30. juli 2010

Baby-drap

Ein tragedie er blitt avslørt. Ei mor har tatt livet av åtte nyfødte babyar. Som årsak oppgjev ho at ho ikkje ville ha fleire barn, og at ho ikkje ville bruke prevensjon.
Dette er som henta frå ein skrekkfilm. Og ingen skjønar at det går an, langt mindre har forståing for udåden.

Men då kjem det snikande ein kjettersk tanke til meg. Kor tid startar livet? Kva med alle mødre som tek abort? Kanskje dei også fordi dei ikkje brukte prevensjon? Dei får klapp på skuldra, forståing, og vern av lova. Men er det eigentleg ein skilnad på det grusomme?
Skilnaden ligg i at samfunnet har bestemt at dei første vekene av livet ikkje er liv. I alle fall ikkje eit sjølvstendig liv, og at mor derfor har lov til å bestemme over liv og død.
Eg er ikkje ute etter den enkelte kvinna, men samfunnet som lagar denne typen lover, og som overlet til eit enkelt menneske å ta ei så vanskeleg avgjerd åleine.

Oppslaget frå tragedien i Frankrike traff meg som ein knyttneve. Og tydeleggjorde det umennesklege med abortlova, og med politisk korrekte reaksjonar på liv og død.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar