gong. Medan vi har hatt det med Høgre.
Reaksjonane frå nokre er svært positive, frå andre svært negative. Men det er viktig å merke seg den viktige presiseringa; "der vi får mest att av eigen politikk."

Eg kan skjønne at enkelte reagerer på eit samarbeid med Ap utfrå at dei er svært sentralstyrte, og at dei gjennom regjeringsposisjon har leda an mot verdikonservative skaer og for ei sekularisering av samfunnet. Eg trur at Ap, tilliks med KrF, spriker mykje i desse sakene. Og saman med SV, så kjem venstresida i Ap sterkare til sin rett. Eg vil også vere tydeleg på at dette er saker der KrF må ha gjennomslag, dersom ein skal ha eit tettare samarbeid med Ap.

Men vi må også hugse at sjølv om Høgre er verdikonservativt på mange måtar, så har dei ikje vore einige med oss i viktige saker som td. abortlova og ekteskapslova.

3. oktober 2010

KrF fekk gjennomslag for trafikktrygging

Trygge skulevegar er viktig. KrF er særleg oppteken av det, og har det som ei viktig målsetjing for Barnas Transportplan.
På siste møte i samferdselsutvalet fremma KrF framlegg om ein auke på 1,4 mill (til 5 mill) på posten Trafikktryggingsmidlar. Det er det som før heitte Aksjon skuleveg, og som er ein ein sum kommunane kan søke spleisemidlar på til å utbetre skulevegar. Slik sett er dette viktige pengar, som saman med kommunale midlar, gjev gode resultat. Alle parti, med unntak av FrP, støtta KrF sitt framlegg.
I Finansutvalet fekk vi også støtte. Så eg reknar med at dette er på plass i endeleg fylkesbudsjett i desember.

Hurra! Dette betyr tryggare skulevegar. Småpengar? Tja. Betyr i alle fall mykje for born og foreldre rundt om. Så det er livsviktig og relevant politikk. KrF-politikk.

26. september 2010

Omsorgssenter for alle

Tidlegare heitte bu- og omsorgssentra i Gulen "eldresenter". Og det var stort sett med tanke på eldre brukarar dei vart bygde. Omsorgssentra våre er ei samling av enkelt-leiligheter. Samstundes er der felles-stove og kjøkken. Namna vart endra fordi det kom fleire brukarar, også yngre, med behov for omsorgsleilighet. Gulen kommune har relativt høg dekning med denne typen leiligheter, og valde derfor å bruke av dei vi hadde framfor å bygge nye.

På Dalsøyra har det vekt harme i bygda at vi vil bruke nokre av leilighetene til brukarar med særskilde behov. Det er også planar om å bygge to nye leiligheter knytt til senteret.
Kommunestyret har gjort vedtak om saka og bruken av leilighetane. Det kom inn fleire brev frå bygda (ma. bygdekvinnelaget og saniteten). Det førte til at formannskapet før sommaren diskuterte saka på nytt, fekk ein ny gjennomgang frå administrasjonen om behovet for leiligheter for brukarar med særskilde behov, og bestemte at ein ikkje skulle ta opp att saka.
Dette var Høgre også med på. Derfor er eg ganske overraska over at dette partiet, ved leiaren i Hovedutval for omsorg, no går ut i media og vil ha saka tatt opp att. Dei hevdar det er komne nye opplysningar i saka. Det er det ikkje. I alle fall ikkje det eg som ordførar kjenner til.

Det NYE i saka er at etter at formannskapet valde å halde fast på tidlegare vedtak (samrøystes inkl. Høgre), så har to brukarar flytta inn. Det er uansvarleg å endre vedtaket no. Vi kan ikkje gjere desse brukarane til kasteballar i eit populistisk oppspel til valkampen, slik det ser ut til at Høgre vil.

Gulen kommune må ha husvære å tilby denne brukargruppa. Vi har vedteke at det tilbodet skal vi gje på Dalsøyra. Ein brukar har fått medhald i at vedkomande skal få bu i eigen bustad og få heildøgns-tenestene sine der. Det må sjølvsagt gjelde det samme for andre. Men for dei som ønskjer å leige leilighet i eit bufellesskap, så må vi ha eit tilbod. Å knyte dette til eit bu- og omsorgssenter vil gje ei fleksibel løysing. For vi kan ikkje forvente at foreldre til små born allereie no kan vite kva tilbod dei ønskjer for borna sine når dei blir større. Også desse brukarane er frie til å flytte mellom kommunar og å gjere eigne val.

Og kva er eigentleg så ille med at Dalsøyra bu- og omsorgssenter vert brukt til fleire enn eldre?
Ein stor gevinst for bebuarane vert i alle fall at det vert nattevakt på bygget. Det vert også frigjort 3 leiligheter i eit hus i nærleiken av bu- og omsorgssenteret. Desse kan også nyttast av mennesker med trong for omsorgsleilighet.

Det er viktig å hugse at bu- og omsorgssentra i utgangspunktet er ei samling av enkle leiligheter. Ikkje ein sjukeheim. Dei som bur her skal, tilliks med dei som bur i heimehuset sitt, ha krav på kommunale tenester i samsvar med enkeltvedtak.

20. september 2010

Minister på Fedje

Kva i alle dagar skulle kyst- og fiskeriministeren på Fedje i dag, når ho ikkje kunne vere meir konkret på hevinga av U-båten???

Er dette ein ledd i Ap sin strategi for å bygge seg opp på Vestlandet?
Eg hadde venta at Lisbeth Iversen og den raudgrøne regjeringa hadde gode nyhende då dei bestemte seg for å besøke Fedje. Men nei. Berre for å seie at "vi jobber med saken" og at dette er vanskeleg.

Som ordførar i nabokommunen er eg skuffa. Vi vil ha handling og vi vil ha Ubåten heva og kvikksølvet trygt vekk frå "matfatet" vårt.

17. september 2010

Legevakt-forviklingar

Gulen kommune har for to år sidan spurd Nordhordland om å få vere med i felles legevakt. Dette er eit vertskommunesamarbeid mellom kommunane, der Lindås er vertskommune.
Rådmannen i Lindås har tilrådd at Gulen kommune ikkje får vere med i samarbeidet. Fordi det er for store avstandar, og for stor arbeidsbelastning i legevakta allereie.

Gulen kommune har også søkt om å få bli ein del av Helse Bergen, og å ta del i arbeidet rundt samhandlingsreformen sørover. (11-10 rett nok, men eit fleirtal er eit fleirtal!)

Regionrådet i Nordhordland hadde saka opp i dag. Der vart det bestemt å avvente svaret frå Helse Vest først. Men der var også ei politisk vilje til å finne løysing. Men, det er altså Lindås kommune som har nøkkelen, og nøkkelen kan utløyse dyrare legevakt for alle kommunane..

Eg formidla at det har gått lang tid sidan vi søkte, og at det ikkje har kome avklaringar, trass tilbakevendande spørsmål. Det er vesentleg for Gulen å få på plass ei legevaktordning i nær framtid!
Eg hadde håpa at Regionrådet hadde skore i gjennom i dag.

9. september 2010

Kor mange takstar skal huset ha?

I desse dagar får alle husstandar brev om å måle opp bustadane sine, slik at likningstaksten skal reknast ut på nytt. Etter kva eg skjønar er dette ein "sjablong-takst", og det er marknadsverdi som skal leggast til grunn.
Alle kommunar med eigedomsskatt har også målt opp og fått sett ein takst på husa.

Mitt enkle spørsmål er: Burde ikkje stat og kommune samordna seg slik at det vart ein takst å forholde seg til? Det trong ikkje gå ut over kommunane sin fridom til å setje fast eigedomsskatten, slik eg ser det.
Det ville spart byråkrati og offentlege utgifter. Og det ville truleg også vore enklare for den enkelte innbyggar å forholde seg til ein takst.

Kva meiner finanskomiteen eller finansministeren om det? Eller Kommunenes Sentralforbund?

11. august 2010

Oppskrift for "drop outs"?

Kunne du tenkt deg å flytte kvart år? Bryte opp vennskap, vanar og miljø?
Nokre ungdomar i den vidaregåande skulen må det.
Ungdom i alderen 16 til 19 år er i ei brytingstid. Det er ei viktig og utfordrande tid for dei fleste. Vennskap for livet blir til, viktige erfaringar blir gjort. Likevel er søkesystemet for vidaregåande skule slik at du må søke på skulen kvart år. Og du må konkurrere på karakterar for å kome inn. Enkelte opplever derfor at elevar frå andre skular kjem før dei i køen , og at dei med dårlegast karakterar dermed må flytte skule mot sin vilje.
Det treng ikkje vere svake elevar det er snakk om, men det er nærliggande å tru at det ikkje er dei mest ressursterke, eller såkalla skuleflinke, som må flytte.
I tillegg til oppbrotne vennskap og miljø, så kjem det også at du må skifte fagfolka rundt deg. Dei som kjenner deg, vert erstatta av nye som skal lære deg og din situasjon å kjenne. Og som elev skal du få tillit til nye vaksen- og fagpersonar.

KrF tek opp denne saka, både med eigen fylkeskommune og med Dagrunn Eriksen som er KrF sitt medlem i undervisningskomiteen på Stortinget. Vi vil ha tilbake ordninga som var slik at du søkte på grunnkurset, så på vg1 og vg2 samla. Dei private skulane har ei anna ordning; Der er ein sikra plass vidare viss ein står på eksamen.

KrF er oppteken av å rydde vekk grunnar for at folk droppar ut av vidaregåande. Dette kan vere eit hinder. Kanskje gjeld det ikkje mange i kvart kull, men desto enklare må det vere å få gjort noko med det.

8. august 2010

Dialog

Regjeringa ønskjer dialog om mastene i Hardanger. Men dei skal ikkje snu i saka, seier statsråden uten departement.
For det første; Kvifor tok ikkje regjeringa seg tid til dialog før dei gjorde vedtak? Er dei eigentleg einige med professor Neumann at det berre er små sutre-samfunn på Vestlandet som ikkje visste sitt eige beste. Og at dei ville stilne når vedtaket var gjort? Då har Stanghelle rett i at Ap-leiinga ikkje skjønar Vestlandet.
For det andre: Sp som i alle samanhenger held fram lokaldemokratiet, og at alt vit ikkje er samla på ein stad. I denne saka har dei medvite gått på tvers av ein av sine eigne viktige verdiar. Dei har ikkje lytta til eigne lokalpolitikarar. Eller dei har trudd at Hardanger og Sogn og Fjordane var like. Men i Sogn og Fjordane står grunneigarar utan nett til gardskraftverk. Derfor er motstanden mindre.
For det tredje: Før siste val lova regjeringa å heva ubåten ved Fedje. Det har dei ikkje gjort, og vestlendingen kjenner seg narra.
Og kvar er SV? Ja til sivil ulydnad, men taburettane er mykje viktigare enn monstermastene??

Så no, etter at vedtak er gjort, og meiningsmålingane rasar, så er det tid for dialog. Willoch seier at det Ap går etter no er kamuflasje av retretten. Spørsmålet er om skaden for partiet allereie er skjedd.
Men i Hardanger er enno ikkje anleggsarbeidet byrja. (Bortsett frå på brua, då...)

3. august 2010

Ap har "ideologiske handjern"

I eit friskt debattinnlegg tek AUF-leiaren i Sogn og Fjordane opp at ein bør vurdere å gje heroin som medisin til hardt belasta brukarar. Dette er ein aktuell diskusjon, og Stoltenberg-utvalet opnar for det. Men det er også sterke faglege grunnar til å ikkje gå inn for det. AUF ber folk ikkje gå imot dette som ein reaksjon av ein "KrF-mentalitet der moralske handjern hindrar deg i å hjelpe". Det er sterke og usaklege ord, og eg utfordrar Vereide til å kome med konkrete døme der KrF nektar å hjelpe. Kan hende hjelpa har ei anna form enn det Ap går inn for. Det skal eg vere med på. Kan hende vil ikkje KrF i dette tilfellet "gje opp" at folk kan bli betre hjelpt og rusfrie på anna måte. Kan hende skal metadon-hjelp (LAR) utvidast. Den hjelpa kan fleire få. Heroinassistert hjelp krev oppmøte på legekontor fleire gongar pr dag. Ei sterk innvending mot denne hjelpa er at ho berre vil gjelde for eit fåtal, fordi den rusavhengige rett og slett ikkje klarer å følgje opp. Det viser erfaringar frå andre land. Vi har gåande ein prioriteringsdebatt innan helsevesenet. Bør ein ikkje også i behandlinga av rus velje behandlingsformer som hjelper flest mogeleg, og som ein har erfaring frå at virkar?

Men eg er heilt einig med AUF-leiaren i (sitat): "At det skal være slike torturomstendigheiter for enkelte i
verdas beste land er ganske ubegripeleg", og då siktar han til manglande rusomsorg og oppfølging. Ja, det er ganske ubegripeleg. For vi har ei fleirtalsregjering som lova å rydde opp i dette, som det første dei gjorde. Det er fem år sidan! I staden brukar dei eit anbudsstysem innanfor rusomsorg som øydelegg gode fagmiljø, rotar til gode behandlingstilbod og gjer at det står ledige plassar som ikkje kjem i bruk sjølv om køen på dei som treng (og ønskjer) hjelp, aukar. Forstå det den som kan. Men kanskje er det fordi Ap har "ideologiske handjern" som nektar dei å hjelpe??

30. juli 2010

Baby-drap

Ein tragedie er blitt avslørt. Ei mor har tatt livet av åtte nyfødte babyar. Som årsak oppgjev ho at ho ikkje ville ha fleire barn, og at ho ikkje ville bruke prevensjon.
Dette er som henta frå ein skrekkfilm. Og ingen skjønar at det går an, langt mindre har forståing for udåden.

Men då kjem det snikande ein kjettersk tanke til meg. Kor tid startar livet? Kva med alle mødre som tek abort? Kanskje dei også fordi dei ikkje brukte prevensjon? Dei får klapp på skuldra, forståing, og vern av lova. Men er det eigentleg ein skilnad på det grusomme?
Skilnaden ligg i at samfunnet har bestemt at dei første vekene av livet ikkje er liv. I alle fall ikkje eit sjølvstendig liv, og at mor derfor har lov til å bestemme over liv og død.
Eg er ikkje ute etter den enkelte kvinna, men samfunnet som lagar denne typen lover, og som overlet til eit enkelt menneske å ta ei så vanskeleg avgjerd åleine.

Oppslaget frå tragedien i Frankrike traff meg som ein knyttneve. Og tydeleggjorde det umennesklege med abortlova, og med politisk korrekte reaksjonar på liv og død.

22. juli 2010

UDI; 6 år er lang tid

UDI sine saksbehandlingstider er lange. Svært lange. For familien Shwan på Byrknesøy i Gulen er dei like lange som heile livet til Mohammed på 6 år.
Far Hozin Aziz Shwan har budd og arbeidd i Gulen i 11 år, og vart norsk statsborgar i 2005. Mor Susan, Mohammed (6) og Homer (3) har endå ikkje fått svar frå UDI på sin søknad.
Familien er godt integrert i lokalsamfunnet. Vi ønskjer at dei skal få saka si fort og positivt avgjort. Det er ikkje godt for ein familie å gå usikre i mange år for kva framtida vil bringe. Og viss det skulle kome eit negativt svar etter så lang tid, så ville det vore urimeleg i dei fleste sine auge, trur eg.
I mellomtida går familien glipp at rettar som dei ville hatt. Td. barnetrygd og kontantstøtte. Sidan dei kjem frå Irak, og ikkje eit EØS-land, så har dei ikkje krav på det. Mor og far har begge arbeid, og har aldri klaga på det økonomiske, så vidt eg veit. Verre er det at Mohammed har Celebral Parese, og treng hjelpemiddel i fht til sjukdomen. Her fell han mellom alle stolar, sidan han ikkje er norsk statsborgar.

KrF og V hadde eit forslag til formulering som opna for å bruke meir skjønn i saker der born var innblada, og der det openbert ville vere på tvers av det folk syns var rimeleg, å sende ut att folk. Det sa alle dei andre partia nei til. I samband med det sterke folkelege engasjementet rundt saka til Laila Navrud, har Ap måtta gitt etter og har laga ei ny forskrift for akkurat den typen saker. Kvifor ikkje gjere det litt meir grundig og for fleire, og i samsvar med folk si rettskjensle? No kan det fort bli slik at berre dei som klarer å skape mykje media og engasjement rundt saka si, får opphald. Og "slik kan vi ikkje ha det", som mange politikarar likar å seie.

Eg har skrive brev til UDI, der eg ber om raskare sakshandsaming, og eit positivt svar, for familien Shwan på Byrknes. Ei opplagt sak som burde vore avgjort for lenge sidan, spør du meg.

20. juli 2010

Felles Gulen-identitet

I to lesarinnlegg siste veka har det vore etterlyst felles kommuneidentitet og politikarar som maktar å sjå kommunen som eit heile. Det interessanne er at begge to, med utgangspunkt i si geografiske plassering, meiner at det er den andre som ikkje ser heilskapen. Og slik vil det alltid vere. Ståstaden vår, både geografisk, politisk og verdimessig vil alltid vere utgangspunktet vårt for å tolke verda. Eller som ordføraren i Førde så treffande sa på ein vegkonferanse; "Den viktigaste vegen er den som begynner på tunet heime, og som sluttar på same staden."
Korleis skal ein kommune som Gulen, med 4 skuleregionar, mange små bygder og av dei mest spreiddbygde kommunane i landet, klare å dra saman til beste for alle? Vi må kanskje sjå oss litt utanfrå. Analysere kva som er sterke og svake sider og kva vi alle tener på å utvikle vidare.
Eg trur det er øydeleggande at vi heile tida skal ha ein underliggande kamp om at kommunesenteret, eller viktige kommunale tenester, bør flyttast. Eivindvik er ein godt kjent stad utanfrå, med sterk og nasjonal historie. Det bør vi "utnytte" og bygge opp om. På same måten som at Sløvåg er det sjølvsagte utviklingsområdet for industri. Eller at indre deler av kommunen er svært sentralt plassert ved E39.
Eg vil tru at for dei fleste innbyggarar så er det viktig å ha "daglege" tilbod i nærleiken, så som barnhage, skule og helse- og omsorgstenester. I Gulen har vi valt å ha fire av "alt" for å nå dette mest mogeleg. Men så er det enkelte tilbod som er så ressurskrevande, at vi berre kan ha det på ein plass. Sjukeheimen er eit slikt eksempel. For å klare å gje tilbod med god kvalitet til dei som treng det mest, så må vi samle flest mogeleg av denne gruppa der kompetansen er størst. Det skaper uro, når folk må flytte frå heimen sin eller bygda si, fordi dei er blitt for pleietrengande til det tilbodet som kommunen kan tilby. Reknestykket med dette blir det også stilt spørjeteikn med. Og viss sjukeheimen må oppbemanne for å klare det ein elles kunne klart ute i sonene, og forutsetningen er at tilbodet i sonene var av same/god nok kvalitet, så har dei kanskje rett. Men viss sjukeheimen kan ta fleire brukarar utan større bemanning, så har dei feil. Det vil alltid vere slike skjæringspunkt. Og systemet må vere så fleksibelt at helsetenesta vår kan ta omsyn til både den enkelte og heilskapen innan for dei rammene som kommunestyret har sett og som lova gjev.
Vi finn det samme reknestykket for felles ungdomsskule. Viss ei samling av elevane vil gje klassedeling eller kreve påbygg, så vil den økonoiske gevinsten (i alle fall på kort sikt) ikkje vere så stor. Og så er der ulike oppfatningar både blandt fagfolk og oss andre synsarar, på kva som vil gje best kvalitet. Eg trur det mest positive ville vere eit større ungdomsmiljø og nedbygging av "grensene" mellom bygdene. Og alle må vel innrømme at dei ikkje ønskjer at sonen eller dottra skal vere nærast åleine på sitt alderstrinn i ungdomsskulen? Dette er ikkje skremselspropaganda, men framskrivne tal ut frå kjende fødselstal.

Kommunestyret vedtok i 2009 ein handlingsplan for befolkningsauke i Gulen kommune. Eit viktig grep der er å bygge ned barrierer for vekst og utvikling, ma. ved å etablere "vi-følelse". Det er og blir ei stor oppgåve for folket og politikarane i Gulen.
Neste år er det val på nytt kommunestyre. Du som har meiningar om dette, bør engasjere deg. Still deg til rådvelde for eit av dei politiske partia, ver med å legg premissane for ei flott utvikling av kommunen. Ikkje berre for di vesle bygd, men for heile kommunen.

16. juli 2010

KrF - utgått på dato?

Politikkens sommarferie vart avbroten av NRK sin runde om borgarleg samarbeid og ny regjering om 3 (!) år. Høgre-Erna slår fast at ny borgarleg regjering må innehalde FrP, for dei er så store. Høybråten seier det er for tidleg å bestemme noko, men meiner analysen om at manglande truverdig alternativ på ikkje-sosialistisk side, var grunnen til at det ikkje vart regjeringsskifte etter siste val.
Eigentleg har svært lite endra seg. Bortsett frå at H pga gode meiningsmålinar har fått eit lite overtak på FrP, og struttar av sjølvtillit. (Og at regjeringsslitasjen til dei raudgrøne blir tydlegare for kvar dag)

Ei deling av det politiske landskapet i Norge mellom sosialistisk og borgarleg (eller ikkjesosialistisk) er, etter mi meining, forelda og forenkla. Både dei politiske løysingane til Ap og til H legg seg tett inn til sentrum sine løysingar. Så tett, at det til tider kan vere vanskeleg å markere eigen politikk. Td. såg ein det i handteringa av finanskrisa. Det var stor semje om løysingane. Usemja gjekk i starten berre på at ein burde sett inn tiltak tidlegare. Ein ser det også når det gjeld forsvarleg bruk av oljefondet. Der går skiljet mellom FrP og resten, kan det virke som.

For eit parti som KrF, som klart står for sentrum-løysingar i økonomisk politikk, så går dei mest interessanne skiljelinene langs verdispørsmål og ideologi. Det er derfor det blir så utfordrande for oss å få til eit samarbeid med FrP, som så tydeleg flaggar andre verdiar innan menneskesyn (td aktiv dødshjelp), utviklingshjelp, framande kulturar, trusfridom, miljø- og klimasaker. På same måte som det ville vore utfordrande å samarbeide med eit SV som ønskjer ein gjennom-sekularisert stat og sterk statleg styring.

KrF er for velferdssamfunnet, der både fellesskapet sitt sikkerhetsnett skal vere sterkt og der valet til enkeltmennesket skal vege tungt. Eg trur dette er i samsvar med det mange menneske ønskjer deg. Og eg trur derfor slett ikkje at KrF er gått ut på dato. Heller ikkje sentrum i norsk politikk.

Eg meiner KrF heller må våge å vere eit konstruktivt opposisjonsparti, enn å gå inn i ei regjering der tyngdekrafta vil gjere at løysingane ligg mykje lenger til høgre enn det vi kan stå for. KrF må vere tru mot eige idegrunnlag og prinsippielle i viktige verdisaker. Det er politikken som er viktig, og som må avgjere val av samrbeidspart.

13. juli 2010

Demensomsorg i Gulen

Som ei oppfølging av Stortingsmelding nr.25 (2005-06) har vi fått Demensplan 2015. Det er særleg tre område som vert framheva som viktige å ta tak i; Dagaktivitetstilbod, betre tilpassa butilbod og auka kunnskap og kompetanse.
Det er i dag omlag 70 000 demente i Norge, og det er venta ein sterk auke. Truleg ei fordobling i løpet av 35 år, der største veksten er venta om 10-15 år. Dette gjev utfordringar til kommunane som tenesteleverandør. Så det er all grunn til å snu seg rundt og planlegge for morgondagen.

Gulen kommune er godt i gang med det. Vi har oppretta eit demensteam. To dyktige og engasjerte fagfolk, som innanfor ei lita stilling på 10%, er i gang med både demensplan, kartlegging og å vurdere individuelle behov. Utan at dei hadde hatt så god lokalkunnskap og lang fartstid i omsorgstenesta i kommunen, så hadde dette vore ei umogeleg oppgåve. Og eg ser at tida ikkje strekk til. Kanskje må 10% aukast i budsjettarbeidet til hausten?

Vi har ei demens-avdeling på sjukeheimen. Det er 8 plassar der. Og i tilknytning til avdelinga er det i gang eit godt arbeid med å få til eit skjerma uteområde. Ein hage der det både er slipestein, båt og potetåker.. Mykje av dette arbeidet vert bore fram på dugnad. Det er imponerande!
Eine plassen på avdelinga er sett av til avlastningsplass. For dei pårørande er det ofte avgjerande for å klare kvardagen, at dei kan vite at det er 14 dagar fri lenger framme. Dette fungerer, etter kva eg får opplyst, etter hensikten. Ved å ha tilgjengelege avlastningsplassar vil den demente kunne bu lenger i heimemiljøet, fordi dei pårørande ikkje vert heilt utslitne.
På samme måte er det med dagtilbod. For dei fleste demente er det viktig og godt å ha eit dagtilbod. Noko som gir oppleving av å bli rekna med, av å fungere. Og for dei pårørande er det ekstremt viktig, enten det er for å kunne skjøtte eige arbeid, eller det er for å hente seg innatt til å klare resten av døgnet. Yngre pårørande kan kanskje kombinere jobb og omsorgsløn i eit tilpassa opplegg. Men svært mange pårørande er også eldre menneske. Dei treng tid til eiga helse og eigne utfordringar.

Det vi ikkje har i Gulen (endå) er pårørande-skule eller pårørande-grupper. Eg trur mange ville opplevd det godt å få kome saman med andre i tilsvarande situasjon og få oppleve forståing. Kanskje er Gulen for lite og gjennomsiktig til at det vil fungere? Men eg trur eigentleg ikkje det. For det handlar om å behandle demens som ein annan sjukdom. Å ta vekk trongen for å skjule eller vere flau over sjukdommen. Det er ein viktig skanse. Eg har lese boka til Laila Lanes om Henry T. Olsen i sommar. Deira møte med omverda, om sjukdomen, har vore viktig. Og eg håpar det gjev andre, i tilsvarande situasjon, mot til å vere open om sjukdomen.

For Gulen sin del er det mykje som fungerer godt. Men det er trong for meir kompetanse, fleire avlastningsplassar og kanskje også faste plassar. Som ordførar ser eg fram til at framlegg til demensplan vert lagt fram til politisk behandling. Og trur nok den vil innehalde både konkrete og gjennomførbare forslag på forbetringar. Og eg trur (og håpar) på politisk vilje til å lage ei tilpassa teneste både for den demente og for dei pårørande.

10. juli 2010

Barnehagen til for borna?

Det er det vi likar å seie, i alle fall. Eit pedagogisk tilbod. Læring og leik i skjønn forening. Og slik er det for dei fleste. Men barnehagen er også til for foreldra, sjølvsagt. For at dei skal kunne jobbe fulle dagar, heile veka, utan å bekymre seg for tilfeldige, meir eller mindre gode, ordningar.
Men så kom kravet om at alle born burde ha rett på ferie. Eg har faktisk vanskeleg for å tru at foreldre ikkje let borna få ferie! I vår kommune betaler foreldre berre for 11 mnd barnehage, og den tolvte månaden må borna ut av barnehagen. Det har ikkje kome reaksjonar på det. Eg er samd med Håbrekke (KrF) i at viss det er pga omsorgssvikt i heimen at det må vere barnehage heile året, så er det ei sak som må løysast for seg. Omsorgssvikten vil då vere der etter at barnet kjem heim på ettermiddagen også.
Og så er spørsmålet kor lange dagar vi vil at borna skal ha i barnehagen. Byrådet i Bergen (KrF) vil innføre makstid på 9 timar. Vi vaksne arbeider 7,5. Og SV som ivrar for 6 timars dag for vaksne kvir seg ikkje for å ville ha lange dagar for barnehageborn. Ikkje logisk, syns eg. Men så lenge barnehage er politisk korrekt, så skal ein ikkje kritisere...
Då eg var i Beijing hadde eg ein guide. Ei ung jente, mor til eit barn. Ho budde utenfor byen, og arbeidde lange dagar. Barnet såg ho sjelden. Som regel berre i helgene. Og barnet var altså på barnehage/heim heile veka fordi mor sin jobb krevde det.
I Norge så kan dei fleste av oss velje å sette ned tempoet, utsette karrieren, bu litt rimlegare, skifte møblar sjeldnare. Og på den måten skaffe oss eit handlingsrom som gjer oss i stande til å fungere som ein familie, også på borna sine premissar. Barndommen er kort! Men viktig. Nokon vel også mindre jobb, ja endåtil kontantstøtte... Men då skal du vere tøff. For samfunnet ser litt skeivt til deg. Det er ikkje politisk korrekt å ville bruke all tid saman med borna dei to første viktige åra.

6. juli 2010

Næraste skule, uansett fylkegrense

For ein del elevar i vidaregåande skule er næraste skule i nabofylket. Men det kostar pengar for heimfylket å kjøpe skuleplass.
På TV2-nyhetene i går (05.07.10) fekk eleven eit ansikt. Ei jente frå Nordland med 7 mil til Harstad i Troms i staden for 40 mil til næraste skule i eige fylke med tilsvarande linje. Og kunnskapsminister Kristin Halvorsen, SV, vart spurd om kva ho meinte. Ho gjekk veldig langt i å be Nordland om å tenkje seg om på nytt. Slik er det når media tek tak i ei sak, og vi ser enkeltmennesket.
I Sogn og Fjordane har vi noko som heiter Hordalandsavtalen. Den gjev elevar frå Gulen, Solund og Aurland høve til å gå på skule i hhv Austrheim og Voss. For Gulen og Solund er det i tillegg eit krav at elevane skal bu heime og pendle. Dei raudgrøne på fylkestinget har endåtil brukt Kontrollutvalet til å finne ut at så skjer. (Trur nok dei hadde forventa eit anna resultat..)
SV og Ap har vore motstandarar av Hordalandsavtalen heilt frå starten. Ikkje ut frå tanken på enkeltmennesket, men frykta for at mindre skular i eige fylke misser elevar. Og den kampen hardnar nok til framover, ettersom pengane blir færre og elevtalet minkar. Fylkesrådmannen varslar i Firda (06.07) at ein skal sjå på strukturane, herunder Hordalandsavtalen.

Kva om SV og Ap lytta til ministeren sin? Eller var det berre i eit anfall av populisme at ho sa at her måtte ein sjå på eleven sitt behov?

Ei mor tok kontakt med meg om sonen. Hadde han kunne gått i Knarvik, så kunne han budd heime. Viss han skulle halde fast på linjevalet sitt, og ikkje få gå i Knarvik, så var det Årdal som var alternativet hans. Det er langt frå Gulen til Årdal!
Eg syns vi må klare å finne fleksible løysingar på tvers av fylkesgrensene for ungdomane våre.

27. juni 2010

Statkraft er ingen regional utviklar

Gulen kommune er ein (liten) eigar av BKK. BKK er eit sterkt regionalt kraftselskap eigd av kommunar og Statkraft (49,9%)
I min naivitet trudde eg, då Statkraft kom inn som eigar, at det var bra. For Statkraft var eigd av staten, og staten ville utvikling i distrikta. Men eg har fått eit anna syn på denne statsbedrifta. Noko meir kapitalistisk skal ein leite langt etter. Dei har kjempa i mot alt som er av lokal og regional utvikling i BKK-regi. Tidvis vert dei hjelpt av den største eigarkommunen; Bergen. Td. ved å svekke eigenkapitalen i selskapet for at byrådet skal kunne kutte eigedomsskatten for bergensarane. Det er ei skam!
Men Statkraft er ingen strategisk eigar med tanke på regional utvikling. Dessutan balanserer dei på ein knivsegg i fht Konkurransetilsynet. Slik at skal dei kjøpe seg opp ein stad, må dei selje seg ut ein annan. Dette spreier seg vidare inn i kva BKK kan gjere av kjøp.
Statkraft ønskjer seg ut av BKK. Og det bør dei få lov til. Det er kanskje vanskeleg å finne kjøparar, for dei andre eigarane vil ikkje gje frå seg styringa med selskapet. Og då spørs det om Statkraft syns dei får nok betalt.
Professor med NTNU, Leif Lia, har i DN fredag 25.06.10 eit forslag som Trond Giske bør merke seg. Han foreslår at staten opprettar eit fond og kjøper ut Statkraft, og slik let Statkraft utvikle seg utanlands. Samstundes vil dei regionale kraftverka kunne få att oppgåva si med også å vere ein regional utviklar. Forutsetningen er sjølvsagt at det nye statlege fondet har lov å ta distriktspolitiske omsyn. Elles er vi nesten like langt.
Utbygginga av vasskrafta skal kome innbyggarane til gode. Og då særleg i dei områda der fossane er lagde i røyr.

24. juni 2010

Sutring

Eit forferdeleg negativt lada ord. Ingen ønskjer å vere sutrete, eller å bli forbunden med det.
Men landets statsminister og mat- og landbruksminister kvir seg visst ikkje for å bruke denne typen maktspråk mot ei heil yrkesgruppe; nemleg bøndene. Då dei nemnde herrar besøkte årsmøtet til Bondelaget, var dei (i følgje media) direkte på at veksten i matproduksjon ville kome av effektivisering. Og bønder burde finne seg tilleggsnæringar innan reiseliv, nisjeproduksjon eller å bygge ut fossane sine eller la vindmøllene fylle utmarka. Dei som trudde fellesskapet skulle sikre næringa meir enn no, måtte tru om att. Og kven vil la seg rekruttere inn i ei næring som berre syt og klagar?
Stoltenberg hadde aldri våga å bruke slike ord om sine venner i LO som nett har gjennomført veker med streik for betre løn. Og det for tillegg i ei løn som er i alle fall dobbelt så stor som ein vanleg bonde si løn.
Fy for ei skam! Og for ei overlegen haldning frå regjeringa mot ei yrkesgruppe som til dei grader er med å halde opp bygdene, miljøet, rein matproduksjon og "heile landet i bruk".

20. juni 2010

Vanskeleg helse-prioritering

Etter at helsedirektør Bjørn Erik Larsen gjekk ut og sa at ein måtte prioritere helsekronene, og målrette dei inn mot behandling som ga best resultat i fht overleving, så har det vore stor debatt. Nokre avfeiar debatten med å "skyte" på bodbringaren og kalle det "moralsk og etisk uforsvarleg" (Siv Jensen, FrP) Helseministeren vil helst ikkje snakke om det for ikkje å skape usikkerhet. Og KrF si elles dyktige Laila Dåvøy verkar heller ikkje til å ville ta debatten. Det er ganske symtomatisk at av politkarane som uttalar seg, så er det Inge Lønning som tek opp hansken og seier prioritering må til. Det er fristande å seie at han tør fordi han ikkje skal attveljast. Men det er vel ikkje rett, for eg meiner å hugse han har uttalt dette også i "posisjon".
I dagens BT (20.06) tar sjukehussjef Stener Kvinnsland opp handsken. Sjølv som kreftlege, så ser han at rus og psykiatri blir frågått i løyvingar. Og han vil endre på det. Flott! For noko anna er også prioritering, berre at vi ikkje så lett oppdagar det. Men barnet med psykisk sjukdom har like stor trong for, og rett på, behandling som barnet med kreft. Vi er så redd for døden. Men vi veit ikkje, eller gløymer, at for folk som lir av ein depresjon er sjansen til å døy innan ein 5års periode  rundt 50% større enn for ein annan person. (I flg ein nors-britisk studie 2009)
I staden for å gå inn for aktiv dødshjelp, slik FrP gjer, så bør vi heller konsentrere oss om å gje verdig liv til uhelbredeleg sjuke og døyande i form av omsorg, pleie og smertelindring.

Til slutt ein peikefinger til media: Akkurat no så er de samde med Helsedirektør Larsen og meiner politikarane er feige. Men de er raske til å finne enkeltskjebnar og deretter henge ut politkarar for ikkje å gjere noko. Det TV gjorde i Mehmet-saka er eit grellt døme på det. Der fekk de vesle Mehmet til å peike på eit bilete av dåverande helseminister Dagfinn Høybråten, medan han spurde; "er det han som vil at eg skal døy?" (Dømet er henta frå Svein Egil Omdal sin gode blogg) Med slik mediabruk (misbruk) så skal det jammen noko til at vi får dei prinsippielle og dyktige politikarane som vi vil trenge i td denne vanskelege debatten.
Det er klart vi må prioritere. Det skjer kvar dag!

18. juni 2010

mobildekning

Alle tar etterkvart mobildekning som ei sjølvfølgje. Slik er det ikkje. I distriktet så kan det vere ganske vanskeleg å få denne tenesta. I tillegg bur det kanskje så få brukarar at Telenor eller andre ikkje ser det rekningssvarande å bygge ut. Men regjeringa veit råd. Dei seier at kommunen kan spleise med utbyggaren, så ordnar det seg.
Arne Wergelan m fl. har stått på for at det skulle bli dekning i Ynnesdal. Som ordførar så tok eg "ballen" vidare. Kopla også på nabokommunen Masfjorden som høyrer til lenger sør i dalføret og som har same problemet. Sidan mast og straum er tilgjengeleg for å sette opp sendaren på så kostar det "berre" kr 280 000,- for kommunen. Eg likar ikkje prinsippet. For det blir ganske dyrt i ein vidstrekt og spreiddbygt kommune, men eg er likevel oppteken av at også innbyggarane våre skal få del i desse "sjølvsagte" tenestene. Så saka kom til kommunestyret onsdag, og dei samla seg om løyvinga. Og i dag har eg sendt intensjonsavtalen til Telenor. Så no ventar vi på dekning. Håpar det skjer snart!!

13. juni 2010

helsesamarbeid sør eller nord?

For Gulen er det alltid eit spørsmål om kven vi skal samarbeide med. Skal vi samarbeide med Nordhordland eller med kommunane i eige fylke? Til no har vi gjort begge deler. Og eg vil påstå at vi har gjort det med stor forteneste og til beste for innbyggarane.
Men i stadig fleire saker så virkar det som om kommunestyre-representantar ønskjer at kommunen skal velje berre ein samarbeidspart. Og då helst sørover.
Det er krevande å samarbeide to vegar. Det krev meir møter, meir administrasjon. Gulen er td. med i to regionråd. Men det gir også store gevinstar i form av å ha mange å spele på. Sogn og Fjordane fylkeskommune har strekt seg langt for å få til utvikling i Gulen dei seinare åra. Fastlandsforbindelsen til øyane er ein del av det. Det same er Dingja-vegen, kabelferja til Hisarøy og Gulatingstaden. For ikkje å snakke om Sogn og Fjordane sin innsats for industriområdet i Sløvåg og vidareføring av eigarskap i eit nytt GMU. Eg tør påstå at her har dei hatt ein betydeleg større rolle enn Hordaland fylkeskommune, som samarbeidspart Masfjorden, tilhøyrer.
Men så kjem spørsmålet om helse, legevakt og samhandlingreform opp. Gulen kommune har vedteke å prøve å få vere med i Nordhordland legevakt. Det nærmar seg to år sidan vi søkte, eit år sidan vi bestemte retning, og endå veit vi ikkje noko om dei vil ha oss og til kva kostnad. Tidlegast i september vil saka kome opp i Regionrådet Nordhordland. Det er jammen godt at legane våre står på endå i tredelt vakt.
Vi har også sagt at vi er med på utgreiingssamarbeidet saman med Nordhordland i samband med samhandlingsreformen, sjølv om det kan vere litt meir utfordrande sidan vi høyrer til Helse Førde, og har Førde som lokalsjukehus. Vi har så langt også signalisert at vi er med på ein søknad i lag med Ytre Sogn og Sunnfjord om prosjektmidlar til å utgreie samhandlingsreformen. Kostnaden med det er ca. 15000,-.Men då seier Hovedutvalet for omsorg nei. Dei tilrår at vi konsentrerer oss berre om samarbeidet med Nordhordland. Dei vil at kommunen skal gå i forhandlingar med Helse Bergen og Haraldsplass om å få endre tilhøyre til Helse Bergen og ha Haraldsplass som lokalsjukehus.
Formannskapet har tidlegare slutta seg til mitt forslag om at dette er ein stor debatt som vi skal ta til hausten. Det er viktig å legge fakta til grunn i ei sak som betyr så mykje for folk. Og det er sjølvsagt viktig å ha utgreidd fleire sider av saka. Dessutan er det jo ikkje slik at vi som kommune kan begynne å forhandle med eit anna helseføretak. Det er i så fall ei sak vi må ta opp med Helse Vest og departementet. Vik kommune har forresten prøvd, utan å lukkast.
Eg trur det beste og klokaste vi kan gjere er å bahandle saka på ein ryddig måte. Bruke nødvendig tid og verkeleg finne ut kva folk i Gulen vil tene på. Det er f.eks viktig for meg å vite kva som skjer med ambulansetenesta viss vi skulle flytte over til Helse Bergen. Det er kanskje største tryggleiksfaktoren, i tillegg til at det er lokale arbeidsplassar. Vil Helse Bergen kome ut i kommunane med ambulante team, slik Helse Førde gjer? Kva betyr det i fht. vidareutdanning og rekruttering?
Eg såg til mi store undring at leiaren i HOM uttalte i Nordhordland at Helse Førde ikkje var komne så langt som Helse Bergen med samarbeid med kommunane. Eg veit ikkje kor han har det frå. Men det er i alle fall blank løgn. Helse Førde blir i alle samanhengar trekt fram som godt døme på samarbeid mellom kommunane og helseforetaket. Alle kommunar har underskrive rammeavtale og fagavtalar for lengst. Det er dette arbeidet Haraldsplass og Nordhordland no er i gang med.

Men altså; det viktigaste for meg er gode helsetenester til alle innbyggarane i Gulen. Og det valet kan ein ikkje ta ut frå følelsar, enkeltepisodar eller berre eit ønskje om å kome til Bergen.

9. juni 2010

Fylkestinget

Reiselivsplanen er omfattande. Eit samarbeid mellom næringa og fylkeskommunen. KrF syns det er viktig å få betre statestikkgrunnlag. Slik det er no fangar ikkje statestikken opp td småbåtturisme eller dei minste overnattingstilboda. KrF fekk fleirtal for at fylket skal ta eit ansvar for å få på plass denne statestikken.
Norunn Lund Furnes, KrF, var saksordførar for saka om Tusenårsstaden Gulatinget. Fylkestinget var samrøystes om romprogram. Så no er det klart for arkitektkonkurranse. På mandag reiser fylkesordføraren, prosjektleiaren og eg til Oslo for å diskutere korleis vi skal vere ein del av Grunnlovsjubileet.
Eg stilte spørsmål om språket i saksframstillingane og vedlegga. Språk er makt! KrF vil ha det enkelt og godt. Gjerne kort og presist. Trur dei fleste var samde, og kjente seg att i at bunkane med sakspapir er tunge på meir enn ein måte.
Det vart fleirtal for å vere med i prøveprosjektet "treningsruter for born", men Ap, SV, Sp og H ville ikkje løyve pengar før i budsjettet til hausten, så då skjer det no ikkje noko i år i alle fall. Derimot var alle samde om å utvide "Trygt heim for ein 50-lapp"

31. mai 2010

mor, far og barn er unormalt

Det syns i alle fall Utdanningsdirektoratet, som i ei lærarrettleiing (lærebok for lærarstudentar) ber lærerane la vere å bruke omgrepet "vanleg famile" om kjernefamiliar (mor,far og barn). då framstår andre familiar som "uvanlege".
Dette syns eg er eit stort nissetøys!Og eg vil ikkje ha eit slikt samfunn som definerer vekk natur og kultur til fordel for eit slags verdiutvaska mindretalstyranni.

Det er faktisk mor, far og barn som er det vanlegaste familie-omgrepet. Det er det som er idealet til dei fleste av oss. Det er det naturen legg opp til. Og det er mange undersøkjingar som viser at dette er det mest stabile, og den beste ramma rundt oppveksten til born.

Det som er godt for barna, er godt for alle! Også for samfunnet.

Så er det sjølvsagt dei som ikkje passar inn i dette, enten fordi ekteskap eller forhold går i stykker, eller fordi dei har ein legning som gjer at ein vel andre samlivsformer. Dette skal ein også lære om og skape forståing for. Men å dermed åtvare mot å snakke om kjernefamilien som vanleg, blir etter mi meining heilt feil!
Eg trur det beste for alle er å kalle ein spade for ein spade. Å lage nye omgrep som "babyfrø" eller "babyegg" for å forklare korleis barn blir til kan umogeleg vere rett i ein skule som skal fremje kunnskap.

I tillegg omtalar boka skulen som ein "hetero-fabrikk", og meiner det er eit problem at foreldre og lærarar vert forventa å leve i heterofile familieformer.
Kva blir det neste frå Utdanningsdirektoratet? Forslag om kvotering av lærarar etter familieform?

Bakgrunnen for bloggen er eit oppslag i Vårt Land 31.mai. Eg trudde eigentleg det var ein dårleg spøk. For dette er heilt på viddene!

12. mai 2010

Aborttala går opp

Å abortere eit foster er å ta liv. Landet vårt har ei lov som seier at det er lov å gjere det, og at fram til 12.veke så er det mor som skal bestemme dette. Eg meiner lova er feil. Men uansett om ein er enig eller ikkje med abortlova, så må det vel vere eit mål å få ned aborttala.
Men dei har altså auka. Trass i alt vi veit og kan. Trass i regjeringa si satsing på at ein skal få kjøpe angrepillen over alt.
KrF foreslo eit sett med tiltak, men merkeleg nok så fekk ein ikkje støtte. Er det fordi regjeringa berre støttar det dei kjem på sjølve? Eller er det fordi dei ikkje meiner det er viktig å sette inn tiltak?

Eg har fått mange innspel i det siste på eit tiltak; nemleg eingonnsstøtta ved fødsel. Viss mor har vore i jobb, så får ho full lønn i permisjonstida. Men viss mor er student eller av ein annan grunn ikkje har vore i lønna arbeid, så får ho berre utbetalt 35.263,- kroner.
NAV seier at utbetaling av eingongsstønad er eit teikn på risiko for barnefattigdom. (Sjølvsagt)
KrF foreslår ei 4-dobling av eingongsstønaden. Og endå er det langt under det "arbeidande" mødre får. Økonomi kan vere ein viktig grunn til at f.eks studentar ikkje ser muligheten for å behalde barnet. Dette kan samfunnet lett gjere noko med. Og samfunnet vårt treng barn!

8. mai 2010

utan politi

Det skjer mykje omorganisering innan politiet for tida. Som i alle slike statlege prosessar, så ser det ut til at mantraet er: Vi må samle oss meir for å klare å rekruttere. Vi må sentralisere og effektivisere administrasjonen, slik at fleire er i operativ teneste.
Kan nokon snart forske litt på om resultata blir slik som organisasjonakonsulentane trur? Eg meiner å ha lese at det ikkje har blitt fleire politifolk på gata etter siste omorganisering. Kvifor fortsett ein med same medisinen då?
Eg har ikkje noko i mot at ein skal vere effektive. Men er NAV sine endringar eit døme på det?
Kanskje er det mest effektivt at ein fortsett å vere i lokalmiljøet, der ein kjenner forholda og lett kan samhandle på trvers av etatar. Vil ikkje det vere det mest kostnadseffektive for samfunnet? For ikkje å snakke om brukaren?
Det er kanskje "effektivt" at det berre er eit lensmannskontor i Masfjorden, Gulen og Solund, men eg trur ikkje sulingane opplever det effektivt at politiet ikkje kjem når dei har bruk for dei, eller at dei kjem dinglande lenge etter at det var bruk for dei.
Sogn og Fjordane skal gå frå 23 til 3 lensmannsdistrikt. Skal dette lukkast, så må staten skape tryggleik for at lokalkontora framleis skal vere der, med bemanning ute i kommunane! Den tryggleiken har vi langt i frå, og etter mange "omorganiseringar" så kjenner vi lusa på gangen.
Før skulda ein på manglande rekruttering. No er det viss mange som påstår dei ikkje får jobb. I Gulen er det ledig 3 stillingar. Løp og søk!!
Ein liten blomst til regjeringa til slutt: Det er flott at dei auka opptaket av studentar. Og det er veldig viktig at dei held fast på ikkje å opprette veldig mange stillingar i sentrale strok. I så fall vil dei dra proppen ut av rekrutteringa i distrikta.

2. mai 2010

Flau sosialisme

1.mai og arbeidersong, nostalgiske tilbakeblikk og kampar om dagens politikk. Vi har ei sosialistisk regjering i Norge. Slik sett er dagen eit utstillingsvindu, for det som fungerer, og ikkje minst for det som ikkje fungerer.
Kva har skjedd med dei fattige? Fattigdomen i eige land er langt frå avskaffa, slik SV lova. Tvert om. Viss vi i Norge i dag har "bundne trelle", så er vel det dei fattige? Og dei som har rusproblem, ofte kominert med psykiatrisk diagnose. Her må kreftene settast inn. Fort!
Og barnevern? Staten manglar 700 fosterheimsplassar, men takkar nei til tilbod frå private organisasjonar om hjelp til å finne desse heimane. Er det "best for borna"? Eller er det fordi organisasjonane har kristent tilsnitt, og dermed ikkje passar ei sosialistisk regjering?
På alle desse områda legg staten ut heimane til folk på anbud. Bestemor skulle ikkje på anbud, men det er heilt greitt med bestemors barnebarn!
Og kva med den internasjonale betydninga av arbeiderdagen? Støtta til eigne bedrifter for å etablere seg i "U-land" er framleis rekna med i Uhjelpa. Det same er kvotekjøp av regnskog. Kan det vere rett? Det er vel å prøve å nå 1% målet av BNP på feil premissar. Juks med tal.

Miljøet og klimautfordringa er vår tids største sak. På sjølvaste 1. mai kom meldinga om at regjeringa har utsett rensing av gasskraftverket på Mongstad. Kva solidaritet er det? Norge lever godt med det, men kva med fattige land som vert overfløymd først?

Eg seier ikkje at alt er gale, men det manglar ein god del på viktige felt. Og dei felta rammar ofte dei svakaste. Skjerp deke!

25. april 2010

KrF- eit politisk parti

Det burde ikkje vore nødvendig å presisere det i overskrifta. Men det er kanskje lett for motstandarane vore å blande saman KrF som eit politisk parti og som ei spesiell kristen "rørsle". Og partiet legg opp til det sjølve.

Først: Eg vil at KrF skal halde fast på formålet og eigenarten om å vere eit parti som baserer seg på dei kristne verdiane, slik vi finn dei i Bibelen. Det er viktig at vi framleis har eit parti i Norge som har dette som eit utgangspunkt. Særleg fordi vi heile tida står framfor vanskelege etiske spørsmål, og at det då er viktig å ha eit slikt utgangspunkt for politisk tenkning.

Men eg kan ikkje skjøne at det står i motsetning mot å endre det som vert kalla "vedkjenningsparagrafen". Det er spesielt at tillitsvalde i eit parti må vedkjenne ei tru. Det høyrer etter mitt syn meir saman med verv i eit kyrkje- og trussamfunn. Eg vil at KrF erstattar denne paragrafen med ein som seier at ein må arbeide for og vere lojal mot, grunnlaget til partiet og det vedtekne programmet.

Dette betyr ikkje eit skilje mellom tru og politikk, men ryddar i ei ugrei samanblanding. KrF kan ikkje, som eit demokratisk parti, ha lover som i realiteten gir A- og B-medlemskap. Det må vere slik at alle medlemer kan veljast til verv, viss dei får tillit frå dei andre i laget.
Eg håpar det vert eit av resultata frå den prosessen partiet no er inne i. Ei prinsippiell rydding.

20. april 2010

Dødshjelp som prinsipp

Det burde ikkje overraske. Men etter at FrP-leiaren så grundig understreka at dei ikkje ville innføre aktiv dødshjelp likevel, og Åge Starheim (SFj sin FrP stortingsrepr) sa det ikkje var ein programpost dei var nødt til å følgje, så hadde eg kanskje trudd at FrP ville brukt første høve til å rette opp feila i programmet sitt. Men nei! FrP har landsmøte til helga og nestleiar Sandberg slår fast at programmet står fast! Og det er ikkje kome noko forslag om å endre det! (DagenMagazinet, 20.04.10)
Han gjer eit nummer av at dette med aktiv dødshjelp står i prinsipprogrammet og ikkje i handlingsprogrammet. Men gjer ikkje det saka berre endå verre? Å ha som eit mål (eller prinsipp) at ein skal innføre aktiv dødshjelp?
Hos andre parti så er det i alle fall slik at prinsipprogrammet vert brukt til å dra opp dei ideologiske måla og verdiane som ein bygger politikken på. Sett i den samanhengen så må vi fastslå at FrP står fast på målet om aktiv dødshjelp. Og at den tåkelegginga dei dreiv med i valkampen er heilt på høgde med dagens oskesky frå Island. Men når skya lettar, eller valkampen er over, så kjem sanninga fram. Og sanninga er at FrP arbeider for å få aktiv dødshjelp lovleg i Norge.

Eg konstaterer at det er "himmel og hav" i avstand mellom KrF og FrP sitt syn på menneseverd og verdisyn.

18. april 2010

Felles ungdomsskule i Gulen?

Gulen har sin eigen "sjukehus-debatt". Den handlar om ungdomsskulane våre. Vi har 4 kombinerte barne- og ungdomsskular. (Brekke, Eivindvik, Dalsøyra og Byrknesøy) I kommuneplanen vår seier vi at denne diskusjonen skal takast dersom det er monaleg økonomisk innsparing, eller at det er vesentlege faglege grunnar eller at eit fleirtal av foreldra ønskjer det. Kommunestyret har vedteke at ein skal greie ut saka. Og i økonomiplanen ligg det inne ei innsparing i 2012-2013.
Oversyn over framtidig elevtal syner at mot no ca 110 elevar, vil det frå 2012 vere ca 85. På Byrknes vil det td. i 2012-2013 ikkje vere ein einaste 8. klassing.

Elevane i Gulen gjer det godt på nasjonale prøver. Det viser at vi fagleg sett truleg har ein god skule. Sjølv om elevane i ungdomsskulen går i "aldersblanda" klassar. Dei faglege argumenta er kanskje ikkje dei sterkaste, sjølv om lærarutdanninga blir lagt om, og krava til lærarar i ungdomsskulen blir skjerpa.
Reisetida er vel det som kan vektleggast sterkast. Det er klart at i ein kommune som Gulen så blir det lange reiseavstandar viss ein skal samle alle på ein stad. Det vil berre vere Eivindvik og Dalsøyra som er aktuelle for ei slik samling. Dalsøyra vil vere mest naturleg, dersom ein ikkje får til båtskyss. Men det er klart at det er eit tap for ein kommune å ikkje ha ungdomsskule i det som er kommunesenteret, og den staden som er mest kjent utanfor kommunen. Den bygda som får ein felles ungdomsskule vil også få den fordelen at det vil gå ruter til/frå ho kvar dag. Sidan td andre fellesfunksjonar, som td. sjukeheim og administrasjon / legekontor /tannlege ol. er i Eivindvik, vil det med skyss vere viktig for vanlege folk.

Eg har lenge vore for ein felles ungdomsskule. (I alle fall for tre av skulane. Eg er enno litt usikker på om avstanden frå Brekke/Oppedal ikkje blir i lengste laget). Det er fordi eg trur ungdomen ville like å vere meir saman. At vi på den måten kunne skapt eit større ungdomsmiljø i kommunen, som igjen gjorde at fleire ville ønskje seg tilbake. Og at vi kunne bygd ned grensene og fått ein felles "Gulen-identitet". Eg trur også at det ville vore betre å få reine klassar i ungdomsskulen.

Det blir ein debatt framover om denne saka. Mange ønskjer at det skal vere den store valkamp-saka. Det syns eg er dumt, for då vert det skyttergraver og bygdestrid, meir enn ein balansert debatt. Eg håpar på ein ryddig og god debatt, der ein ikkje er så oppteken av å rope ut sitt eige syn at ein gløymer å høyre på andre sine argument. Og så har vi heldigvis eit demokratisk system som skal avgjere det til slutt.
Der er allereie på plass to facebook-grupper. Ei for og ei imot. Det er bra. Bli med på ein viktig debatt for framtida!

PS: Gulen KrF sitt program gir opning for å slå saman, men det er begge syn i kommunestyregruppa vår.

12. april 2010

SFj bør bli eige oppdrettsområde

Hordaland og Sogn og Fjordane er eit oppdrettsområde. Møre og Romsdal er åleine. Betyr dette noko då?

Hordaland har hatt store sjukdomsproblem, og har ei stor oppdrettsnæring med mykje laks på lokalitetane. No får dei ikkje vekse eller bruke dei lokalitetane som er lenger. Kva skjer då? Jau, dei ser nordover og søkjer på dei konsesjonane som ligg i Sogn og Fjordane. Her er det mindre helseproblem. Men kvifor er det det? Kanskje fordi vi har mindre laks på kvar lokalitet. Eller fordi vi har større avstand mellom dei ulike brukarane.
I Gulen er kommunen vennskapleg delt mellom Marine Harvest i aust og Firda Seafood i vest. Og i arealplanen har kommunen lagt ut areal med tanke på utviding av den lokalt etablerte næringa. Men når selskap sørfrå har søkt lokalitetar, så har vi visst ikkje lov å ha slike politiske føringar. Første mann til mølla er det som gjeld. Kva var då vitsen med å kjempe for at fylket skal få overført ansvar frå staten til å tildele lokalitetar når ein likevel ikkje kan legge inn lokalpolitiske vurderingar?
Eg ønskjer at Sogn og Fjordane skal bli eit eige oppdrettsområde, og såleis at vi kan ta større omsyn til dei næringsutøvarane som har arbeidsplassar og engasjement i lokalsamfunnet. Dei som slaktar fisken sin her, som stiller opp som lokale kultursponsorar og som gjev skatteinntekter. Og som driv bærekraftig og langsiktig med tanke på å hindre sjukdom.

11. april 2010

"Nytale"

"Nytale" er eit omgrep som ein nyttar om det å legge nytt innhald i eit ord. Orwell nytta det td. til å få krig til å framstå som fred i boka si.
No driv regjeringa med nytale. SoriaMoria 2 seier veldig klart at det ikkje skal leggast ned lokalsjukehus. Det var endå til Sp sin siger i forhandlingane. Ap prøver å legge ein ny definisjon inn i dette. Å lage eit lokalmedisinsk senter utan sengeplassar eller akuttberedskap er også eit lokalsjukehus, seier dei. Altså inga nedlegging og ikkje eit brot med SoriaMoria 2. Sp-leiar Navarsete gjekk høgt på bana og varsla ultimatum mot ei slik tolking. Men ho har etter nokre dagar spakna til å seie at Sp og Ap er heilt samde. Samde om kva? Om at eit lokalmedisinsk senter er eit lokalsjukehus?
Eg syns det var litt ubehageleg på fylkestinget å ikkje vere realistisk i forhold til dei rammer stortinget har gjeve (og det med ei fleirtalsregjering!). Men det vert umogeleg for eit opposisjonsparti å ta det ansvaret når ikkje regjeringspartia sjølve gjer det. For i valkampen lova KrF å halde på lokalsjukehusa, men med tilpassa funksjonar.
Tida framover vil syne om Sp også berre driv med "nytale", for slik eg skjønar det skal regjeringa behandle spørsmålet om endring av funksjonar.
Kanskje Radio Røysa traff hovudet på spikaren då dei sa at Navarsete la vekt på nærleiken. Og at Lærdal låg i nærleiken til Førde..

Men "nytale" er ikkje ein god politisk øvelse. Det fører nemleg veljaren bak lyset. Og viss denne regjeringa legg ned lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid, så er det nett det Ingrid Heggø, Tor Bremer, Liv Signe Navarsete og Erling Sande har gjort.

30. mars 2010

Rettferdige båtruter?

Fylkestinget skal behandle ei sak om båtruter rett over påske. Det er mange øyer og veglause bygder i Sogn og Fjordane. Over tid har det vakse fram eit rutenett som gjev tilbod til dei fleste. Men det er eit ganske ulikt tilbod. Nokon har mange avgangar, andre få, og nokon faktisk ingen. Nokon har tilbod som gjer at ein kan ta med seg bilen. For somme fører båtreisa dei til ein by, for andre er reisa nett begynt når dei kjem til land i eit lite kommunesenter. Og som om ikkje alle desse skilnadane er nok; nokre kommunar betaler ein stor del av tilbodet sjølve, medan andre kommunar får alt gratis. Dette er resultatet av framforhandla avtalar der ein ikkje har sett heilskapleg på tenestene, eller prøvt å ha ein viss grad av likebehandling folk og kommunar i mellom.
Alle høyringsinnstansar er einige om at det bør ein ha. Men der stoggar semja. Ingen vil sjølvsagt få eit dyrare eller dårlegare tilbod enn dagens. Og kvifor skal kysten, dei båtavhengige, betale eigendelar for ei fylkeskommunal ruteteneste? Eg har enno tilgode å sjå at det er tilfelle for bussane som går i fylket..

Går det an å få til eit system som kan opplevast rimeleg og rettferdig?
Fylket prøver med ein tabell som gjev eit bestemt tilbod etter kor mange folk som er på ruta. Det blir rett eit stykke på veg. Men kva med kommunar der veldig stor del av folket bur på øyer? Bør dei kanskje på eit tillegg i botn? Skal avstand til eit større senter bety noko?
Eg meiner det. Vi bør bygge på turar pr person, med botntillegg, slik at små kystkommunar som allereie har store utfordringar, har sjanse til å ha eit ruteopplegg som gjer at folk vert buande.

Dette er ei stor og viktig sak for dei det gjeld. Kanskje skulle ikkje omfordelinga stogga mellom kommunar med båtskyss. Kanskje skulle all samferdsle vore med på denne utjamninga?? I staden gjer vi eigentleg omvendt. Fylket er med og sponsar billegare bussbillettar der det bur masse folk. Det er gode miljøgrunnar for det, men det hjelper ikkje Anna i ØYdemarka.

17. mars 2010

Logiske brest hos FrP avdekkar det samme hos SV

FrP hevdar at SV er skuld i jødehat / mobbing ved at dei er sterkt kristiske til Israel, og td ved fleire høve har teke til orde for boikott av Israel. Dei meiner SV slik er med å lage rom og aksept for dei som vil fordømme. (Spørjetimen i Stortinget 17.03.10)

Lysbakken frå SV svarer at han tek sterk avstand frå at det å meine noko om Israel og deira politikk er med å legaliserer denne typen haldningar. Han krev aksept for at det er to forskjellige saker og at dei på ingen måte må blandast saman.

Lysbakken har rett. Det må vere lov å meine noko politisk om ei sak utan at det automatisk gjev deg ansvar for at andre brukar det som påskot for mobbing og trakassering.

Men kvifor har Lysbakken og SV den same logiske bresten som FrP overfor KrF? Eg har opplevd mange debattar der SV gjev meg som KrF-ar nærast skulda for all trakassering og mobbing av homofile, fordi eg meiner at ekteskapslova skal vere for mann og kvinne, og ikkje for folk av samme kjønn. Det er også to ulike saker. Det må vere lov å ha eit prinsippielt standpunkt rundt ekteskapet som samfunnsordning og barnet sine rettar til far og mor, utan å dermed oppmuntre til homohat og mobbing.

Er du ikkje enig, Lysbakken?

15. mars 2010

Slu måte for staten å spare på?

Det er etterkvart blitt ganske innfløkt å levere reiserekning for lege- eller sjukehusbesøk. Før var det trygdekontoret, så NAV, så eit sentralt kontor, visst nok i Skien. Og no er det helseforetaka. Alt dette er bestemt av den mektige og kunnskapsrike staten. Som visst nok berre vil oss vel...(?)
Det som skjer, slik eg høyrer frå mange, er at det opplevest så krevande å fylle ut skjemaet og kunne dokumentere alt ned til minste detalj, at dei let vere å kreve dekka reiseutgiftene dei har krav på.
Dette vert underbygd av høyringsgrunnlaget til Helse Førde, 4.5.3, der det står at "det er langt færre pasientar som krev reiserefusjon enn det er pasientar som vert behandla. Dette kan vere eit uttrykk for at relativt mange pasientar ikkje bryr seg med å krevje refundert sine reiseutlegg". Kva gjer staten med det? Ikkje noko. Tvert om er dei glade til for at folk ønskjer å betale ein "ekstraskatt" for å bu i distrikta.
Og Helse Førde? Jau, dei ønskjer at pårørande skal ta fri frå jobb og køyre sine pårørande. Det har eg opplevd sjølv å få som svar, då eg måtte forklare at det ikkje gjekk offentleg transport frå Førde til Brosvik når eit eldre menneske skulle heim.
Eg syns det må leggast betre tilrette for folk så dei får refundert det dei skal. Legg tenesta utatt til NAV slik at folk treff eit menneske å snakke med om dei treng hjelp med skjemaet.

12. mars 2010

Sild i olje på Mørekysten

Regjeringa utlyser blokker for oljeleiting på Mørekysten. Det viktigaste oppvekstområdet for sild. Og i mot alle faglege råd.
I valkampen besøkte listetoppane frå Sogn og Fjordane Fiskarlaget, reiarlag og anna fiskerinæring i Måløy. Eit samla krav derifrå var at Mørekysten måtte forbli for fisken. Dei fortalde historiar frå Nordsjøen om at det ikkje eingong var groe på nøtene. All småfisken var vekk. Dei ba om pengar til meir forsking på kva oljeleitings-aktiviteten gjer med fiskeyngel. Sp og SV var klare på støtte til fiskarane. Kva gjer dei i denne regjeringa, som spelar hasard med fornybare ressursar for å pumpe opp dei forgjengelege?

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/-oljeleting-paa-moerekysten-sprenger-regjeringen-3158392.html

9. mars 2010

Sjukehus

Helse Førde har lagt fram høyringsframlegg om sjukhustenesta i Sogn og Fjordane. Tilrådd løysing er eit sentralsjukehus, som har all akuttbehandling, og to lokalmedisinske senter. Desse sentra er etter kva eg skjønar dag-sjukehus, der dei sengene som er knytt til skal drivast av kommunane. Det siste er eit dristig grep før ein veit korleis stortinget vil finansiere samhandlingsreformen. Viss finansieringa er tilfredsstillande, så er det for pasienten for så vidt det same om det sjukehuset eller kommunen sine senger. Då er det i realiteten eit lokalsjukehus, men utan akuttberedskap (og dermed utan fødetilbod).
Styret i Helse Førde må foreslå løysingar innan dei rammene dei har. I så måte har dei gjort jobben sin. Men det har ikkje Sp, Ap og SV i fleirtalsregjeringa. Dei har dobbelkommunisert til veljarane at ingen lokalsjukehus skulle leggast ned, utan å ville betale det det kostar.

Mi prioritering innan sjukehusvesenet er
1) Kvalitet
2) tilgjengeleg
3) Nærleik / avstand
4) kompetansearbeidsplassar

Samt at ein kan ha dei funksjonane som ein også treng, men som få går i tog for; rusbehandling, psykiatri, geriatri mm.

Fylkesstyret i KrF planlegg å behandle denne høyringssaka på fylkesstyremøte 22.03.2010.

2. mars 2010

Forbod mot synleg trusekant

Det var visst ein av statane i USA som innførte (eller ville innføre) forbod mot at trusekanten synte, og mot synleg bar mage. Vi lo av det. Særleg toneangivande media og "rettruande" politikarar. Kva hadde vel staten med å blande seg opp i korleis folk gjekk kledde? spurde liberalistane.
No er saka aktuell igjen. Nokon vil forby ein spesiell klesdrakt. Men denne gongen er det hijab og burka, som då dekker for for mykje og som er kvinneundertrykkande. Kva som er mest kvinneundertrykkande av ein moteindustri som krev bar mage og trange bukser eller muslimske heildekkande plagg kan diskuterast. Kanskje har det med kva som ligg bak? Vi har lettare for å sjå livssyn som undertrykkande enn eit kapitalistisk system. Då tek vi feil, etter mi meining. Men eg ser at SV, som seier dei ikkje er kapitalistane sin venn, meiner noko anna..
Det er likevel ei spennande sak, dette rundt forbod av spesielle klede. FrP hoppar galant frå det dei måtte ha av ideologi, og krev forbod. Kva vil FrP gjere i høve andre religiøse uttrykk i det offentlege rom? Er det berre muslimane som skal tuktast, eller har dei ei meining ut over dette?
Og i SV rasar debatten. Leiaren vil prøve med dialog. Kva viss den ikkje fører fram? Ligg forbodslinja klar då? For vi veit jo at SV ikkje kvir seg for å bruke lova for å styre trussamfunna.

KrF er klar på at forbod mot religiøse uttrykk ikkje fører til betre integrering. Og det er vel det som er målet? Alle menneske har åndelege og kulturelle behov i tillegg til dei materielle. Det er ikkje staten si oppgåve å styre alt.

27. februar 2010

Vestlandet utan landbruk?

Ser du for deg korleis det kan bli? Reise langs fjorden utan å sjå anna enn krattskog og overgrodde enger. Utan nye og drastiske grep for landbruket, så vil dette fort kunne bli realiteten. Nokre søker saman i samdrifter, og held dermed oppe produksjonen og naturpleia lenger. Men svært mange av dei relativt små og brattlende bruka på Vestlandet eignar seg ikkje inn i rasjonelle, effektiviserte einingar. Det er måte på kor mange små jordlappar ein klarer å fare over.
Regjeringa skal ha samrådsmøte om ny landbruksmelding. Men det skal ikkje endre regjeringa sin politikk. Og den er meir effektivt landbruk og billegare mat. Og det har det vore for alle regjeringar i seinare tid. Alt snakk om å ta heile landet i bruk, auke bonden si inntekt og meir norsk-produsert mat er "festtale" som må vike for det ein trur er forbrukarane sitt krav.
Interessant å lese intervju med med tidlegare jordbrukssjef Eli Bjørkelid, i Nationen i dag. Ho har slutta som byråkrat og studerer filosofi med utgangspunkt i forrige landbruksmelding.

Kva treng vestlandsbonden for å fortsette? 1) betre økonomi, 2) meir fritid / velferdsordningar
Er godene av eit Vestlandslandbruk viktige? JA
Betyr der så mykje at vi må bruke pengar på å halde det oppe? JA
Men det hastar. Trur ikkje mange fortsett med dugnadsarbeid for å gje reiseliv og andre flott landskap.

21. februar 2010

Bibel til besvær

Florø SV engasjerer seg for at det ikkje skal delast ut Biblar til skuleborna. Eg kan ærleg talt ikkje sjå problemet. Viss borna eller foreldra ikkje vil ha Bibelen, så er det berre å legge han vekk eller kaste han. Det følgjer vel neppe med ei leseplikt?
Men det er faktisk viktig for dei som veks opp å kunne litt biblesoge. Det er allmennkunnskap, og viktig nøkkel til å forstå kulturen vår. Mykje litteratur blir utilgjengeleg utan eit minimum av kunnskap om den kristne kulturarven. Eg meiner vi gjer både borna og samfunnet urett med å fjerne bibelkunnskap. Sameleis vil vi, tvert imot det enkelte trur, gjere oss dårlegare i stand til god integrering og inkludering av annleis truande. Viss ein ikkje er noko lunde trygg i kunnskapen om eigen kultur og tradisjon, så vil ein heller ikkje opne seg for forståing og dialog med mennesker med andre religionar.

No er det visst ei typisk SV-sak å kjempe mot alt som luktar kristendom. Det er trist. Eg skulle ønskje SV brukte kreftene til å kjempe mot saker som er farlegare for demokratiet, urettferd, øydelegging av skaparverket, vald og naud. Men vi har sett det same i fylketinget. Det var viktig å opponere mot at ein song Fedrelandssalmen. Og i regjering har SV vore oppteken av at verdinøytralitet skal vinne fram, i barnehage, skule og elles i samfunnet.
Men kan dei svare på kva verdinøytralitet er? Nei. For den finst ikkje!

14. februar 2010

Muligheter i Gulen

Fredag kveld var det Ungdommens Kulturmønstring. Imponerande nivå på deltakarane. MAKT (som ikkje spelar "bestemormusikk") blir berre betre og betre. Linnea Oppedal fekk talentstipend for pianospel. Og to flotte og flinke jenter (Neverdal og Lihaug) med gitar og nydeleg songstemme gjekk også vidare til fylkesfinalen. Etterpå var det diskotek for ungdom samla frå heile kommunen. Transportmidlar for ungdom gjorde det mogeleg!
Lørdag var eg på Byrknesøy og opna Byrknes Servicesenter. Eit flott næringsbygg med kontor for Byrknes Auto AS. Dei har 33 bilar sjølve og leiger 90 i tillegg. 100 personar i arbeid. Stein Inge Larsen, som er eigar, har pågangsmot og patriotisme som få!! Og det er godt for kommunen. Bygget inneheld også tre leilighetar. To er klare til folk som vil prøvebu øya. På Byrknes er det no ny barnehage og mange billige byggeklare tomter. Og i september kjem siste brua som knyter dei til fastlandet. Dette kan bli den nye, flotte plassen å bu!!
Stein Inge har noko andre burde lære av; vilje til å tilpasse arbeidplassen til den som treng tilrettelegging. Han viste stolt fram ny bil, spesialinnreia for svogeren som er lam. Imponerande!! Bilen er den første i Europa i sitt slag. Det går an!!
På torsdag skal Gulen og Masfjorden Utvikling ha konferanse om mulighetane i området vårt. Det blir spennande. Mykje verdiskaping skjer i Sløvåg, men jammen er det liv andre stader også. Eg gler meg til torsdag, i bygdahuset på Risnes. Mange påmelde og spennande innleiarar. Kom og bli med! Det er mange muligheter i Gulen og Masfjorden.

12. februar 2010

FrP viser kort

Medan KrF knakar i samanføyingane, sitt FrP på kaikanten og fiskar. Men dei er nøye på kva agn dei henger på. Dei seier at hos dei står politikken om Israel og ekteskapslova fast. Tja,.. kva betyr det at den står fast?? I programmet står det svært lite om Israel, anna enn at dei har rett til å eksistere. Og om ekteskapslova står det at ho skal evaluerast. Det som står fast, er derimot at i denne typen saker, så står FrP sine stortingsrepresentantar fritt til å stemme kva dei sjølve vil! Det var jo det som vart redninga etter at landsmøtet til FrP vedtok aktiv dødshjelp, utan at ein einaste av representantane tok atterhald.
Dette partiet er det altså at ein del kristne meiner kan erstatte KrF. Endåtil redaktøren i "Norge i dag", Finn Jarle Sæle, får seg til å skrive at det er godt ein har FrP som alternativ.

Viss ein framleis meiner verdisakene er det som veg tyngst for FrP, så sjå på kva ultimate krav dei kjem med mot Høgre for eit framtidig samarbeid; ingen bompengar, ikkje auke i eigenandelar på helsetenester og meir pengar (i alle fall ikkje kutt) til helsetenester. (Saker som ekteskapslov eller Israel er altså ikkje nevnt eingong)

Eg trur at viss den sida som ønskjer KrF i samarbeid med FrP vinn fram, så ville KrF måtte stå for verdisakene, og så godta FrP sin økonomiske politikk. Kva då med "hjertesaker" som distrikt, landbruk, uhjelp og meir human innvandringspolitikk??
Slik sett er kampen i KrF ikkje berre politisk kamp om konservativ eller liberal haldning i kristne verdisaker, men også ein kamp om økonomisk politikk på den mykje brukte høgre-venstre aksen.

7. februar 2010

Uetisk å nekte legehjelp

FrP vil nekte legehjelp til innvandrarar som er i landet ulovleg. Det meiner eg er totalt uansvarleg og uetisk! Førebiletet vårt er samaritanen som hjelpte, endå det ikkje var forventa av han. Dei "gode" innfødte gjekk forbi mannen som låg skamslått i grøfta.

Denne veka høyrde eg ein fengselslege fortelje at utenlandske innsette i norske fengsel, som hadde dom under 12 månader ikkje hadde rett på anna enn akutt legehjelp. Det vart fortalt om to kvinner. Den eine søkte om abort. Sjukehuset sa nei, sidan ho ikkje hadde rett på legehjelp. Fengselslegen gjekk til sjukehusdirektøren med saka, og kvinna fekk kome til for å ta abort. Den andre kvinna hadde ein svulst på hjernen. Sjukehuslegen ville ha ho innlagt til utgreiing for å finne ut om det var ein godarta svulst eller om det var kreft. Det vart nekta. Kvinna sitt endå i fengsel, med svulst på hjernen, i uvissa om den er dødeleg. SLIKT GÅR BERRE IKKJE AN!

Eg blir provosert og fortvila over at Norge kan behandle folk på denne måten. Og tenk, dei politikarane som uttala seg om saka, syns det var rett at det måtte vere slik. Dei hadde større forståing for at den første kvinna fekk utført abort, enn at den andre ikkje fekk utgreidd svulsten. (!) For meg er dette heilt uforståeleg.

Og no ser eg at FrP, det partiet som i desse dagar gjer seg fin for verdibevisste, konservative kristne medlemer i KrF, meiner at menneske som er i landet utan lov ikkje skal ha rett på legehjelp. Eg kan ikkje for det, men det styrkjer meg i trua på at eit samarbeid mellom KrF og FrP er lite ønskjeleg og utenkjeleg. Til det er vi for ulike i synet på menneske og mennsekeverd.

4. februar 2010

trusfridom like viktig som ytringsfridom

Trusfridom og ytringsfridom er nært knytt til kvarandre. Begge deler kjennemerke på eit levande demokrati. Og begge deler har sprengkraft og sett prinsippa våre på prøve.
Ytringsfridomen opplever eg mindre omdiskutert enn trusfridomen. I leiande media så er ytringsfridomen framheva som det viktigaste av alt. Det var mykje diskusjon rundt Muhammed-karikaturane. Det prinsippielle svaret er sjølvsagt at det må vere lov å trykke dei.( Men ein treng ikkje gjere alt som er lov..) Svært mange sluttar seg til utsagnet om at "eg er usamd med deg, men eg vil kjempe for retten din til å meine / hevde det du gjer".

Kva så med trusfridom? Her opplever eg at det er meir lyst frå ulike parti til å styre. Dei som påropar seg toleranse, er ofte dei mest intolerante overfor trua til folk. I alle fall opplever eg det slik.
FrP, som er tydeleg på foreldrerett og trusfridom, gjekk mot at det skulle bli oppretta ein muslimsk barneskule i Oslo. Det er svært lite prinsippielt. Ap og SV gjorde det same, trass i forlik om privatskular. Men dei har som kjent ikkje det samme synet på foreldreretten.
No gjeld det retten til trussamfunna til å tilsette i samsvar med det dei forkynner. Den raudgrøne regjeringa vil inn og styre. Det er ein uting. Viss eit trussamfunn meiner det er synd med homofile ekteskap, så lyt dei få lov til å ha ein tilsettingpolitikk i samsvar med det. Sjølv om eg eller regjeringa eller kven det skulle vere, meiner det er feil. Viss ein muslimsk skule ikkje vil tilsette ein kristen lærar, så lyt vi respektere det og. Det handlar om respekt for det indre liv i eit trussamfunn. Det handlar om trusfridom. Vil verkeleg Sp vere med Ap og SV i det sosialistiske løpet for å overkøyre sentrale fridomar?

31. januar 2010

De rykker nå frem i køen...

Ulike statlege etatar og kontor, som vitterleg er der for oss som brukarar, effektiviserer med å sentralisere telefontenestene. Det er for så vidt greit. Men det er ikkje greit at dei har så låg bemanning at folk må sitte i kø i lange tider. Eller at dei må taste 1,2  eller 3 eller # for å kome vidare. Eg veit om fleire (eldre) som då gir opp.
Korkje posten eller likningskontoret vil gje opp lokale telefonnr, slik at folk får hjelp hos dei dei "kjenner". Det som då skjer, er at folk ringer kommunen sitt sørviskontor og ber dei om hjelp. Om ikkje anna, så om å få det "hemmelege" direktenummeret.
Nokre stader legg dei statlege kontora ned tenestene og sentraliserer dei. Gjerne så langt at det tek ein heil dag i reisetid om du treng å besøke kontoret. Etter på kjem dei til kommunen og spør om dei vil gjere "førstelinjetenesta" for dei. Mot betaling. Men betalinga for eit år (i eit tilfelle) var på (hald deg fast) 20 000,- i året. Latterleg! Og elendig statleg politikk!!

Syt for nok bemanning på telefontensetene, slik at dei vert reelt tilgjengelege. Og dersom de vil ha andre til å gjere jobben, så betal anstendig for det!

28. januar 2010

Akademiske pingler

Akademikarane ropar på kommunesamanslåing, og det er dei slett ikkje åleine om. Dei får full støtte frå ma. nestleiaren i Høgre, Jan Tore Sanner. Argumentasjonen er langt frå ny. Den er at det er vanskeleg å få nok fagfolk i små komuneadministrasjonar. Sanner utvidar det til også å gjelde skular, barnehagar og sjukeheimar. Og det er då galskapen i argumentasjonen bør gå opp for alle. For desse typen jobbar kan ikkje sentraliserast vekk ved kommunesamanslåing. Desse daglege velferdstenestene må nødvendigvis vere i nærleiken til der folk bur. Det er grenser for kor lang skuleveg ein 6-åring kan ha!

Er det noko i utdanningssystemet vårt som bygger opp under det at fagfolk må jobbe mange i lag? Er det lagt for lite opp til sjølvtillit og tru på eigne kunnskapar i utdanningssystemet, og for mykje på at løysingar må diskuterast seg fram til? Eg skjønar at det er viktig med fagleg utvikling og diskusjon. Men viss det interne på jobben blir det viktigaste og ikkje det ein skal løyse for brukaren, så blir resultatet fort både dyrt og dårleg. Eg utfordrar difor dei som måtte vere i posisjon til det å dette etter i saumane. Særleg i det offentlege, fordi dei har eit særleg krav om å drive effektivt til beste for oss alle. Pengar er ein knapp ressurs, men tal arbeidstakarar er på sikt endå knappare.

Eg trur også det blir heilt feil når Akademikarane tar utgangspunkt i berre innbyggartal når dei tenkjer kommunestorleik. Det er nemleg noko som heiter geografi. Og det må takast omsyn til, med mindre ein meiner at folk bør flytte til sentra for å ha rett på tenester.
Og til sist, eg er heilt samd med kommunalministeren når ho minner om at det faktisk er svært mykje god kompetanse i kommunane. Det kan til tider vere vanskeleg å få gode nok søkarar til spesielle jobbar, men det er nok ikkje eit særsyn for små kommunar.


Kommunenorge er mangfaldig. Det er ikkje EI løysing som er rett overalt. Samanslåing kan passe ein plass, samarbeid ein annan. Men skal vi kunne velje å bu der vi vil, så må offentlege tenester og dei som utfører dei, også kunne vere desentrale. Det er fullt mogleg å få til gode faglege nettverk utan å ha kontor i same bygg.

22. januar 2010

Kva er det med Anne Viken?

Kvar gong ho startar ein kritisk debatt om stoda i Sogn og Fjordane, så sporar diskusjonen av og blir til ein debatt for eller mot Anne Viken. Er det fordi at ho yppar mot gjengse haldningar til korleis det skal vere i Sogn og Fjordane? Neppe. Det er jo delte meiningar om det, bore fram av ulike folk. Er det kritikken av fylket vårt vi ikkje taklar? Eller er det det friske språket, unyansert skittkasting og språklege negative blomar utdelt i hytt og pine? Og dertil delt ut frå ei som påstår ho veit og kan mykje, og som ser fylket (som ho påstår ho er glad i og vil vel) frå Oslo?
Eg var ikkje på debatten, men eg har lese innlegga til både Viken og Arnestad i etterkant. Eg sluttar meg på ingen måte til dei negative kritikkane som sikkert er meint å vere morosame. Men det er berre sørgeleg når Firda gjer det til hovudsak i staden for det som er tema. Då sporar dei av ein viktig debatt. Og så blir vi andre som har meiningar om utviklinga av fylket og om kva som skal til for å få tilflytting tvinga inn i ein "for eller mot Viken"-leir. Eg lurer på om Firda sitt med eit ope sår etter forrige media-debatt?
Så kanskje spørsmålet bør vere; Kva er det med Firda?

Nei. spørsmålet er nok; Kva er det med Sogn og Fjordane? Viss vi akslar oss til å ta i mot nye innbyggarar, både utflytte, velutdanna, frekke jenter eller dei frå framande kulturar, så treng vi meir toleranse. Meir vilje til å sjå bak fasaden etter det som er motivet.
Det trur eg forresten vil vere med å gje auka tilflytting. Å våge å ta imot andre slik dei er, for det dei er.
Når toleransedebatten raser, så vert ofte KrF peika på med dirrande finger som det minst tolerante partiet, med klagemål om at ein er i mot homofile. (Det er feil, sjølvsagt.) Men det er så deilig å plassere intoleransen ein plass, for då er ein sjølv "fri". I siste vekas debatt er intoleransen plassert hos ma. Firda. Og hos dei som ønskjer å ta dama og ikkje ballen.

Men skjerp deg du og, Anne Viken. Du treng ikkje bruke karikastikkar som ufine personåtak for å få fram poenga dine!

17. januar 2010

Skaff meg jobb, så kjem eg

"Skaff meg jobb, så kjem eg". Det er slik eg les kortversjonen av kronikken til Anne Viken (BT 15.01). Ho meiner Heggø (Ap) snur alt på hovudet når ho seier at ungdom må kjenne arbeidsmarknaden og utdanne seg i tråd med det. Det har Viken rett i. Ungdom vel ut frå interesse kva dei trur er spanande utdanning og yrke. Først etter fleire år på universitetet begynner dei å lure på kor dei kan bruke utdanninga. Enten må det bli status, eller veldig godt betalt, å ta dei jobbane som "naturleg" er i fylket vårt, eller så må vi legge til rette for miljø som gjer det mogeleg å få dei attraktive jobbane hit.
Sogn og Fjordane NRK er ein slik arbeidsplass, og opplæringa av nynorsk-journalistar, er eit godt og viktig tiltak. Oppbygginga av eit stort bankmiljø i Førde er eit anna viktig og riktig steg for å gjere fylket attraktivt for ungdom. Vi har "rikeleg" med arbeidsplassar innan helse. Viktig å sette sentralsjukehuset i stand til å vere ein god utdanningsarena for sjukepleiarar og legar. I Leikanger og Sogndal er det mange offentlege, og spennande, arbeidsplassar. Og i Årdal har dei kanskje eit av dei fremste utviklingsmiljøa innan sitt fag i Norge.
Her er altså gjort mykje rett satsing. Så mykje at eg lurer på om vi driv litt vel mykje med sjølvpisking i denne saka? Det vi ikkje kan stille opp med (med unntak av i nokre få sentra?), er det urbane livet. Det må vi godta, og heller styrke det som er vårt eige særpreg.
Det er tydeleg at spørsmålet om nedbetaling av studielån vekker reaksjonar. Eg trur det kan vere eit av mange verkemiddel. Eg trur heller ikkje at det vil sette eit "stakkar-stempel" på oss. I så fall så må ein vel vere mot andre spesialsydde verkemidlar for distriktet? Det har eg så langt ikkje registrert. Men det er flott å få debatten. Å innføre ei ordning som verkar motsett av det som er tenkt, er dumt.

14. januar 2010

Brennande kyrkjer

DNS og Bjarte Hjelmeland har fått eit problem etter at dei tilsette Black metal-artisten Ghaal. Ikkje fordi han er den han er, men fordi han i eit intervju nærmast oppmodar til brenning av kyrkjer. Det er å oppmode om kriminalitet. Kan han då vere statsløna??
Kva ville DNS gjort viss han oppmoda om å brenne synagogar eller moskear? Eller at han oppmoda til kjønnslemlesting? Eller til ein terroraksjon?

Det er eigentleg ei delikat sak. Eg håpar DNS tek dette veldig alvorleg, og at det får følgjer for engasjementet dersom Ghaal ikkje beklagar uttalane sine. Kor skal ein elles sette grensa neste gong? Og grenser lyt ein faktisk ha.

Hjelmeland er redd for å virke besteborgerlig. Det kan eg skjøne. Men det er ikkje det dette handlar om. Det ville det ha vore viss protestane hadde kome berre fordi Ghaal vart engasjert. Men no er det altså meir enn det.

Men Ghaal har rett i ein ting. Kanskje vil det å brenne kyrkjer virke mot sin hensikt. På stader der dette har skjedd, så har bygdefolk samla seg endå sterkare om kyrkja si, og då kanskje ikkje berre kyrkja som eit hus.
Landet vårt treng den typen brennande kyrkjer.

12. januar 2010

sommarkristen

Medan Orheim snakka om kvardagskristen, så snakka KS-leiaren i Sogn og Fjordane om sommarkristen.
Han meiner i alle fall (via NRK) at kyrkja kan utsette gudstenestene til det er varmare i veret, slik at det ikkje blir så dyrt for kommunane å varme dei opp.
Dette er å snu ting på hovudet. Stortinget har gitt kommunane har det økonomiske ansvaret for kyrkjene. KS må derfor her som elles, gå på barrikadane for at staten løyver nok til kommunane slik at vi kan oppfylle dei lovpålagde oppgåvene våre. Det forventar eg av KS.
Eg reknar med dei ville gjort det viss det var snakk om å stenge skular. Ein ville ikkje sagt at ein heller fekk ha skule på sommaren.
Er det fordi det er kyrkja, og at ho ikkje "er så viktig"? Det er i så fall misforstått. Eg trur folk bryr seg veldig mykje om kyrkja si. Det er i all fall mi oppleving frå den tid eg var kyrkjeverje.
Og om vi ikkje alle går i kyrkja kvar søndag, så trur eg dei fleste av oss ville reagert dersom vi fekk beskjed om at td. gravferda til ein av våre nære ikkje kunne vere i kyrkja...pga kulde eller manglande vilje til oppvarming.