14. oktober 2013

Pinleg frå avtroppande regjering

Det er mykje snakk om "snubletrådar" og "feller" når ein snakkar om budsjett som avtroppande regjering lagar. I den raudgrøne regjeringa sitt budsjett så er det noko som er så tydeleg at det grensar til å vere pinleg.
Det eine er 11 månaders studiestøtte. Eigentleg ei godt tiltak. Men når regjeringa ikkje ha funne plass til det dei 8 åra dei har hatt fleirtal og lett kunne innført det, men kjem med det i avgangsbudsjettet, så må alle lukte lunta. Og endå meir sidan det vert innført med knapp halvårsverknad i 2014, og ful verknad først i 2015. Og merk; dette var ikkje ein lekkasje i valkampen! Saka hadde gjort seg då, men det våga dei nok ikkje, i tilfelle dei likevel skulle kome i posisjon sjølve. (Det var i alle fall ikkje redsla for budsjett-lekkasjar som holdt dei tilbake)

Eit anna område er når dei finansierer ein del gode tiltak / skattereduksjonar med å auke skatten for familiar med låg inntekt. ( Ved å ta bort skatteklasse 2) Dei seier det er for å gje insitament for at begge vaksne i familien skal vere i løna arbeid. Men det vil i realiteten seie at dei familiane som frå før har valt å klare seg med mindre inntekt, no skal få endå mindre. Viss ikkje dei lyder staten!

Ikkje rart media samanliknar det med ein sur leiar, som overlesser kontorpulten til etterfølgjaren. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Mener-gavepakke-til-studentene-er-en-snubletrad-for-de-borgerlige-7339391.html


6. oktober 2013

Mørkemann

For første gong (i alle fall som eg sjølv veit om) er eg blitt kalla "mørkemann". Og det fordi eg i eit lesarinnlegg trekte det fram som positivt at KrF,H, FrP (usikker på om V var med) i avtalen hadde sikra at dei fastlegane som av samvitsgrunnar var mot å tilvise til abort, skulle få sleppe det.
Så lenge ordninga har fungert, og før regjeringa skjerpa inn praksisen, var dette eit lite problem. Faktisk så lite at då regjeringa skulle finne døme på at det ikkje hadde fungert, sleit med å finne dei. Denne saka kan sjåast på som ei lita fillesak, som berre angår nokre få personar. Eller ein kan sjå på ho som ei prinsippsak, der staten har rett til å overprøve arbeidstakar sitt samvit. Gjer som staten seier, eller skift jobb.
Eg tenkjer at samvitet til folk er viktig. Særleg når det dreiar seg om liv eller død. Og eg er pragmatisk nok til at når saka med tilvising til abort let seg ordne på anna måte, så må det vere greit.

Men ligg det meir bak det store engasjementet til dei som fordømmer innføring av reservasjonsrett, og som kallar oss som er for det, for mørkemenn? Ja, sjølvsagt. Eg går ut frå at det er sjølve abort-kampen som kjem fram. Det å sjå på fosteret som eit eige liv eller berre ein del av mor sin kropp.
Uten å ta den debatten no, så trur eg vi som samfunn står oss på å vere rausare mot kvarandre sine oppfatningar, grenser og ja; samvit. Vi kjem lenger med å finne fleksible løysingar som alle kan leve med.

5. september 2013

Heimane trumfar!


Ein god barndom varer heile livet! Derfor er familiepolitikken avgjerande viktig for kva samfunn vi vil ha. Å skape ei trygg ramme rundt oppveksten til borna er ønsket til dei alle foreldre. Born og foreldre er ulike, derfor må samfunnet legge til rette for ulike val. Om det er barnehage frå barnet er 1 år eller at mor / far kan vere heime lenger, er det familien som skal bestemme. KrF vil gjere valet økonomisk mogeleg , også for dei som ikkje tener svært mykje. Derfor vil vi gjeninnføre kontantstøtta for 2-åringar. KrF vil også utvide foreldrepermisjonen med 9 veker som kan takast fleksibelt ut, fram til barnet er 10 år. Det vil hjelpe deg med alle planleggingsdagar og td gje familiar litt meir felles ferie.

Skilsmisser er som regel ei vanskeleg tid, særleg for borna. KrF vil satse på meir samlivskurs og hjelp for dei (slik vi alle til tider gjer) som strevar med samlivet. Frode Thuen, professor, let det ikkje vere tvil om samanhengar mellom den utviklinga som har vore i familiepolitikken og den utviklinga vi har med auke av psykiske vanskar hos unge. Same funna kan lesast ut av forskinga til Hans-Johan Breidablikk, der  risikoadferd/dårleg helse aukar når ungdomane har skilte foreldre.

Om dette er berre delvis rett, så er det uansett eit kjempeviktig område å sette inn samfunnet sine førebyggande krefter!

Også for eit velfungerande arbeidsliv er familiepolitikken viktig. «Alle» arbeidsgjevarar veit at heimesituasjonen påverkar arbeidsinnsatsen. Vi er jo menneske, og ikkje maskiner!

KrF lovar å stå opp for familiane. Viss du meiner det er viktig, så ber vi om stemma di ved valet! I saka om familiane er valet verkeleg eit retningsval!

1. september 2013

KrF og politiet

KrF vil følgje opp målet om to polititenestemenn per 1000 innbyggarar innan 2020. Politiet treng også eit løft på utstyrssida. Ikkje minst gjeld det IKT-systema, men også når det gjeld bilar og anna politiutstyr, finst det i dag for mykje utdatert og gamalt materiell.

Politidistrikt og struktur er mykje omdiskutert. Eg vil sjølvsagt, dersom eg vert stortingsrepresentant, kjempe for den ordninga som gjev fylket vårt beste tenesta. Eg meiner det er å vere eige politidistrikt, fordi nærverande leiing er viktig i dei vidare prosessane som vil kome. Heimkommunen min, Gulen, tilhøyrer Bergen politidistrikt. Lærdomen av det er at Bergen argumenterer med sine store behov, og at politimeisteren flyttar ressursar frå distrikt til by.

Det viktigaste er å ha tilgjengeleg politi, både for beredskapsomsyn, utrykking og for førebygging. Synleg politi har ein klar førebyggande effekt. KrF har programfesta at politi- og lensmannsetaten skal vere desentralisert og framleis vere eit nær-politi.

18. august 2013

Sp vil ha fleire byar og færre gardar

Det er i alle fall overskrifta frå valkampopninga til Sp, slik Firda-journalisten har forstått det.
Først vart eg veldig overraska. For dette vil råke vestlandsjordbruket og bygdene våre hardt. For det er mange stader der små teigar og lange avstandar gjer det svært vanskeleg å få til store og effektive einingar.
Men det poassar bra saman med den politikken regjeringa har ført. Der auka produksjon av mat er det viktigaste. Det vil i praksis seie at større bruk er bra. Då vil vi sjå ei samling av produksjonen på Jæren, i Trøndelag og på Austlandet. Det er sterke krefter i Bondelaget også som er nøgd med det.
Men er veljarane i Sogn og Fjordane nøgde med det?

KrF meiner det er viktig å halde på dei mindre bruka også. Fordi dei er viktige for matproduksjon og beredskap, busetnad og at Norge ikkje gror igjen.

Eg er spent på framhaldet. Særleg må Sp forklare kva som no er skilnaden på deira landbrukspolitikk og Høgre sin. For dei kan vel ikkje halde fast på jordvern og konsesjonvilkår som bu- og driveplikt, når dei seier at ein gard på 100 mål og 15 kyr er for liten til å drifte?

14. august 2013

Hybel og stipend

For nokre dagar sidan sa Lånekassen at det vart juksa så mykje med bortebuarstipendet at ein burde vurdere å ta det vekk. Folk budde heime, ga opp at dei budde på hybel, og jukset kosta fellesskapen 70 mill.
For det første: Å jukse er ulovleg. Men vi kan ikkje straffe alle som må bu på hybel fordi nokon juksar. Eg vil tru det er dei som bur nærast ein skule som kan jukse med bortebuarstipendet. Stipendet har du rett på dersom skulen er meir enn 40 km borte og du må bu på hybel. Sjølv om vi vedtok å halde fram med ein svært desentralisert skulestruktur i fylket, så er det nokre som ikkje kan bu heime og gå på vidaregåande skule. Nokon fordi det ikkje går buss- eller båtruter som gjer det mogeleg å pendle.
Vik er ein kommune der alle 16-åringar må flytte på hybel. Ei båtrute kunne gjort det mogeleg å pendle. I Aurland brukar kommunen pengar på ei båtrute som gjer at fleire kan bu heime medan dei går på vgs. KrF fekk fylkestinget med på å sjekke ut om det gjekk an å "veksle inn" bortebuarstipendet til skyss-pengar. Samfunnsøkonomisk ville det vore glimrande! Men Lånekassen sa sjølvsagt nei til det. Dei har sine retningslinjer. Så dette må bli ei politisk sak, skal det skje noko. KrF i Sogn og Fjordane fekk saka inn i KrF sitt program, og kjem vi i regjeringsposisjon, så lovar eg at vi skal gå vidare med å vurdere ei slik ordning.
Eg var i Vik denne veka, og snakka mellom andre med leiaren av NAV-kontoret. Ho ønskjer ei slik ordning svært velkomen. For bortebuing for alle elevar gjev relativt stor utslag av fråfall, var hennar klare tilbakemelding.
KrF vil stå på for desentralisert skule, bortebuarstipend, prøveordning med skyss for stipend, fleire studentbustadar og at studiestøtta skal aukast til 11 mnd i året. Det siste har "alle" lova, men sjølv etter 8 år med fleirtalsregjering så har det ikkje skjedd noko.

6. august 2013

Ikkje tull med "Posten"

Posten seier dei må gjere endringar i takt med nye kundebehov. Bruken av Posten har gått mykje ned, og dei leitar etter endringar som vil gje innsparingar. Eit av forslaga til Posten er å kutte postombering på laurdagane.

KrF er sterkt i mot det. Svært mange stader er det posten som har ombering av aviser. Særleg dei mindre avisene, lokalavisene og nr. 2 aviser (som Vårt Land eller Nationen). Viss Posten sluttar å levere på laurdagar er det svært mange som blir taparar. Endåtil demokratiet vårt. Og dei som treng Posten for å få avisa, har som regel så lang reise for å kjøpe aviser på næraste butikk at det ikkje blir gjort. Eg bur sjølv slik til, så dette har eg førstehands kunnskap om.

Avisa Nationen har funne ut at det er flest Sp- og KrF-veljarar som er i mot å kutte lørdags-post. Det er kanskje fordi mange av våre veljarar bur i distriktet? Men i denne saka kan ikkje kjøttvekta bestemme. Her må storsamfunnet ta vare på like rettar for alle.

KrF har slik programformulering om dette: "KrF vil at postombering skal vere ei teneste i heile landet på alle arbeidsdagar, og at tenestetilbod ikkje skal bli tatt vekk før jamgode alternativ er etablert. Posten skal levere tenester til lik pris i heile landet."

31. juli 2013

Postkort om demens

I sommar har eg, som listetopp KrF, fått mange brev frå ulike organisasjonar. Dei brenn for sine saker og vil ha svar på kva eg som evt stortingsrepresentant vil gjere for dei. Ofte følgjer kravet om svar med ein setning om at svaret vil bli offentleggjort i media.

I dag fekk eg eit postkort underteikna Førde Helselag. Det er ei forsiktig oppmoding om å hjelpe dei i arbeidet for personar med demens, og for pårørande. Med å lovfeste rett til dagaktivitetstilbod.
Eg vart glad for kortet. Dette er ei gruppe eg verkeleg ønskjer å hjelpe fram. Både ved tidleg hjelp med diagnostisering, forskning, tilrettelagde sjukeheimsplassar, avlastningsordningar, dagtilbod og kulturtilbod.
Då eg var ordførar, var det viktig for meg å prioritere denne gruppa opp. Det politiske fleirtalet har i ettertid valt å bruke pengane litt anleis, men framleis står ny demensavdeling (vi har ei frå før) i langtidsbudsjettet til kommunen.

Å vere pårørande til demente er utruleg krevjande. Ofte er den næraste pårørande også eit eldre menneske, og har nok med å klare seg sjølv. Saman kan pårørande og det offentlege sy eit opplegg rundt den demente som gjer at alle "held" lengre, og at livskvaliteten aukar. I det arbeidet er retten til dagtilbod svært viktig.

Så takk; Nasjonalforeningen for folkehelse for postkortet og for engasjementet. Ja, KrF og eg vil vere med på arbeidet i lag med dykk.

15. juli 2013

Traumer, dei og oss

Delrapport nummer to i ei tre-trinnsundersøking av den psykiske helsa til Utøya-overlevande og foreldra deira, viser at mange slit og treng vidare behandling og oppfølging. Det er ikkje overraskande. Og samfunnet stille sine beste folk til rådvelde for dei som opplevde den grufulle terroren på nært hald og for dei pårørande som fekk kjenne på den verste frykta vi kan tenkje oss.

Det som undrar meg er at eit samfunn som ser dette, og sett alle krefter inn for å hjelpe offera, ikkje opptrer rausare mot born og familiar frå andre land som søker nødhamn hos oss. Mange av desse har tilsvarande opplevingar i bagasjen. Terror, krig og vald samt redsel for at det same skjer viss dei må reise tilbake til landet dei flykta frå.

Eg skjønar at Norge ikkje kan ha heilt andre reglar enn andre land, og at vi då vil verte eit mottakar-land for fleire enn dei som treng beskyttelse. Men eg skjønar ikkje kvifor det skal så mykje til å tru på opplevingar, trongen for hjelp, opphald og trygg framtid.

Det verste er når born som har budd hos oss i mange år vert sendt «heim». Born som trur Norge er heime, og som ikkje kjenner anna enn norsk kvardag.

Desse tankane fekk eg når eg høyrde om traumebehandlinga. Om kor viktig det er. Då tenkte eg på born, unge og vaksne som er på flukt og som søker asyl. Ser vi dei som søsken, med same behov? Eller er det dei og oss?

8. juli 2013

Vekst eller rett vekst?

Avisa Firda hadde ei fæl førsteside som viste at fylket vårt er særs dårleg til å utvikle nye arbeidsplassar. Sjølv om ein legg til alle årsverk som vert utført av underleverandørar, så er vi på jumbo-plass i landet. Og berre nokre få kommunar dreg lasset. (Stortsett SNU-kommunane, men også Gulen og Sogndal)
På NRK SFj var det ein debatt mellom leiaren i NHO, Jan Atle Stang, og Ap-politikar og leiar i Plan- og næringsutvalet i fylket; Hilmar Høl. Ingen har svaret på kva som må gjerast, sjølvsagt. Men begge meiner rammene for private aktørar må leggast betre tilrette. For det er der, og ikkje hos det offentlege, veksten må kome. Eg sat diverre att med ei sterk kjensle at når dei snakka om "private", så var det selskap som Hydro og Statoil og slike, dei meinte. Ikkje noko gale om dei. Men det er fordi vi ikkje veks i service-næringane vi heng etter.

Den raudgrøne makta i Sogn og Fjordane har ved fleire høve aktivt takka nei til denne typen arbeidsplassar i Sogn og Fjordane. Eg skal nemne tre eksempel:
Då fylket la ned Langvin jordbruksskule, var ein organisasjon klar til å kjøpe for å vidareutvikle og halde fram med skulen. Fylket sa nei. Truleg fordi dei var ideologisk imot privatskular, og/eller redd for kva konkurransen ville gjere med Mo jordbruksskule. No er det ikkje noko drift der lenger.
Det samme fleirtalet stemte i mot fylket sin uttale om at privatskulen i Balestrand skulle få utvide tilbodet med idrettslinje. Heldigvis høyrde ikkje kunnskapsdepartementet på fylket. Og linja fungerer godt, og er ingen trussel mot Sogndal. Tvert om, ho styrker ein kjempeviktig arbeidsplass i Balestrand.
Då arbeidet pågjekk med å få nytt liv i HV-10 bygget på Skei i Jølster, og Haraldsplass kjøpte huset for å etablere eit "Livsmeistringssenter" på linje med Modum, så var det ikkje nokon jubel i Sogn og Fjordane. Tvert om, det var så vidt vi fekk til ei fråsegn frå Fylkestinget som kunne tolkast som positiv. Eg trur at i denne saka også så var det ideologiske grunnar som gjorde at særleg Ap / SV stritta imot. På denne måten har vi oss sjølve å takka for at det ikkje er eit viktig helsetilbod for heile Vestlandet etablert på Skei. Viktig tilbod for den aukande gruppa som treng psykisk hjelp, og ein ganske stor arbeidsplass for godt utdanna folk.
Dette er tre døme som kan vere til ettertanke, når vi beklager at Sogn og Fjordane ikkje får del i veksten i service-næringane.

3. juli 2013

Landbrukssamvirket

Eg har besøk av Sigrid, niesa mi. Ho har busett seg i Sverige, gift med ein svensk ung mann. No er ho tilbake der barndommens somrar vart levd ut. Med seg har ho kjekke svigerforeldre.
Svigerfar fortel at der dei bur, nær Vaxsjø, må bønder med dobbelt så mange kyr som vi har, legge ned fordi melkebilen ikkje lenger vil kome for å hente mjølka.
Vi har 17 kyr...
Dette seier mykje om kor viktig det er at vi har eit sterkt landbrukssamvirke i norsk landbruk! Det er rett og slett påkrevd om ein vil ha aktiv landbruksdrift i heile landet.
Derfor er landbrukssamvirket svært viktig for KrF.

Ja, landbrukspolitikk er i det heile svært viktig for KrF. Eg meiner han må avklarast i regjeringsforhandlingane dersom det skal vere aktuelt for KrF å gåi regjering etter valet.

30. juni 2013

Kven definerer likestilling

Eg har alltid vore oppteken av likestilling. Såg på meg sjølv som feminist, var stolt av mormor som utdanna seg som lærar i Bodø og reiste til Voss fordi ho likte songstrofa: «På Vossevangen der vil eg bu, der er det godt å vera..». Og stolt av mor då ho i sinne sa opp avisabbonementet på «Dagen» i protest mot Arthur Berg sitt syn på kvinnelege prestar.
Men så kom kampen om abortlova. Ho var viktig i forminga av min politiske ståstad. Eg vart i alle fall ikkje rekna som feminist lenger, når eg var mot «fri abort». Min inngang til spørsmålet var også fundert ut frå kvinna. Eg syns det var urimeleg at i ein så krevande situasjon som eit ikkjeplanlagt, og kanskje uønska, svangerskap, så skulle samfunnet gje kvinna åleine ansvaret for å bestemme over liv og død. Det er enkelt for samfunnet å Pilatus-vaske hendene sine ved å overlate dei vanskelegaste vala til individet åleine.
Kampen om sjølvvald abort vart som han vart. Og det er ikkje vilje til omkamp. Men det er mange delkampar i kjølvatnet. Det kan vere å sikre gode ordningar for dei som vel å bere fram barnet. Å ha eit hjelpeapparat både i svangerskapet og etterpå for dei som ventar barn med funksjonshemming. Det kan faktisk vere noko så enkelt, og vanskeleg, som å skape haldningar til at alle born er velkomne. Eg er glad for at det er blitt meir vanleg og mindre «sladder» når jenter vel å bli «åleinemødre». Moral og moralisme er ikkje enkelt. Og på dette området har det vore mykje dobbeltmoral.
Ei ordning som burde vore veldig enkel å gjere noko med, og som Skeie-utvalet oppmodar om, er ei kraftig opptrapping av eingongsstønaden. Men regjeringa si stortingmelding om likestilling følgjer ikkje opp.
Familiar der mor har tent opp rett til foreldrepengar kan få opp mot ein halv million kroner i samband med fødsel. Kvinner som ikkje har opptent rettar får kr. 35.263,-! Det er urettferdig i eit livsløpsperspektiv at ei kvinne som føder på eit punkt i livsløpet mottek så mykje mindre enn ei kvinne som føder på eit anna tidspunkt.
Så både ut frå eit likestillingsspørsmål  og eit ønskje om å redusere aborttala, og ut frå helsefaglege råd om ikkje å vente for lenge med å få born, så bør eingongsstønaden aukast vesentleg.
Dette er enkelt å gripe fatt i og gjere noko med. Sittande regjering forsømde seg i likestillings-meldinga. Men du som veljar kan gjere noko med det.
Eg har forresten aldri slutta med å kalle meg sjølv feminist. Eg har vanskeleg for å godta at andre har monopol på å definere kva ordet betyr. Eg lever godt med det.




 

11. juni 2013

Dette tok eg opp i fylkestinget; Barnevern, familie og skilsmisse


Eg vil, fylkesordførar, ta opp ei sak som vi i KrF er særleg oppteken av. Det gjeld betre barnevern, auken i familievald og sterk auke i skilsmisser.

Dei siste 15 åra har talet på barn med tiltak i barnevernet auka med 77%. Dette må vi ta høgde for også i dei planane vi som fylke rår over. Som td. førebygging, folkehelse, vidaregåande skule og velferdstenester knytt til det.

Det er eit paradoks at vi har klart å sikre alle born ein barnehageplass, men ikkje klarer å gi alle born ein heim.

I Firda 23.mai kunne vi lese om sterk auke i familievaldssaker i Sogn og Fjordane. Og politiet trur det berre er toppen av isfjellet. Dei sender mange bekymringsmeldingar til barnevernet.

KrF har tidlegare teke opp spørsmålet om ikkje vi burde få eit eige barnehus i fylket vårt, slik at vi sikra born trygge og gode avhøyr og behandling i samband med denne typen saker. Vi meiner auken i familievaldssaker tilseier fortgang i den saka. Fylkeskommunen bør, gjennom KS, ta saka vidare. Det er viktig at politiet og samfunnet rundt barnet blir ein hjelpar og tilretteleggar, og at ikkje avhøyr og behandling vert opplevd som eit nytt overgrep.

KrF meiner også at støtte til familiar og førebygging av skilsmisser er viktig for å forebygge uønska utvikling, psykiske vanskar og personlege tragediar. Frode Thuen er ein anerkjent forskar på temaet, og er ikkje i tvil om at her er sterke samanhengar.

 Han mener samlivsbrudd er et undervurdert og underprioritert samfunnsproblem, fordi vi vet at barn som opplever samlivsbrudd er betydelig overrepresentert på statistikken over alle slags mulige problemer: psykiske problemer, rusproblemer, problemer på skolen og så videre.

Thuen mener familiepolitikken har gått for lut og kaldt vann i flere år.

 

Fylkesordførar; vi kan som fylkeskomune velje å seie at «dette ikkje er vårt bord». Men vi har eit plan-ansvar og eit samfunnsansvar. Det er sjelden berre ein bit i puslespelet som gjer at det skjer skade. Samspel mellom mange små bitar er det som skal til for å skape best mogelege vilkår for barn og unge. For KrF er det ei av dei viktigaste politiske sakene vi kan bruke krefter på.

 

2. juni 2013

Ufrivillig (?) deltid

Deltid har vore eit varmt tema. Særleg sidan LO-leiar Gerd Kristiansen gjekk ut og meinte at kvinner gøymer seg bak morsrollen for å sleppe heiltidsarbeid. http://www.vl.no/samfunn/lo-lederen-kvinner-gjemmer-seg-bak-morsrollen/
Nær 40% av kvinner i Norge arbeider deltid. Og ca 30% av deltidsarbeidande i kommunesektoren (altså omsorgssektoren) seier at dei gjer det fordi dei ikkje har fått tilbod om full jobb. Dvs at ca 70% er deltidsarbeidande etter eigen vilje. Då snakkar vi ikkje lenger om berre småbarnsmødre, altså! Så LO bommar når det gjeld morsrolle-forklaringa si.

Men korfor vil mange, særleg kvinner, jobbe deltid? Er det kanskje fordi at jobben deira er for "tung" til at dei klarer full stilling? Eg har høyrt fleire seie det. I så fall er det ei stor oppgåve for arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonar å gå gjennom og legge tilrette så fulltid opplevest leveleg.
Kan det også ha noko med trygdesystemet vårt å gjere? Først ved 50% inntektstap kan du få uføretrygd. Eg skjønar ikkje korfor det er slik. Kva om det gjekk an å ha td 30% uføretrygd? Då ville kanskje mange av dei som enten jobbar "frivillig" deltid eller dei som jobbar fullt, men har stort sjukefråvær, fått eit betre liv. Faktisk endåtil eit liv som ga samfunnet tilbake meir i arbeidskraft.

Eg skulle ønskje at LO slutta å moralisere overfor mødre som syns 1-åringen er for liten for barnehagen. Eg vil ha stor respekt forvalet til familiar som kjenner barnet, seg sjølve og sin eigen situasjon. Eg meiner det er andre område der både regjeringa og LO kan ta tak for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Det skulle vere nok å minne på alle dei som ønskjer jobb, men som blir slusa inn i NAV-kø istaden for arbeidsliv som treng rest-arbeidsevna deira.

28. mai 2013

Besøkstal på musea

Dette brevet er sendt til Kulturutvalet på fylket. Det var oppe som meldingssak i dag, og utvalet vil ha ei sak på det:

Årsmelding for musea syner stor nedgang i besøkstala. Noko av dette kan skuldast endring på rapportering. Men det er også klart at det er reell nedgang.

Under handsaminga av sak om publikumsstrategien i Fylkestinget, vart det påpeika at manglande skyssmidlar til skuleklassar er ein viktig grunn til mindre bruk av musea frå skulane. Styreleiaren for musea, Harry Mowatt, viser til det same i fleire kommentarar i media.

 For KrF er det svært viktig at vi som fylke kan vere med å finne løysingar slik at born og unge i fylket får kjennskap til musea våre, både kulturarven og utviklingsarbeidet. Tidlegare kunne deler av Den kulturelle skulesekken sitt tilskot nyttast til skyss. At denne sjansen er vekke, må vere eit problem for mange distriktskommunar. Og i realiteten gjere tilbodet til ekskursjonar / kunst- og kulturopplevingar lite tilgjengeleg for mange. Det strir mot staten sine mål om lik rett til utdanning uavhengig av kvar ein bur, og det utfordrar gratisprinsippet i norsk grunnskule.

KrF meiner vi skal prøve å få til eit pilotprosjekt om skyssordning /tilskot til skuleklassar. Vi meiner dette bør vere eit samarbeidsprosjekt mellom kommune, fylkeskommune og stat.

Vi ber om at saka vert tatt opp som sak i kulturutvalet.

 

KrF-gruppa på Fylkestinget i Sogn og Fjordane

v/ Trude Brosvik

15. mai 2013

Løftebrot mot småkraft

Alle som bygde småkraftverk etter 1. januar 2004 skulle kome med i ordninga med grøne sertifikat. Det var ein del av saka når Bondevik 2-regjeringa utarbeidde sak om grøne sertifikat. Dei rakk ikkje å innføre systemet før dei måtte gå av hausten 2005. Men det behøvde ikkje å bety så mykje, for dei raud-grøne hadde lova det samme. Men tida gjekk, og då dei endeleg fekk på plass sertifikat-ordninga i 2009, så sprang dei frå lovnaden. Då skulle det plutseleg gjelde berre småkraftverk bygd etter 7.september 2009.
Det gjer at mange småkraftverk bygde frå 2004 til 2009, i tiltru til det dei var blitt lova, no slit med store økonomiske problem.
Eg lurar på kvifor den raudgrøne regjeringa gjekk vekk frå lovnaden. Eg lurer også på om det let seg endre, og bli tatt innatt i avtalen med Sverige om grøne sertifikat.
KrF, saman med H,V og FrP, tar saka opp i Stortinget gjennom eit representantspørsmål 21.mai. Eg er spent på svaret. Temmeleg sikker på at fleritalsregjeringa ikkje vil gjere noko med det. Men det er skammeleg, og synd for dei som trudde på dei.




10. mai 2013

Rikare enn aldri før


Regjeringa melder gledeleg om store pengesummar til kommunane, og at Kommune-Norge aldri har fått meir i overføringar. Slik såg det ut på twittermeldinga til Senterpartiet:
Senterpartiet@Senterpartiet7 May
Reelle inntekter for kommunane har auka 67,5 mrd. under den raudgrøne regjeringa. Gir betre tenester til innbyggjarar i !
 
Eg sprude, også det på twitter, kommunalminister Liv Signe Navarsete, om %-veksten til kommunane hadde vore større dei siste 8 åra enn før. Sett i lys av at pengebingen har auka frå 1000 milliardar til 4000 milliardar på dei samme åra, er det interessant p vite. Eg har ikkje fått svar.
 
Så kor del av felleskaka fekk kommunane i 2003 kontra 2013? Det er vel relativt lett å sjekke ut?
 
Det er i alle fall ikkje alle kommunar som kjenner seg godt sett i stand til alle dei nye oppgåvene dei har fått, eller alle forventningane som er blitt skapte.
Min heimkommune har i alle fall fått mindre enn løns- og prisvekst dei siste åra. Det betyr i klartekst at ein må effektivisere eller ta vekk tilbod. Og det er nok det mange kommunar gjer når talet på skular minkar meir enn nokon gong. http://www.nrk.no/hordaland/historisk-mange-skular-lagt-ned-1.11021307 
 
Vi skal nok få sjå mange skrytetal frå regjeringa framover. Og dei har rett i at det var smalhans då Erna Solberg var kommunalminister. Økonomien var ei heilt anna på den tid, med eit næringsliv som streva med høg kronekurs og rente. Men også no er det mange kommunar som slit. Men kanskje er dei raudgrøne ordførarane meir parti-lojale enn det eg og andre var tidleg på 2000-talet? Eg slost den gongen for lokalsamfunnet. Det kjem eg til å gjere igjen, viss eg får bli stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane frå hausten :)
            
 

9. mai 2013

Å snakke ned

Betyr "å snakke ned" det å omtale noko slik at det blir mindre verd?
Eg trur det var det statsministeren meinte då han i talen til Ap-landsmøtet hersa med Høgre og skulda dei for å snakke ned alt det gode som vi har i Norge. Samtidig gjorde han sitt beste for å snakke ned politikken til Høgre. Ein politikk som ca ein tredel av folket i meiningsmålinagar ønskjer.

Ja det er valkamp!
Og i valkampen så kan vi velje to strategiar. Vi kan snakke om eigen politikk. "Snakke opp" dei gode løysingane vårt eige parti har. Eller "snakke ned" andre parti sine løysingar. Vi vil nok sjå mykje til begge deler. Og det er av og til naudsynt å peike på andre for å få fram eigne løysingar og forskjellane mellom partia.
Likevel; det må vere lov å håpe på at halvsanne og skitne teknikkar blir lagt bort. Det er faktisk ganske uverdig.
Alle veit at vi har det kjempegodt i landet vårt. Alle veit at for enkelt-personar og for nokre grupper så burde det vore betre.
Dei største skilnadane i politikken går ikkje på om ein skal ha 28% eller 27% selskapsskatt. Dei går på spørsmål som grunnlovsfesta rett til liv. Dei går på kva menneskeverd er. Dei går på korleis vi tar del i verda og samhandlar med fattige. Det går på korleis vi forvalta jorda og miljøet. Dei går på retten til å utøve tru i samfunnet. Det går på om vi meiner staten skal ta seg av alt, eller om vi skal ha ansvar som enkeltpersonar.
Ja til valkamp der dei store sakene får merksemd!

29. april 2013

Fleksiperm: 9 veker til 10 år

Berre lær deg ordet. KrF vil ha eit 9 vekers tillegg til eksisterande fødselspermisjon.
Desse vekene skal kunne brukast fleksibelt, fram til barnet er 10 år. Tenk deg alle dei vanskelege planleggingsdagane til barnehagane og skulane; her er løysinga. Far eller mor kan ta ut permisjon frå 9-vekers banken, og vere heime med borna den dagen. Eg kjenner mange foreldre som ønskjer dette velkomen. Eller kanskje familien sin krøkkete sommarferie kan bli betre, slik at faktisk heile familien kan få litt ferie i lag. Ofte må mor og far ta ferie ulikt, fordi 7-åringen har så lang sommarferie, mens mor og far berre har tre veker. Det er no kjekt å i alle fall få ei veke i lag :)
Forslaget har allereie hausta storm frå sosialistane. Men denne gongen kan dei ikkje klage på at det vil halde mor heime, sjølv om Trettebergstuen prøvde på det på P2. Dette tiltaket er klart kjønnsnøytralt. Og eg trur faktisk foreldre vil bruke det på den måten.
Så då er argumentet mot at det blir for dyrt. Det kostar 3 milliardar. Mykje pengar, men av eit statsbudsjett på 400 mrd...?
Kanskje er dette tvert om ei viktig investering, i born, i ekteskap, i familie..Ja kort sagt; i framtida!
Investering i ein god barndom er viktig, for barndommen varer heile livet!

16. april 2013

Skreddarsaum

Det er Fylkesting. Dagen starta med gode innspel og diskusjonar om verdiskaping i fylket. Gerd Slinning frå Kommunal- og Regionaldepartementet opna med å utfordre oss på handlingsrommet vårt. Og til å sjå lokale løysingar.

Og det har vi gjort i dag. Vi har nett gått inn eit samarbeid og spleiselag mellom private, kommune og fylke for å få bygd 4 km veg fram til 7 fastbuande på Tangenes i Solund. 3 av desse innbyggarane er skuleelevar og har krav på skuleskyss. Og skuleskyssen er det fylkeskommunen som er ansvarleg for. Vi tar kostnaden med skuleskyss (kr 180 000,- / år) og legg i potten i 10 år framover. Foreldra inngår avtale om å køyre borna sjølve. Verdi ca 1 mill. Kommunen bygger veg, og tar den økonomiske risikoen dersom det kjem andre som krev skuleskyss og må få det.

Dette er eit skuleeksempel på skreddarsaum, og på å prøve å få til noko. Nokre parti måtte gå ein ekstra-runde før dei vart einige med dette. Men det var eit samrøystes Fylkesting som gjorde vedaket!!

KrF har tidlegare, gjennom og med tilslutning frå fylkestinget, prøvt å få staten med på ei nesten tilsvarande ordning med å kunne konvertere bortebuarstipend til ungdom i vidaregåande skule over i skyss-rute. Noko som kunne gjort at elevar kunne sleppe å flytte på hybel. Men nei. Staten klarer ikkje å tenkje eller utføre skreddarsaum. KrF følgjer opp saka, og har ho i programmet sitt til neste stortingsperiode.

Dette viser styrken med lokale vedtak og eit handlingsrom til å finne tenlege løysingar. Eit godt argument for subsidiaritets-prinsippet. (For eit ord!!)

7. april 2013

Regjeringa styrkar dei store

Trass i mot det regjeringa seier i festtalar, så vil dei innanfor oppdrettsnæringa gjenomføre tiltak som styrkar dei store oppdrettarane på bekostning av dei mindre.
Vi såg det når dei behandla soneinndelinga. Og no når dei "grøne konsesjonane" skal delast ut, så skjer det samme igjen. (Forskrift for tildeling er på høyring) Rett nok med litt skilnad for Troms og Finnmark. Dei er på ein måte alibiet for distriktsperspektivet.
Litt rart i denne samanhengen, fordi det står om dei grøne konsesjonane at dei skal bidra til eit utviklingsarbeid som reduserer miljøskadene/belastningane. Då burde det logiske vere at desse konsesjonane vart gitt der det var størst poensiale for å redusere miljøbelastninga, og det er ikkje i Troms og Finnmark.

Boda på konsesjonane er venta å verte langt høgre enn utgangsprisen på 10 mill. Det vil gjere det svært krevande for små og mellomstore aktørar utanfor Troms og Finnmark (som har eigen "kvote") til å kjøpe seg opp. I Sogn og Fjordane er 55% av oppdrettsnæringa eigd av små og mellomstore aktørar. Regjeringa si løysing på tildeling vil motarbeide oppdrettsnæringa sin vekst i Sogn og Fjordane. Ordninga vil gjere det vnsklegare for dei drivarane som er lokalt eigde og som pløyer mest tilbake til lokalsamfunnet. Det vil igjen gjere at kystkommunane blir mindre entusiastiske til å sette av areal til oppdrettsnæringa.

10. mars 2013

Regjeringsspørsmålet

Det er stortingsval. Og som ofte før er det regjeringsspørsmålet som fangar merksemda, først i media og hos politiske nerdar, så hos folk flest. Men er regjeringsspørsmålet det viktigaste? Blir det ikkje heller litt fordummande, når dei to største partia eigentleg er samde om mykje. Dei dyrkar, særleg i valår, ein kamp mellom ulike ideologiar. Men ingen av dei vedkjenner seg ideologiane sine anna enn i festtalar. Likevel er det dette som får blitslyset på seg, som vert debattert og analysert.

Eg meiner det er grunn til å stille andre spørsmål. Kreve svar på spørsmål om liv og død. Spørje kva verdiar samfunnet vil legge til grunn.  Stortinget har diskutert surrogati og kva lover det skal rammast  inn av. Legg merke til at H og Ap er samde.  Eg er einig i at når barnet er født, så er det barnets beste som skal leggast til grunn. Men lovene må ta utgangspunkt i kva som er ønska situasjon og utvikling. Og det kan knapt kallast «barnets beste» å skape ein marknad for kjøp og sal av kropp og barn? Å lage born med fleire foreldre, der ein medvite skal hindre barnet å finne sine eigne røter?

Det er ironisk at den dagen Stortinget diskuterer korleis ein skal sikre surrogati-borna, må Nathan (7 år) forklare seg i Høgsterett om kor norsk han er. Nathan er fødd i Norge og har budd her heile livet. Foreldra søkte asyl, men fekk det ikkje. Dei kunne ikkje returnere pga tilstanden i Etiopia. Stortinget kunne ha tatt fram «barnets beste» i Nathan, og dei 4-500 andre «norske» asylborna, si sak. SV har rett nok fått krangla seg til ein gjennomgang, men det syner seg at utan endring av forskrift så vert det inga endring for desse borna. Bryr Stortinget seg om desse borna? Trist å sjå at Ap og H står saman og «høge og mørke» snakkar om presedensen dette kan gje i form av fleire innvandrarar.  Tenk om dei våga å sette «barnets beste» framfor andre og meir vikarierande argument. Eg trur diverre at omsynet til valet og FrP sin styrke på meiningsmålingane blir tillagt vekt for kvar både Ap og H legg lista i innvandringspolitikken.

For å vise den store usemja, prøver både H og Ap å piske opp debatten kring skattar og økonomisk politikk. Men også her er skilnadane små. H har lagt lista mykje lågare enn sist. Ja, dei er nesten begynt å likne eit sentrumsparti. Ap har gjort det same frå si side. Det samla skattetrykket som Bondevik II hadde, er blitt eit heilagt tal for dei raudgrøne. Utruleg godt gjort av Bondevik å finne det ultimate skattetrykket! Ikkje ein gong rundt formueskatten svingar det, for skilnaden er svært liten. Dei raudgrøne sin kakseskatt kan godt stå ved lag, så lenge botnfrådraget er høgt og ein finn ei løysing på skattlegging av såkalla arbeidande kapital. KrF sitt framlegg er veleigna som eit kompromiss.

Ei anna stor sak er samferdsle. Her er eit av dei områda eg ser at det er mogeleg å bli samd med FrP. For det er klokt å satse meir av oljepengane våre på infrastruktur. Det må sjåast på som investering for komande tider. Men Ap og H står nær kvarandre. Dei vil følgje handlingsregelen, og kjem nok til å følgje kvarandre ganske likt til døra med kronesum til vegsatsing. Eg skjønar ikkje kvifor det er betre å ha OPS-finansiering enn å langtidsbudsjettere med lån/pengar frå oljefondet, evt kombinert med innkrevjing av brukarbetaling.

Så; er det mogeleg å håpe på ein valkamp som handlar om verdiar? Om menneskeverd? Om tid til kvarandre? Det skal god rygg til å tåle rikdom. Ryggen må ha ein ryggmargrefleks. Refleks kjem når noko treff deg og gir ein umiddelbar reaksjon. Refleksen må haldast ved like. Det skjer ved å diskutere verdiar og skape haldningar bygt på nestekjærleik, forvaltaransvar og positivt menneskesyn.

24. februar 2013

Ope brev til utsendingane til Kyrkjemøtet

Eg er tilsett i kyrkja. Etter 12 år som ordførar valte eg vekk spanande jobbtilbod for å gå attende til arbeidet som kyrkjeverje. Fordi kyrkja er ein triveleg, krevjande og viktig arbeidsplass som kombinerer fleire av dei verdiane eg synest er viktig å ta vare på i samfunnet.

Derfor er eg utruleg skuffa over prosessen Kyrkjerådet har hatt rundt «refleksjonsnotatetet» og arbeidet med framtidig kyrkjeordning. Eg opplever arbeidet rundt dette som uredeleg, og  konklusjonane som vert trekte i saksutgreiinga, og lagt til grunn for vedtaket, som ei manipulering av det som er kome fram i «høyringsrunden».

Kyrkjerådet bestemte seg for å trekke dei tre modellane i «Bakkevig 3» om fellesrådsnivå, prostinivå eller bispedømenivå ut av refleksjonsdokumentet. Likevel tel dei opp svara som om dei hadde spurd om det. Fellesråda kjem svært godt ut i svara. Ja, faktisk 2/3 av svara seier at dei vil ha mellomnivået mellom sokn og Kyrkjemøtet på fellesråds- eller prostinivå.

Refleksjonsnotatet let sokneråd og fellesråd tru at svara dei ga skulle gå inn i ein prosess fram mot 2014, der ein skulle ha ei reell høyring som oppfølging av svara på refleksjonsnotatet. Det er også heilt naudsynt då dei ba sokneråda diskutere organisasjon utan å tenkje økonomi og rammer. Vel vitande om at struktur og økonomi er svært avhengige av kvarandre. Vidare sa refleksjonsnotatet at ein la til grunn tidlegare vedtak om felles arbeidsgjevarlinje. Det var derfor lite opning til å meine noko om det for respondentane.

 Korleis kan fleirtalet i Kyrkjerådet sjå vekk frå dei forutsetningane dei sjølve la for refleksjonsdokumentet, tolke svara slik dei gjer,  og råde Kyrkjemøtet til å vedta ei ordning som vil gje kyrkja framleis to verksemder og to arbeidsgjevarlinjer?

Dersom Kyrkjemøtet følgjer Kyrkjerådet si innstilling om å overføre arbeidsgjevaransvaret for  prestane til Kyrkjemøtet/Bispedøma, så har ein sett utviklingsarbeidet i kyrkja på vent. Ein har skusla vekk sjansen til å skape ein effektiv og framtidsretta organisasjon for Folkekyrkja for lang tid framover. Og ein har halde sokneråd og fellesråd, sine eigne folkevalde, for narr med å invitere inn i ein prosess som best kan kallast eit skinndemokrati. Eg håpar Kyrkjemøtet er meir klarsynte, og at det brukar tida til å finne fram til ein kyrkje-struktur som legg til rette for framtida. Kyrkja treng ein struktur som støttar opp om lokale prioriteringar, effektiv ressursbruk og samarbeid. Kort sagt ei organisering som fremmar visjonen om at flest mogeleg skal bli kjende med Jesus og som bygger opp under heilskaplege løysingar.

 

 

21. februar 2013

Færrast mogleg 16-åringar på hybel


Årsmøtet til Gulen KrF meiner det er svært viktig å legge opp til ein skulestruktur for vidaregåande skular som gjer at færrast mogeleg 16-åringa MÅ flytte på hybel.Gulen KrF krev at Hordalandsavtalen blir halden oppe og heller utvida enn nedbygt. Vi støttar også ei vidare utvikling av Dale vgs med IB-linje i samarbeid med UWC

Nærleik til vgs betyr mykje for ungdomane, heimane og for lokalsamfunnet. For lokalsamfunnet betyr det mykje inn i mot frivillig arbeid og kulturliv, men også for busetting. Det er mange som ikkje vil velje å busette seg i ein kommune / bygd der borna må flytte vekk for å gå på vidaregåande.

Innsparingar knytt til Hordalandsavtalen er i stor grad knytt til båtskyss. Dersom ruta mellom Solund og Gulen blir borte, vil det i tillegg råke eit næringsliv i sterk utvikling og felles bu- og arbeidsområde hardt.

Det er viktig å legge til rette for pendlarruter til vidaregåande skular. Og for dei som må flytte på hybel, må det opprettast ruter som gjer at elevane kan reise heimanfrå måndag morgon i staden for tidleg søndag ettermiddag. Td. vil dette gjelde frå Oppedal eller Rutledal og til Dale.

 

31. januar 2013

Ny i Norge-ei utfordring

Dette er ei kvardagshistorie. Eg jobbar i kyrkja, og vi har tilsett ny organist. Han er frå Ungarn. Eit EØS-land, og då skal jo alt vere enkelt.
Tirsdag henta eg organisten på Flesland. Veldig kjekt. Eg hadde tidlegare trudd at vi kunne svippe innom SkattVest i Bergen samme dag for registrering, slik at han kunne få personnummer. Det treng han for å få løn, for å opprette bankkonto. Ja, stort sett alt i det norske samfunnet treng du personnummer for.
Men nei, så enkelt er det ikkje. Først må han på det lokale politikontoret for ei registrering. Så vi reiser heim til Gulen. Heldigvis er det enno politikontor (tre dagar i veka) i Gulen. Og ho vi møter der hjelper oss på ein svært god måte. Ho har god kompetanse. Men staten har funne ut at det er for dårleg kompetanse på folkeregisterkontora deira, så dei har sentralisert personnummer-tildeling til nokre få kontor. For organisten vår betyr det ein tur til Førde eller Bergen. Det bli Bergen, for han har ikkje bil endå, og for kollektivreisandet høver båten til Bergen best. Men med å gjere dette har staten pålagt vår "nye landsmann" ei utgift på kr.640,- i transport og ein heil arbeidsdag. Det kunne han spart viss han kunne tatt dette besøket før politiet, eller politiet hadde samlokalisert litt kompetanse på dei skattekontora der dei skal tilby personnummer-tenester.
Eg som arbeidsgjevar, må bruke mykje tid på å hjelpe gjennom systemet. Og eg blir kjempefrustrert over ei "enkel" nettside som skal fortelje meg det eg treng å vite. Eg er ikkje spesielt dum, men syns det er vanskeleg å finne ut av dette. Endå meir frustrert blir eg av å vite at kompetansen sitt på nabokontoret. Men bak låst dør. For SkattVest har i sin visdom bestemt at ho ikkje får hjelpe folk, ikkje ein gong svare på spørsmål!!! Eg ringer. Dama som svarer sitt i Kristiansand, og lurer på om Gulen ligg i Trøndelag. Greit nok. Når eg får fortalt at det er Bergen eller Førde som gjeld, så rettleier ho på ein fin måte om kva organisten treng å ta med av papir for å møte kontoret.
Punkt 1. Norge har bruk for både arbeidskraft og innbyggarar. Staten bør ta dette ansvaret. No sentraliserer og effektiviserer dei, og puttar ansvar og kostnader over på privatpersonar, næringsliv og kommunar.
Punkt 2. Alle kommunar har service-kontor. Staten bør opprette ei heil stilling i alle kommunar der dei har "effektivisert" seg vekk, som kan vere ein service-hjelpar inn i systemet. Det hadde vore godt for mange, ikkje berre nye innvandrarar.

Vel. I morgon reiser organisten til Bergen. Det går ikkje å bestille time på SkattVest, så eg håpar saka hans blir behandla så han når båten heimatt. Og så håpar eg at det går fort å få personnummer, slik at han kan få lønna si og kome i gang på ein grei måte som ein velkomen arbeidstakar i Norge.

20. januar 2013

Sjukeheimen i Gulen driv effektivt

Fleirtalet i Gulen kommunestyre har vedteke å ta ei innsparing innanfor helse- og omsorgstenesta på 1,9 millionar i årleg driftsutgift. Det gjer dei for å finansiere oppretting av nattevaktstillingar ved Brekke og Byrknes bu- og omsorgssenter / soner.
At det er ønskeleg med fleire nattevakter er klart. Frå kommunen sine fagfolk vert det peika på at det er mest behov for denne auken knytt til sjukeheimen. Etter framlegg frå KrF så skal kommunestyret få ei utgreiing om det, fordi budsjettsaka opplyste om fleire meldte avvik ved Gulen sjukeheim.
NHO og KS har hatt ei undersøking om kva kommunar som har noko å hente økonomisk på å effektivisere sjukeheimane sine. http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/sjekk_hvor_mange_sykehjems_plasser_din_kommune_har_rad_til
Gulen kommune er ikkje på den lista. Dvs at Gulen sjukeheim driv effektivt, slik administrasjonen melder tilbake til politikarane. Kva har det seg at kommunestyret i Gulen ikkje trur på administrasjonen sin i denne saka?
Spørsmålet, som burde vore svara på i budsjettsaka i kommunestyret, er kvar fleirtalet frå Sp og H skal finne inndekking til å finansiere nattevaktene. Kva tilbod innanfor omsorg skal kuttast? Og kva tilbod skal ikkje settast i gang?
Eg vil tru det er fleire enn meg som lurer på dette.

5. januar 2013

Kutlur

Siste veka har kultur vore det store debattemnet. Eller skal eg seie norsk kultur.. Kulturjournalist Hustad i Dag og Tid starta ballet med krav om at kulturminister Hadia Tadjik skulle definer kva kultur er. FrP sin Tybring-Gjedde heiv seg straks på, fordi han såg ein sjanse til å få opp noko negativt om innvandrarar i kjølvatnet. Tadjik har gode svar. Langt betre enn statsrådskollega Inga Marte Torkildsen i Klassekampen.

Min første refleksjon, utan å gå djupt inn i debatten, er at busettinga i dette landet er ein viktig del av norsk kultur. Og busettinga er sterkt påverka og avhengig av at vi framleis har ein landbrukspolitikk som gjer at vi har levande bygder i alle deler av landet. Litt rart at FrP ikkje ser, eller bryr seg om, denne openberre koplinga når dei ivrar for norsk kultur. "All kultur er dyrken, først og fremst av jord.." heiter det i songen. I staden er det vel ingen som ivrar så mykje for å bli kvitt tollvern, og å legge til rette for at matvarer dyrka under andre geografiske forhold eller (manglande) politiske reguleringar, skal få øydelegge inntekta i norsk landbruk.

Det andre er ein heftig debatt eg hadde på Twitter med blandt andre Anne Viken. Det galdt konfirmasjonsundervisning i skuletida. Ho, og fleire med henne, er opprørt over at kommunane nyttar skjønnet som ligg i kyrkjelova (§36) til å bestemme lokalt om konfirmantundervisninga skal vere i skuletida.
For det første; eg syns sjølv at det er store fordeler med at kyrkja ikkje legg konfirmasjonsundervsninga til skuletida. Og det er i alle fall viktig at dei elevane som ikkje har denne typen undervisning får eit godt tilbod om anna undervisning. Men viss foreldra ønskjer det, det lokale soknerådet ønskjer det, og kommunestyret syns dette er ei god ordning, så kan eg ikkje skjøne kvifor dei ikkje skal kunne gjere det.
Det er ingen tvil om at Den norske kyrkja har ei særstilling i Norge. Det er heller ingen tvil om at kulturelt sett så har kyrkja betydd utruleg mykje, og at ho framleis gjer det. Utan kyrkja og ma konfirmasjonsundervisninga, hadde det gått endå lenger tid før analfabetismen vart borte i Norge.
Kristendomen er ein viktig del av norsk kultur. Vi finn han i nesten alle typar kulturelle uttrykk, og utan ein viss kunnskap blir vi fattige på verktøy for å skjøne.
Sjølv om den ovannemnde debatten for meg handla om lokaldemokrati, og at dette er saker vi kan avgjere lokalt, så ser eg at argumenta til dei andre ikkje var på det stillet. Tvert om, endåtil svorne lokaldemokrati-folk ropar på staten når lokale vedtak om konfundervisning går "feil veg".

Eg skulle derimot gjerne sett at ein innanfor RLE-faget hadde endå meir undervisning om kristendom, nettopp fordi det er ein viktig nøkkel for å forstå kulturen vår.