31. juli 2012

Kontant-overføringar


Barnetrygda er under debatt. Mange har tatt til orde for å gjere om barnetrygda frå ei ordning der alle får likt, til å bli behovsprøvd. Barnetrygda vart vedtatt i 1944. Fram til 1970 var det berre einslege forsytarar som fekk for barn nr 1, medan alle fekk frå og med barn nr 2. Slik sett kan ein seie at ordninga var behovsprøvd frå starten.

I 2000 heva sentrumsregjeringa aldersgrensa frå 16 til 18 år. Argumentet var at tenåringar var like «kostbart» som småborn. Og foreldre har ansvar for barnet fram til det er 18 år og mynig.

Sp var i regjering då dette vart gjort. No vil dei kutte barnetrygd for eldre barn og auke ho for småborn. Argumentet er at gratis-prinsippet er innført i vidaregåande etter dette. Er det ikkje tenåringsforeldre i Sp-leiinga lenger? Ingen som kjenner denne utfordrande tida på kroppen? Og heller ingen «distrikts-foreldre» som må la borna bu på hybel medan dei går på vidaregåande. Det er dei færraste som klarer å dekke desse utgiftene berre med stipend.

Eller gjer Sp dette framlegget for å «ordne» opp att at dei har vore med å redusere kontantstøtta? Det høyrer slik ut; Meir barnetrygd til små born vil gje auka sjanse for foreldre å velje mellom barnehage og å sjølv vere heime med barnet. Eg tenkjer Sp hadde stått seg på å vere tydlegare på kva dei eigentleg vil. Dei kan ikkje argumentere mot kontantstøtta og så snu på flisa og seie det motsette for å argumentere for auka barnetrygd for småborn.

Men eg meiner det er meir grunn til å sjå på om ho skulle vore meir målretta. Argumenta mot er at det vil bli sett på som ei sosial ordning og vere stigmatiserande. Det trur eg ingenting på. Auken i trygdeytingar tyder slett ikkje på at det norske folk kjenner det stigmatiserande at pengane kjem frå fellesskapet via NAV. Eit anna argument er at pengane går direkte til mor, og dermed jamnar ut den skeivheita som er på løn mellom kvinner og menn. Javel. Men det er ein spesiell måte å jamne ut lønsskilnader på. Og det treff i så fall berre dei kvinner som har born.

Men eg også kvir meg for å gå for full behovsprøving. (kostnader til byråkrati må vurderast). Barnetrygda har stått i ro lenge, og har slik sett mykje mindre verdi no enn for år tilbake. Enkelte foreldre sett trygda uavkorta inn på konto til borna, andre må bruke ho slik ho er tenkt; som viktig bidrag til å få pengane til å halde frå lønningsdag til lønningsdag. Slik er støtta med og held vedlike skilnader meir enn å utjamne.

Går det an å ha ein fast del, som no, som er universell, og så auke opp til dei som har større trong for ordninga? Då kan vi gjere ordninga meir treffsikker, og la ho vere eit viktig element inn i arbeidet med å kjempe ned fattigdom, og særleg barnefattigdom. Eg ønskjer det. Heller enn å kutte for eldre born, og framfor å blande kontantstøtte-problematikken inn i barnetrygdordninga.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar