9. desember 2012

Gulen-budsjettet

Framlegget til budsjett for Gulen kommune legg opp til ein vekst som ein ikkje anar korleis ein skal finansiere.
Administrasjonen har sjølvsagt sett det, og i sitt budsjett foreslått auke av eigedomsskatten. Men det har partia sagt at dei ikkje skal gjere. Nokre av partia gjek til val på å gjeninnføre nattevakter i Brekke og på Byrknes. Det skal dei halde, om enn berre for halve året i 2013. Det er eit velkjent triks for å sleppe å vise korleis heilårsverknaden skal finansierast. Og når dei skal vise det for 2014 og utover, så seier dei at det skal gjerast med "innsparingar innan omsorg".
For brukarane av omsorgstenestene og dei pårørande, er dette dårleg nytt. I alle fall for dei sjukaste. Og særleg for demente og deira pårørande, for her er framlegget ei ut setting av investering av heilt naudsynte plassar, i samsvar med samrøystes vedteken plan for demente.
Det uforståelege og alvorlege i dette er at fleirtalet i formannskapet (Sp og H) vel å sjå heilt vekk frå det administrasjonen skriv om at pri 1 for å levere eit forsvarleg tilbod er å auke opp med nattevakt i sone Eivindvik, dvs. sjukeheimen. Dei peikar endåtil på fleire avvik.
Det er eit stort ansvar fleirtalet tek på seg når dei til dei grader overprøver faglege råd. Og sett i lys av samhandlingsreformen og tidlegare utskriving frå sjukehus, så er det uforståeleg at ein skal prioritere ned dei sjukaste til fordel for dei som treng mindre hjelp.
Den einaste grunnen eg kan sjå er at partia er opptekne av å stå for det dei lova i valkampen. Men er det rett når dei har fått ny kunnskap? Er verkeleg partiet viktigare enn folket, og dei sjukaste, i Gulen?

3. desember 2012

"Barnas behov"

Kronprinsesse Mette Marit haustar både ris og ros etter at ho reiste til India for å passe på borna til eit homfilt vennepar, då dei sjølve ikkje hadde fått visum.
Flott! Det er godt med venner som hjelper og gjer det dei kan. Særleg for å hjelpe når det er born med i biletet. Medmenneskleg!

Men så var det det vanskelege med at handlinga blir politisert og gjort om til eit innlegg i ein vanskeleg politisk debatt. For desse borna var resultatet av eit kjøpt svangerskap, eller surrogati. Noko som er ulovleg i Norge, og svært omdiskutert. Særleg fordi det fort kan settast inn i ein samanheng der vi i den rike delen av verda utnyttar dei fattige. Ikkje berre som billeg arbeidskraft. Nei vi leiger også kroppen deira. Utan etiske refleksjonar rundt slike spørsmål, så er vi fort på ville vegar. Og utforbakken blir brattare samtidig som farten aukar.

Ein av dei som på TV2 nyhenda hylla Kronprinsesse Mette Marit, var skodespelar Geir Kvarme. Han er sjølv surrogat-pappa.
Han seier Mette Marit klarer "å flytte fokus til barnas behov". Ja. Vi skal ha fokus på fødte barn sine behov. Men vi har også ei plikt og eit ansvar til å tenkje på barnas behov før det blir eit barn.

Det provoserande spørsmålet er om dei som får/kjøper surrogat-born har sett eigne eller barnas behov i fokus frå starten av?

11. november 2012

Hybel-problematikk

På sist møte i Fylkesutvalet vart eg ganske fasinert, eller kanskje irritert er eit rettare ord, over kor godt alle visste at det å bu på hybel ikkje er eit problem. Felles for alle dei som sa det, var at dei alle bur slik til at dei har skular i nærleiken av heimen. Det er derfor grunn til å tru at dei ikkje har opplevd hybellivet, korkje som 15-16 åring eller som foreldre til ein. Ein annan ting som var felles var at dei tilhøyrde dei raudgrøne partia.

Grunnen til at hybelliv vart tema var skulebruksplanen og KrF sitt framlegg om at dersom fagvalet til ein elev gjorde at han måtte bu meir enn to timar unna heimen, og tilsvarande fag fanst nærare, men på skule i eit anna fylke, så skulle eleven ha rett til å gå der.

Eg trur ikkje dette ville gjelde så mange, men nettopp derfor hadde det vore greit å fått det greia ut. For dersom kostnaden med det er overkomeleg, så er det i alle fall ingen grunn til at ein ikkje skulle gå for eit slikt forslag. ALLE var jo einige om at skulen var til for eleven og ikkje omvendt.
Kan hende misforsto dei forslaget, og trudde at med ny Kvivsveg, så ville heile Nordfjord gå i Volda. Men kva linje er det som ikkje finst i Nordfjord som dei har i Volda? Og sett at den linja berre var i Dale eller Årdal. Ville ein då vore like avvisande.
Eg håpar foreldra merkar seg dette. Det er nokon heilt anna å ha ungdomen på hybel 2 timar unna mot 4 timar unna. Med opp til 2 timar er det mogeleg for ungdomen å kome heim midt i veka dersom han framleis vil vere med på fotballaget eller i korpset. Og med 2 timar reiseveg er det også overkomeleg for foreldra å reise på besøk, enten det er sjukdom eller anna som kjem på. Å få vere med på foreldremøter eller elev-framsyningar td.

KrF vil ta opp att dette forslaget. Minuset er at det då ikkje vil vere utgreidd. Men for dei det gjeld er det eit viktig forslag, og vi skal tale deira sak.
Og for ordens skuld; forslaget vårt fekk støtte av H, FrP og V :)

9. oktober 2012

Regjeringa sviktar folkekyrkja

Statsbudsjettet er ein real nedtur for kyrkja. Etter stortingsbehandling av forholdet mellom stat-kyrkje, der regjeringa var svært oppteken av å sikre ei "folkekyrkje", så ser vi at det blir med orda.

Alle veit at RLE-faget på skulen ikkje skal innehalde opplæring i tru. Det skal gje kunnskap om ulike religionar, og særleg kristendom. Men det skal ikkje formidle tru, bøn og aktivitetar som bygger opp under trua sitt mysterium. Denne opplæringa har kyrkja fått ansvar for. Men nokon må stå for det arbeidet. Det er starta opp ein trusopplæringsreform, og det er vedteken ein opptrappingsplan. Men den er altså stoppa opp av dei raudgrøne. I 2012 var det "pause", i år er det lagt inn 31,2 mill i vekst. Målet for 2013 var 250 mill, eller 300 mill som det ville utgjort dersom ein tok omsyn til løns- og prisvekst. Vi er langt unna det. Alle sokneråd har laga lokale planar for koleid ein skal få det til. No stoppar arbeidet opp, og ein forventar kanskje at frivillige skal ta heile ansvaret.

Mitt inntrykk er at foreldre flest er bekymra for at borna lærer så lite om kristendom. Den er faktisk ganske viktig for kulturen vår, og dei fleste foreldre som døyper borna sine har ei meining med å gjere det.

IKT-løyvingane til kyrkja er også borte. Når det skal sendast ut invitasjonar f.eks til 4-åringane som får ei bok i kyrkja, så brukar vi eit medlemsregister som ikkje er til å stole på. Vi opplever at langt frå alle døypte står der, og at dei derfor ikkje får invitasjon. Det er ikkje kjekt! Kyrkja treng meir IKT-løyvingar for å få orden på dette.

Til sist, men slett ikkje mindre viktig: Det er bruk for fleire stillingar som prestar, diakonar mm. Arbeidsbelastninga på prestane er stor. Det er ikkje rom for å tilsette fleire og stillingar blir ståande vakante slik vi ser i Vik. I nokre kommunar er arbeidsbyrda stor fordi det er store avstandar i tillegg, andre stader er det mange folk på mindre areal. Utfordringane er ulike, men også innanfor kyrkja er det nokre terskelverdiar som gjer at ikkje alt kan løyvast etter folketalet.
Når det er vakante stillingar, sjukmeldingar eller feriar / avvikling av fri, skal prestane avløyse for kvarandre. Det vil i praksis seie fleire tenester kvar søndag f. eks. Arbeidsbelatninga vert stor, og sjukefråværsspiralen kan lett auke.
Dersom folkekyrkja skal vere lokal og landsdekkande, slik kyrkjeforliket seier, så må det løyvast nok stillingar til at folk kan ta på seg denne typen jobbar.

Kyrkja er viktig for folk. Som plass for tru, som fellesskap, som hjelp, somstad for rituale. Og endå har eg ikkje nemnd kyrkjebygga. Der har regjeringa fjerna dei rentefrie låna som har vore viktig for å kunne ta naudsynte utbetringar på dei mange gamle bygningane som kyrkjene er.

8. oktober 2012

Du skal ikkje lyge

Det er ikkje så rart at folk nedsettande snakkar om valflesk, eller om at politikarane ikkje går an å tru på.
Ikkje når ein blir så finurleg at ein skal snakke bort det som tidlegare er presentert som ei sanning.
Regjeringa (og Ap) si satsing på eldre før valet er eit godt døme på det. Stoltenberg sjølv lova 12000 nye sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar.
I dag har han lagt fram siste statsbudsjettet i perioden. Og både han og helseminister Støre kappast i å bortforklare det som var sagt. Nei, det trong ikkje vere nye plassar. Oppussing var nok. Og det var ikkje nye plassar, men tilsagn om nye plassar. Dette er for dumt! Og folk (med unntak av dei som er lojale veljarar og tillitsvalde, og som slit på sosiale media med å agere som infominister Komiske Ali) oppfattar det som uærleg spel.
Les bloggen til statsminister Stoltenberg http://www.jensstoltenberg.no/-/bulletin/show/416637_full-sykehjemsdekning , og døm sjølv om kva det var han sa før valet. Ikkje lett å misforstå. Så eg trur KrF har grunn til å kjenne seg ført bak lyset. Ap kopierte nemleg "Verdihetsgarantien" som sak frå KrF. Det vart inngått eit forlik om han i Stortinget, og KrF sørga seinare for at Ap fulgte opp med pengar. Det er tydeleg at Ap har måtta bli dratt med steg for steg heile vegen. Og no prøver dei igjen. Men det må dei ikkje klare. Det trengs fleire sjukeheimsplassar og folk til å arbeid i omsorgsyrker. Ikkje minst dersom samhandlingsreforma skal bli ein suksess.

6. oktober 2012

Sognebåten

Fylkespolitikarane ser på drifta av Sognebåten. Han kostar ein del og i desse kutt-tider, så leitar ein etter innsparingar på drifta.
Rett nok har ruta nett vore på anbud, og skulle såleis vore "sikra" for ti år. Men slik er det ikkje.
Nokre dreg fram miljø-argumentet for å forsvare å ta han vekk, men for dei fleste er det vel pengane som er avgjerande.
KrF har, i lag med resten av fylkesutvalet, sagt ja til å vere med på ei utgreiing, men meiner det er svært viktig å behalde Sognebåten. Så får ein heller sjå på ruta, stoppestader ol.
Båten er i alle fall beste måten å reise på for brukarar som treng tilrettelegging, enten det er fysiske grunnar, trong for rullestol ell. likn, eller det er ein småbarnsfamilie med trong for plass, rørsle og barnevogn. Dette er for KrF viktige omsyn å ta.
For oss som bur på kysten er båten god å ha som kommunikasjon mellom heimen og studiestaden Sogndal.
For kommunane Vik og Balestrand vil eg tru båten er endå meir viktig. Ja, eigentleg for heile Sogn og den turistsatsinga ein ønskjer å få til. Og denne satsinga må også kome utanom sommarmånadane dersom det skal gje levelege vilkår for dei som skal leve av turisme.

Kva meiner du om Sognebåten?

23. september 2012

Gulatinget 2014

I 2014 er det Grunnlovsjubileum. 200 år sidan Eidsvoll 1814 og at Grunnlova vår vart laga.
Professor Ernst Nortvedt ved UiB sa  rett ut på ein konferanse at "utan Gulatinget hadde vi ikkje hatt ei Grunnlov å feire i 2014". Han utdjupa det med at lovtekstane frå Gulatingslova, og seinare reviderte i Magnus Lagabøte si lov, låg til grunn. Men kanskje mest det at folk var kjende med å organisere seg i ting for å lage lover. Og at denne kunnskapen gjekk attende til Gulatinget og var ikkje blitt "øydelagt" under dansketida.

Gulatinget blir ein del av Grunnlovsjubileet. Fylkeskommunen har sett av midlar til det, og eg trur også den sentrale komiteen for jubileet ser på det som naturleg. I alle fall nytta Stortingspresidenten høve då han var i Sogn og Fjordane tidlegare i år, til å snakke om Gulatinget og det viktige som hende der og kor viktig arv demokratiet er å ta vare på og foredle.

Derfor syns eg det er frustrerande viss ikkje fylket sett av midlar til formidlingsbygget på Gulatingstaden i investeringsplanen sin. Rådmannen foreslår ca 3 mill til å arbeide vidare med prosjektet på 2013-budsjettet. Men ingen ting til bygging. Gulen kommune har løyvd 10 mill i sin økonomiplan. Viss fylket gjer det samme, vil arbeidet for å få på plass ei statleg løyving kunne starte. Alle veit at det er lettare å få gehør for midlar viss det kan knytast til ei storhending slik Grunnlovsjubileet er.
Derfor må det vere tidenes dårlegaste strategi av fylkestinget viss ein lar den sjansen gå frå seg. Dersom ein ønskjer vidare utvikling av Gulatinget, då. Men det har alle parti slutta seg til via Utviklingsplanen.
Det er, kan dei som har prøvdt det, nyttelaust å kome til staten for å spørje etter pengar til eit prosjekt som ikkje er inne på lokale økonomiplanar.
Utfordringa til fylkestinget er derfor å sette av ei løyving til investering, slik at ein kan kome vidare både mot statlege og private finansieringskjelder. Og seier staten nei, så er no ikkje pengane brukte. Så det er ikkje store sjansen å ta!

13. september 2012

Følgeteneste for kven?

Leiar i Senterkvinnene i Sogn og Fjordane, Gunn Sande, skriv i lesarinnlegg at det er svært urovekkande at Helse Vest har sett krav om 1,5 t reiseavstand frå sjukehuset (målt til kommunesenteret) OG minst 50 fødslar i kommunen i året. Eg er einig!
Eg spurde etter dette brevet i siste styremøte i Helse Førde (for heller ikkje eg fann det på nettet), og reknar med at eg får svar på neste møte. I Nordfjord og Indre Sogn vil Helse Førde tilby følgeteneste utover dette som ein del av "God start"-prosjektet.For randkommunane i Ytre Sogn / Sunnfjord er det ikkje tilfelle.
Men Helse Vest er truleg innanfor dei rammene Regjeringa har sett for å bestemme. Og den Regjeringa er Senterpartiet ein del av! Så Senterkvinnene er per definisjon "medskuldige" i dette. KrF og dei andre opposisjonspartia ville sette grensa til 1 t, men Ap, Sp og SV gjekk for 1,5 t. Kor talet 50 fødslar pr år kjem frå skulle vore kjekt å vite.

KrF v/ Laila Dåvøy vil ta spørsmålet om 50 fødslar i året opp med ministeren. At det blir stilt krav til reisetid når det gjeld følgjeteneste er forståeleg. Men at det skal knytast krav til kommunestorleik, gjennom tal fødslar i året, synest å vere svært distiktsfiendtleg.

9. september 2012

Kva er då eit menneske?

«Kva er då eit menneske, at du hugsar på det» heiter det i Salme 8 i Bibelen. Det står etter ei lang oppramsing av det vakre og gode og store i skaparverket. Og det fortsett med å fortelje korleis Skaparen sette dette mennesket til å styre over alt det skapte –«heilt ned til mauren i mold» som vi syng i ein annan song.

Mennesket har fått vit for å bruke det. Det er derfor vanskeleg å trekke dei etiske linjene for kva tid vitet vert brukt innanfor eller utanfor oppdraget vårt. Kva tid går mennesket frå å vere ein god forvaltar til å sette seg i Skaparen sin stad?  Skal mennesket med sin kunnskap, vere herre over liv og død, eller er det framleis ei makt (som mange av oss kallar Gud) utanfor oss sjølve som skal styre?

Dette er vesentlege spørsmål om menneskeverdet, og vesentlege spørsmål i vår tid.

Vi har etter kvart stor kunnskap og kan fikse og trikse mykje med biologien for både natur, dyr og menneske. Ofte vert kunnskapen brukt til å endre sjukdomar og redde liv. Men vi kan også bruke kunnskapen til det motsette. Og vi kan sette oss på den høge hest og prøve å definere kva som er «verdig» liv.

Dei politiske og etiske spørsmåla er mange; tidleg undersøking av barn i mors liv for å avdekke avvik, kven skal bestemme over livet til barnet i mors liv, vi assisterer personar som ikkje sjølve kan få born, vi bestemmer at born som blir til ikkje skal ha sjanse til å vite kven som er far, og no kanskje også mor. Vi kjøper «livmor-plass». Og vi vil gjerne bestemme kva tid vi er så sjuke at vi bør få døy.

Kva svar vi endar ned på er truleg avhengig av ståstaden og perspektivet til den som spør. Min ståstad er at mennesket er meir enn materie. Og at livet er meir enn tida på jorda. Eg trur på ein Gud, og at vi alle er ein del i ein plan. Derfor er det kanskje «lett» for meg å meine at vi gjer feil når vi sett eit menneske til å bestemme over eit anna menneske sitt liv og død. Men det vil vere situasjonar der eg meiner det må vere rom det. Abort etter voldtekt kan vere ein slik situasjon.

Desse store spørsmåla er ikkje uavhengige av verda vi lever i. Dvs. at dei edle intensjonar som ligg bak å hjelpe fort kan bli til utnytting av andre. For der det er behov er det også ein marknad, og der det er pengar må idealet svært ofte vike prioritet. Vi prøver å ramme inn med lover, men kjem sørgjeleg til kort. Og på eit tidspunkt vil kravet til «rettferd» vere større og meir politisk rett enn dei tunge etiske omsyna. Eit døme på det er korleis vi i ruspolitikken er i ferd med å gå frå forbod og førebygging til reperasjon og legalisering. Og likestillingsargumentet blir brukt om egg-donasjon.

I desse spørsmåla, der vi vil leike Gud, så må vi ta mål av oss til å vere like framsynte som ei skaparmakt. Kva gjer det med eit menneske å ikkje vite sitt biologiske opphav? Kva gjer det med eit samfunn at livet blir ei handelsvare? (Eg har fått twitter-kjeft for å kalle det det, men det er blåøygd å ikkje sjå den stor-industrien, utnyttinga og svarte økonomien som følgjer med vedtaka vi gjer)

Det var dette eg hadde lyst til å pirke borti i dag. Eg håpar på ettertanke hos deg som les, og ein diskusjon rundt bordet. Brukar vi styrings-oppdraget vi har fått på ein rett måte? For «kva er då eit menneske?»

 

19. august 2012

Kristne aviser og FrP

Korleis kan det ha seg at aviser som kallar seg "kristne aviser" som td Dagen og Norge i Dag til tider held fram FrP som eit godt parti å stemme på? Kan hende vil de protestere på ein sånn påstand sjølve. Men for meg som lesar (sporadisk, rett nok), så synest det å vere slik.
FrP er for ein sekulær stat. Seinast svært tydeleg uttrykt gjennom fylkesleiaren i Sogn og Fjordane sin blogg, der han ma skriv at han "intenst mislikar" all form for religion. Overskrifta om hat mot ei heil menneskegruppe og deira tru skal eg la ligge, for den har han beklaga. Men han er svært nær å krenke rettane til kvar enkelt om trusfridom. Eg oppfattar ikkje dei nemnde avisene for å ønskje ein sekulær stat. Tvert om har dei på leiarplass ofte eit agg til KrF for ikkje å vere tydelege nok, eller for at partiet er for kompromissvillige.
Vidare er FrP eit liberalt parti. I alle fall i programmet og det dei seier. Kvar enkelt skal sjølv bestemme. Staten skal "ta" minst mogeleg inn i skattar og avgifter til å fordele på fellesskapet, fordi det "forstyrrer" marknaden, og fordi vi sjølve er best til å bestemme korleis pengane våre skal brukast.
Kva er det med FrP som gjer at nokre kristne meiner det er beste partiet? Er det så enkelt at det er uttalt støtte til Israel, uttalt mistru til muslimar, eller frieri til lommebok og egoisme? Eller står dei nemnde avisene for eit ønskje om ei smfunnsstyring meir lik den amerikanske, der den enkelte må hjelpe seg sjølv som best ein kan? Er det i felles mistru til sosialisme ein har funne kvarandre? Og i staden for å ta det beste frå ulike samfunnssyn og finne ein "tredje veg" hamnar heilt ute i hi grøfta?

I viktige livssynssaker er FrP knapt på bana, eller på det eg vil kalle feil banehalvdel. Det er nok å nemne ja til aktiv dødshjelp, ja til tidleg ultralyd for å lettare kunne fjerne barn med Downs, nei til tidleg skjenkestopp, ja til utsending av Romfolk og andre som grupper, ja til utsending av konvertittar, nei til bruk av religiøse symbol i det offentlege rom, nei til meir uhjelp, nei til strengare krav i klimapolitikken... Lista er svært lang...
Eg seier ikkje med dette at alt FrP står for er feil. Men for meg synest dei å bygge på ein ideologi som er vanskeleg å foreine med mykje av det eg opplever sentralt i den kristne bodskapen. Kanskje er nett det at FrP snur på femøringen og tilpassar bodskapen til den til kvar tid lyttande forsamling som gjer at dei vinn fram?

12. august 2012

SV og FrP; like utfordrande?

KrF skal bestemme samarbeid framfor valet i september. Personleg syns det er både vanskeleg og utfordrande. Og FrP har i alle fall ikkje gjort det lettare å sjå føre seg eit samarbeid med dei, etter retorikken rundt Rom-folk i sommar. Det har vore så usmakeleg, at eg vil rå partiet mitt til ikkje å gå i regjering med FrP!
Samtidig så er eg samd i at dei "raud-grøne" treng avløysing. Dei er blitt både slitne og makt-arrogante. Viktige saker blir avgjort i regjering, og det er ikkje opning for partia å finne betre løysingar i Stortinget. Fleirtalsregjering har nokre demokratiske utfordringar.
Ap og SV er svært opptekne av sentral styring. Dei kvir seg heller ikkje for å vite på alle sine vegne kva som er det rette valet for den enkelte. Der har Høgre ei langt betre historie. Høgre er, trass i at dei arbeider for større kommunar, meir opptekne av lokalt sjølvstyre.
Distrikts- og landbrukspolitikk har vore ein viktig grunn til at eg har vore skeptisk til høgresida. Men det er store utfordringar med Ap også på dette. Praten er grei, men er resultata det?

FrP seier det er uaktuelt å støtte ei regjering dei ikkje sjølve er ein del av. Det skjønar eg, og det er vel det same for KrF. Men eg meiner det er uaktuelt å vere med i ei regjering med FrP, med eit sterkt tyngdepunkt mot det blå-blå.
KrF sin styrke er verdi-basert politikk og sentrumspolitikk. Vi er opptekne av sosial politikk, utan å vere sosialistisk. Både Ap og H har lagt seg tett inn mot sentrum, og kan vere aktuelle å samarbeide med. Men politisk ligg nok både SV og FrP for langt unna i (kvar sine) viktige saker.
Sidan Sp, Ap og SV går til val som eit samla alternativ, så må KrF gå for eit skifte. Skal det ha noko for seg for KrF å skifte, så må det bli for å få meir av KrF sin politikk.

31. juli 2012

Kontant-overføringar


Barnetrygda er under debatt. Mange har tatt til orde for å gjere om barnetrygda frå ei ordning der alle får likt, til å bli behovsprøvd. Barnetrygda vart vedtatt i 1944. Fram til 1970 var det berre einslege forsytarar som fekk for barn nr 1, medan alle fekk frå og med barn nr 2. Slik sett kan ein seie at ordninga var behovsprøvd frå starten.

I 2000 heva sentrumsregjeringa aldersgrensa frå 16 til 18 år. Argumentet var at tenåringar var like «kostbart» som småborn. Og foreldre har ansvar for barnet fram til det er 18 år og mynig.

Sp var i regjering då dette vart gjort. No vil dei kutte barnetrygd for eldre barn og auke ho for småborn. Argumentet er at gratis-prinsippet er innført i vidaregåande etter dette. Er det ikkje tenåringsforeldre i Sp-leiinga lenger? Ingen som kjenner denne utfordrande tida på kroppen? Og heller ingen «distrikts-foreldre» som må la borna bu på hybel medan dei går på vidaregåande. Det er dei færraste som klarer å dekke desse utgiftene berre med stipend.

Eller gjer Sp dette framlegget for å «ordne» opp att at dei har vore med å redusere kontantstøtta? Det høyrer slik ut; Meir barnetrygd til små born vil gje auka sjanse for foreldre å velje mellom barnehage og å sjølv vere heime med barnet. Eg tenkjer Sp hadde stått seg på å vere tydlegare på kva dei eigentleg vil. Dei kan ikkje argumentere mot kontantstøtta og så snu på flisa og seie det motsette for å argumentere for auka barnetrygd for småborn.

Men eg meiner det er meir grunn til å sjå på om ho skulle vore meir målretta. Argumenta mot er at det vil bli sett på som ei sosial ordning og vere stigmatiserande. Det trur eg ingenting på. Auken i trygdeytingar tyder slett ikkje på at det norske folk kjenner det stigmatiserande at pengane kjem frå fellesskapet via NAV. Eit anna argument er at pengane går direkte til mor, og dermed jamnar ut den skeivheita som er på løn mellom kvinner og menn. Javel. Men det er ein spesiell måte å jamne ut lønsskilnader på. Og det treff i så fall berre dei kvinner som har born.

Men eg også kvir meg for å gå for full behovsprøving. (kostnader til byråkrati må vurderast). Barnetrygda har stått i ro lenge, og har slik sett mykje mindre verdi no enn for år tilbake. Enkelte foreldre sett trygda uavkorta inn på konto til borna, andre må bruke ho slik ho er tenkt; som viktig bidrag til å få pengane til å halde frå lønningsdag til lønningsdag. Slik er støtta med og held vedlike skilnader meir enn å utjamne.

Går det an å ha ein fast del, som no, som er universell, og så auke opp til dei som har større trong for ordninga? Då kan vi gjere ordninga meir treffsikker, og la ho vere eit viktig element inn i arbeidet med å kjempe ned fattigdom, og særleg barnefattigdom. Eg ønskjer det. Heller enn å kutte for eldre born, og framfor å blande kontantstøtte-problematikken inn i barnetrygdordninga.








21. juli 2012

Tid for sterke kjensler

Sommaren er, sjølv utan sommarvarme, tid for sterke kjensler. No i midten av juli er det særleg to saker som i media kallar på merksemda vår. Det eine er at det er eit år sidan det forferdelege som hende i Oslo og på Utøya. Det er ein vanskeleg balansegang å markere dette på rett og verdig måte. Samtidig som det ikkje må vere ekskluderande for andre som har opplevd krise og tap, men i mindre skala. Eg hugsar ein gutt eg snakka med i fjor. Han mista far sin 22. juli. Kreft. Men han kjende det nesten vanskeleg å sørge. Det var ikkje "vondt" nok. Eg trur vi må sjå at kvar enkelt si sorg er stor, sorga er både individuell og eit fellesskap.
Den andre store saka i sommar er Rom-folket. Eg prøver å forstå dei som får mange campande romfolk tett inn på seg. Eg prøver å ikkje vere dømmande for reaksjonar, og spør meg sjølv korleis eg ville reagert sjølv. Men; eg kan ikkje forstå, godta eller teie stille om ein del av dei reaksjonane som ligg ute på bloggar, chattesider eller som kommentarar. Det er ille! Og blir diverre delvis legitimert av enkelte politikarar. Eg syns også at media har piska opp stemninga meir enn godt er.

Korleis kan eit folk som samlar seg i rosetog og fellesskap eine dagen trakke på ei heil folkegruppe neste dag?

8. juli 2012

Rett mann på rett plass


Er vi i ferd med å male oss inn i eit hjørne? Rike Norge, med sine relativt høge løner, med flust av ungdom som vel media, musikk, dans og drama som fordjuping på vidaregåande. Rike Norge, der vi blir stadig fleire eldre i høve til yngre, og 1 av 4 må velje utdanning og jobb innan «trøste- og bære»-yrka dersom vi skal klare å ta oss av dei eldre på ein verdig måte.

Fleire tar til orde for meir teknologi inn i omsorgsyrka. Det har eg også tru på. Men ikkje som erstatning for dyktige pleiarar. Vi må hugse at samstundes som vi blir fleire eldre, så blir også pleietyngda større. Men det var fasinerande å sjå korleis td Lyse energi har vore med å utvikle enkle  program for nettbrett eller TV der den eldre og familie/omsorgstenesta kunne ha kontakt oftare. Eller noko så enkelt som å sjå kven som ringte på døra og sleppe inn dei ein ville. Dette er viktig utviklingsarbeid som vil gjere kvardagen enklare og tryggare for mange. Men for ei raskt veksande gruppe, dei demente, så er ikkje dette aktuelle hjelpemiddel. For å frigjere ressursar for dei mest sjuke og for dei demente, så vil teknologien vere flott.

I min kommune går dei motesett veg. Her skal ein gjeninnføre nattevakter og kokkar på alle bu- og omsorgssentra. På desse sentra leiger eldre folk leilighet, og det bur ikkje meir enn ca 10 stk på kvart senter. Og det er personar utan tung pleietyngde. Det tyder på ein kommune som trass i at rekruttering er største utfordringa,  korkje har teke inn over seg  ressursmangelen eller det store behovet kommunen har for å bygge opp dementomsorga. Men bevares, det gir eit svært godt tilbod til dei som får det, og det opplevest trygt for familiane til dei eldre.

Samhandlingsreformen har som mål at fleire skal få helsehjelpa si utanfor eit sjukehus. Det vi merkar mest til no, er raskare utskriving frå sjukehus. Noko som sett større krav til tal tilsette og til kompetanse i kommunane. Mange søkjer samarbeid med nabokommunar for å klare det. Samhandlingsreforma vil bli ei ny omdreiing på skruen med å føre ressursar til dei sjukaste i kommunen.

Derfor trur eg vi må føre ein politikk som er familievenleg og gir gode løysingar for dei som har omsorgsoppgåver overfor eldre slektningar / venner. Det vil frigjere omsorgspersonell. Gode avlastnings-ordningar er eit stikkord skal ein familie våge å ta på seg denne typen arbeid.

Dernest vil teknologi hjelpe. Kva er insentivet innanfor det offentlege for ut utvikle teknologi? At ressursane når lenger, er opplagt ein. Men er det nok? I andre næringar er det økonomisk gevinst for utviklaren som er «premien». Er det eit minus for utviklinga av omsorgsyrket at det er få private aktørar? Dette veit eg for lite om, men spørsmålet må stillast. Eg lurer også på om det er ein samanheng mellom at mange kvinner er i omsorgsyrkene, og at det er få kvinnelege grunderar.

Løn og arbeidstid for omsorgsarbeidarar kjem vi vel heller ikkje utanom. Kvifor er det så stor lønsskilnad på ein ingeniør og ein sjukepleiar? Utdanninga er den same i tid. Ansvaret skulle ein tru var minst like stort hos sjukepleiaren. Er det her igjen at det er vanskelegare å rekruttere ingeniørar? Fordi dei er flust av private arbeidsgjevarar som tilbyr løner langt utanom offentlege budsjett sine sjansar? (Noko å tenkje på for likestillingsministeren?)

Eller skal vi som ein skikkeleg sleip riking, støvsuge fattigare land for deira kompetanse og tilsette eit nytt tenarskap for oss?


13. juni 2012

Ein spade er ikkje lenger ein spade


Sjølv med Sp i regjering, så er ikkje lenger ein spade ein spade. Det synest å ha blitt ei opphøga form for politisk kommunikasjon å seie noko anna enn ein gjer. Vi lo alle av Irak sin informasjonsminister som sa mykje rart under krigen, gjerne motsett av det som skjedde. Han fekk tilnamnet  «Komiske Ali». Men det ser ut som at kommunikasjonsstrategien hans har slått an hos regjeringa.

La meg ta tre døme frå nær historie. Regjeringa la med brask og bram fram Landbruksmeldinga. Ho bar bod om ei opptrapping av norsk matproduksjon, og dermed betre tider for bonden. Rett nok sto det lite om verkemidla inni mellom dei fagre orda om framtida. Men det skulle kome i jordbruksoppgjera, sa landbruksministeren. Og så veit vi korleis det gjekk. Så gale at endåtil fylkesutvalet i Sogn og Fjordane, der dei raudgrøne har solid fleirtal, forfatta krav om at regjeringa måtte strekke seg lenger. Dette var å halde folk for narr. I god «komiske Ali»-stil står landbruksministeren i alle kanalar og forsikrar at dette er det beste tilbodet «ever», og at han ikkje skjønar at bondeorganisasjonane seier nei til å forhandle. Det regjeringa ikkje skjønar er at bøndene ikkje er dumme. Dei er gode yrkesutøvarar på kvar si bedrift, noko som krev kompetanse både på rekning og lesing. Og no har dei lese meldinga og sett tala, og forstått at dette ikkje går i hop.

Neste døme er Klimameldinga. Også her, etter ei utsetjing på 1,5 år, og intens intern dragkamp, vert ho selt inn som noko svært bra. Og klima er jo såååå viktig for tida vår, og for regjeringa.. Når så dei ikkje-sosialistiske partia kjem med 34 framlegg til konkretiseringar og forbetringar, så bryt forhandlingane saman. Når dei blir tatt opp att, er det etter krav frå Ap om at FrP ikkje skal vere med. Dette skal sikkert illustrere at dei var sinkane, og utan dei så kom forliket. Men FrP var jo med på dei 34 forslaga som gjekk lenger enn det regjeringa ville. Dei hadde allereie gitt i interne forhandlingar. Altså blir det slik her også at regjeringa prøver å snakke seg til ein flott klimapolitikk (i meldinga. Så må dei motvillig ta inn viktige forbetringar i forhandlingane, men dei ønskjer å miljøvaske seg med å halde FrP utanfor. Eg trur folk skjønar betre!

Så kom endeleg  meldinga «Barn på flukt». Inga Marthe Torkildsen (minister for barn, likestilling og integrering)har tidlegare vore  ute og sgta at denne meldinga var ein etterlengta siger for SV, for no skulle det bli lettare for born som hadde budd lenge i Norge å få bli. Nokre av desse borna er jo endåtil fødde i Norge, og kjenner ikkje noko anna land. UNE sin direktør skaut det raskt ned, med å seie at så lenge ikkje regjeringa endra lova, så vart det inga endring. UNE styrer ikkje etter politiske signal, sa han. Og justisminister Faremo sa det same då ho la fram meldinga. Inga endring i praksis, berre klargjering. For dei borna og familiane det gjeld, og for humanismen,  så var det ein trist dag. Fordi dei hadde, etter tidlegare utsegn, hatt god grunn til å glede seg. Ja, det at Nathan frå Bergen ikkje vart sendt ut dagen før 17. mai, hadde også fått trua på endring til å stige. Men nei. Det vart vel gjort for å sikre 17. mai talane for regjerings-kritikk, og at alle17-mai toga ikkje igjen skulle få eit reellt politisk innhald.

Ein spade er sanneleg ikkje lenger ein spade. Det er eit mønster i måten å omgåast sanninga på som ikkje tener regjeringa til ære. Verst går dette ut over Sp og SV. Særleg SV, som er eit verdiparti i større grad enn pragmatiske Sp. Men råkar det Ap? Det burde det gjere, for det er dei og statsminister Stoltenberg som har største ansvaret for dette. Det er Stoltenberg som er den eigentlege «komiske Ali».


9. juni 2012

Belønningsordning for alkohol

Ap svikta når det galdt å skrenke inn sals- og skjenketid for alkohol til kl 02.00. Trass i at det er godt og vitskapleg dokumentert at auka tilgang gjev auka (mis) bruk. Både utelivsnæringa og politiske parti har argumentert med lokal-demokrati. Men alle vi som har site i kommunestyre og skal bestemme skjenketider veit at det er næringsinteresser og kva nabo-kommunane gjer som veg tyngst. Omsynet til dei som slit med alkohol-problem, til bråk på byen og haldningsskapande arbeid veg berre i "fest"-talane.

I dei såkalla objektive kriteria som kommuneøkonomien vert vekta etter, så får storbyane ekstra overføringar fordi dei (truleg) har meir rusproblem enn andre kommunar. Dette er ikkje fagleg underbygd, men vedteken "synsing".
Eg synest det er heilt urimeleg at kommunar (i denne saka; byane) skal kunne få ekstra overføringar av felleskassa, samtidig som dei held alle kranar opne både i tal og tid.

I samband med KrF sitt programarbeid vil Sogn og Fjordane KrF ta til orde for ei "Belønningsordning for aktiv rus-politikk". Dei kommunane som gjer tiltak for å få ned alkohol-bruken og dei negative følgjene av misbruk/bruk, skal få større overføringar enn dei som ikkje gjer tiltak.
Slik det no er har kommunane større insitament for å opne kranane enn for å vere restriktive. Viss statsstøtta blir sett i samanheng med lokale val for skjenkepolitikken, så kan ein sjå større samanheng mellom lokal alkoholpolitikk og andre lokale val for td haldningsskapande arbeid og behandling.

Det kan ikkje vere rett at fellesskapet skal koste oppryddinga, medan byane berre "køyre på" med alkohol.

27. mai 2012

Mengele Zoo

Har du lese denne flotte og grusomme boka til Gert Nygårdshaug? Eg kom til å tenkje på den, då eg las om at oljefondet vårt er med og finansierer oljeleiting gjennom eigarandelar (2,27%) hos Soco olje- og gasselskap i Kongo. Leitinga skjer i eit verdsarvområde, og Kongo sine lover forbyr oljeutvinning i verna område. Virunga nasjonalpark er Afrikas eldste nasjonalpark og har vore på Unesco si liste over trua verdsarvområde sidan 1994. Mellom anna er dette leveområdet til ein utryddingstruga fjellgorilla.
Det må vere eit krav at Norge nyttar eigarskapen sin til å stoppe Soco. Viss ikje det let seg gjere, så må det vere eit krav at Norge trekker oljefondet ut av selskapet. Vi kan ikkje lukke augo for korleis pengane i pensjonsfondet vårt vert brukt. Einar Steensnæs (tidlegare olje- og energiminister for KrF) og tidl Unesco-styremedlem, er tindrande klar på uttrekking. (VL 23/5)
Idealistane i Mengele Zoo opptrådde som terroristar. Likevel var det vanskeleg å lese boka utan å få forståing for dei.

14. april 2012

Benjamin Bjørklund

Benjamin Bjørklund var ikkje politikar. Heller ikkje ein kjend bygdeprofil. Han var ein vanleg arbeidar som arbeidde med å sette opp pålar og henge opp straumleidningar. I tillegg budde han i ei veglaus lita bygd. Men han lærde meg ei svært god lekse og var med å forme meg politisk.

Som heilt fersk kommunepolitikar, så vart eg sett på prøve i ei sak der spørsmålet var om kommunen skulle selje kraftverket vårt. Med langt linjenett i ein stor og spreiddbygd kommune (tiande mest spreiddbygd i landet), vart det alvorleg då staten ikkje lenger ville ha ein eigen post på statsbudsjettet med tilskot til utbetring av straumlinjer. Eg meinte då, som no, at det var rett å finne ein stor og sterk samarbeidspart.

På «fusjonsfesten» møtte eg Benjamin. Ein høgreist og sindig eldre mann. Ikkje eit vondt ord sa han om at tidlegare arbeidsplass vart selt, eller til det valet kommunestyret hadde gjort. Men i talen sin sa han noko som har følgd meg, og som eg stadig tenkjer på, snart 30 år etter.

Han fortalde om då straumen kom til Gulen og at dei bygde ut linjenettet. Han fortalde om at han var med å bygge linjer på Dalsøyra om dagen. Om kvelden for han heimatt til veglause Vikane på andre sida av fjorden. Han såg lysa på Dalsøyra, og tenkte at elektrisitet nok aldri ville bli bygt ut til hans vesle bygd. Men jau, allereie året etter hadde dei straum også i Vikane. Det var stort. Og han stilte det retoriske spørsmålet; Ville det skjedd i dag? I eit langt rikare land. Er viljen til å gje alle like tilbod på det ein må kunne kalle basistenester, like stor? Eller er vi meir opptekne av eiga lommebok, mindre skatt og at pengane skal brukast der «dei fleste» bur?

Benjamin Bjørklund hadde rett. I dag vert det sett på som galskap å ordne vegen til Otterdalen i Horningdal på ein måte som gjer han rassikker. Vegen rasa ut då Dagmar-uveret vitja oss i jula. Sameleis vil rasikring til den mest rasutsette bygda (etter objektive kriteriar) prioriterast ned til fordel for meir folkerike.

FrP sin fylkesleiar var tidleg ute og ville tilby folk pengar for å kunne flytte frå heimane sine. Slik ville dei løyse problemet. Dei som ikkje ville flytte hadde sjølv valt å bu ein plass der samfunnet ikkje skulle stille opp. Ikkje så ulikt tidlegare FrP-forslag om at kjeltringar skal sendast til Svalbard og at asylmottaka skal etablerast i Afrika.

Fylkesrådmannen vår, som elles er ein svært dyktig mann, uttaler at dersom vi brukar rassikringsmidlar på ei så lita bygd, så øydelegg vi omdømet vårt og risikerer å få mindre pengar til rassikring. «– Det vil vere lita eller inga forståing i storsamfunnet for å bruke store summar på rassikring i område med lite busetjing»

Det kan hende fylkesrådmannen si vurdering er riktig. Kan hende treff FrP tidsånda betre enn meg. Men det betyr ikkje at dei har rett. Eg lærte noko av Benjamin Bjørklund. Eg meiner Norge har råd til å føre fram straum, breidband og (trygg) veg til alle. Og eg kjenner på eit ansvar for å finne dei gode løysingane for at folk skal få halde fram å bu i bygda si. Og at ein skattebetalar i Vikane skal ha same rett til lys som han på andre sida av fjorden.


26. mars 2012

Salmesong og bibelkunnskap

Tru er utfordrande. I ei tid der vi kan snakke ope om det meste, servere intime sex-detaljar i TV-ruta, vere opne og verdsvande på dei fleste område, så er altså trua vår det som provoserer.
Mange gjev uttrykk for at tru og religion er OK, men at det er privat og at det derfor ikkje skal vere i det offentlege rom. Eg hadde ein twitter-diskusjon med ei som ville ha forbod mot at kristne elevar fekk ha samlingar på skulen – i friminutta. Det kunne vere å tvinge på hennar born noko dei ikkje ville høyre om. Ho er ikkje åleine. Vi har tidlegare høyrt om både skuleeigarar og rektorar som har prøvt å hindre frivillige skuleandaktar.
For ei tid tilbake heldt ein etat i Oslo på å vedta forbod mot religiøse samlingar / forkynnande verksemd i det offentlege rom i hovudstaden vår. Vakne politikarar hanka inn att saka.
I England går det for tida ei rettssak mot to tilsette som er oppsagde fordi dei brukar kross-smykke attåt uniforma til arbeidsgjevar. I Frankrike har dei vedteke forbod mot religiøse plagg / uttrykk i skulane.
Og i Norge vart det sak i eit kommunestyre at ein ikkje skal synge nasjonalsalmen av omsyn for dei som ikkje trur. Løysinga vart visst, demokratisk avgjort, at ein skal synge salmen før møtet vert sett, slik at dei som ikkje vil vere med på det kan stå på gangen til dei andre har sunge frå seg.
Mykje av argumentasjonen som vert ført i marka av dei som vil fjerne alt «som luktar kristenmanns blod», vert kopla til at vi må vise solidaritet og respekt for våre nye landsmenn. Dette er å misbruke mange av innflyttarane våre. For det første så er mange av dei kristne, og syns vi oppfører oss rart i forhold til korleis vi lever ut trua vår. Mange av dei som er muslimar har stor forståing for at vi som enkeltmenneske og kollektiv dyrkar ein religion. Faktisk så sa ein søndagsskuleleiar til meg på eit lyttemøte KrF hadde med kristne organisasjonar, at dei opplevde at mange muslimske familiar sendte borna sine til søndagsskulen, fordi dei formidla verdiar som også muslimane sto for.
Forkynning eller tru skal ikkje tvingast på folk. Vi skal ha respekt for andre sine val. Men eg ventar faktisk den same respekten og toleransen tilbake. Det må ikkje bli slik at det skal vere ulovleg for td Frelsesarmeen å stå på gata og synge, eller at unge i storefri på skulen,  samlast for å dele eit Gudsord. For kristne er det ein viktig del av trua å dele ho med andre.
Det er lenge sidan skulen hadde ansvaret for å drive trusopplæring. Det er det kyrkja som har. Ei av dei største sakene til kyrkje- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland var å få vedteke reforma om trusopplæring og å begynne å legge pengar inn i ordninga. Det er lagt inn pengar etterpå også. Rett nok med det kunstgrepet å ta det frå andre løyvingar til kyrkja. Så kyrkja totalt sett er status quo, økonomisk sett.
Men det trengst mykje meir dersom målet Stortinget har sett for trusopplæring til alle døypte mellom 0 og 18 år skal nåast.
Eg trur svært mange foreldre eigentleg saknar at borna får lære meir bibelsoge. Trygge på eiga tru og kulturbakgrunn, blir vi tryggare i møte med andre kulturar. Dei foreldre som har døypt borna sine har lova å gje dei denne opplæringa. Kyrkja må bli sett i stand til å utføre oppdraget. Og staten må ikkje legge hindringar i vegen for at folk får vere heile menneske. Det inneber også å gje rom for tru og trusutfalding.






4. mars 2012

Kva med kvinna sin rett til ein god samtale først?

Regjeringa legg eit stort engasjement i å kreve at fastlegane skal tilvise til abort, sjølv om det er mot legen sitt samvit. Og faktisk i mot den hippokratiske lege-eiden også. Bry deg ikkje om samvit eller etikk, gjer som staten vil eller skift jobb, seier helseminister Anne Grete Strøm Eriksen (Ap).
Eg skulle ønskje at regjeringa la like stort trøkk på kreavet om at alle gravide har krav på ein god samtale med helsepersonell før ein abort. Etter kva eg får hlyre, så er det mykje som manglar på det. "Samtalen" går stort sett ut på å fylle ut papir. Og kva er legen fri til å seie, utan at det blir stilt spørsmål ved om dei overprøver kvinna sine rettar??
Det er i alle fall sikkert at fleire som veit at dei ventar barn med alvorleg sjukdom, får direkte råd om å ta abort. Det er lite støtte å få frå helsevesenet for eit anna val. Ei mor fortalde nett om sine opplevingar på verdidebatt i Vårt Land. Ho vart ved kvart høve fortalt at abort var det beste valet.
Er det blitt slik at å velje abort er det normale? At foreldre som ønskjer velkomen eit barn med sjukdom nesten blir uglesett av dei som skal vere der for å hjelpe?
Det må bli nokon krav til den gode samtalen før ein eventuell abort. Eg meiner at støtta til Amathea, som er god på dette, bør aukast. I tillegg til legane gjer jobben sin, og gjev kvinna dei rettane ho har!