Ufrivillig (?) deltid

Deltid har vore eit varmt tema. Særleg sidan LO-leiar Gerd Kristiansen gjekk ut og meinte at kvinner gøymer seg bak morsrollen for å sleppe heiltidsarbeid. http://www.vl.no/samfunn/lo-lederen-kvinner-gjemmer-seg-bak-morsrollen/
Nær 40% av kvinner i Norge arbeider deltid. Og ca 30% av deltidsarbeidande i kommunesektoren (altså omsorgssektoren) seier at dei gjer det fordi dei ikkje har fått tilbod om full jobb. Dvs at ca 70% er deltidsarbeidande etter eigen vilje. Då snakkar vi ikkje lenger om berre småbarnsmødre, altså! Så LO bommar når det gjeld morsrolle-forklaringa si.

Men korfor vil mange, særleg kvinner, jobbe deltid? Er det kanskje fordi at jobben deira er for "tung" til at dei klarer full stilling? Eg har høyrt fleire seie det. I så fall er det ei stor oppgåve for arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonar å gå gjennom og legge tilrette så fulltid opplevest leveleg.
Kan det også ha noko med trygdesystemet vårt å gjere? Først ved 50% inntektstap kan du få uføretrygd. Eg skjønar ikkje korfor det er slik. Kva om det gjekk an å ha td 30% uføretrygd? Då ville kanskje mange av dei som enten jobbar "frivillig" deltid eller dei som jobbar fullt, men har stort sjukefråvær, fått eit betre liv. Faktisk endåtil eit liv som ga samfunnet tilbake meir i arbeidskraft.

Eg skulle ønskje at LO slutta å moralisere overfor mødre som syns 1-åringen er for liten for barnehagen. Eg vil ha stor respekt forvalet til familiar som kjenner barnet, seg sjølve og sin eigen situasjon. Eg meiner det er andre område der både regjeringa og LO kan ta tak for å hjelpe folk inn i arbeidslivet. Det skulle vere nok å minne på alle dei som ønskjer jobb, men som blir slusa inn i NAV-kø istaden for arbeidsliv som treng rest-arbeidsevna deira.