Barnetrygda er under debatt. Mange har tatt til orde for å
gjere om barnetrygda frå ei ordning der alle får likt, til å bli behovsprøvd.
Barnetrygda vart vedtatt i 1944. Fram til 1970 var det berre einslege
forsytarar som fekk for barn nr 1, medan alle fekk frå og med barn nr 2. Slik
sett kan ein seie at ordninga var behovsprøvd frå starten.
I 2000 heva sentrumsregjeringa aldersgrensa frå 16 til 18
år. Argumentet var at tenåringar var like «kostbart» som småborn. Og foreldre
har ansvar for barnet fram til det er 18 år og mynig.
Sp var i regjering då dette vart gjort. No vil dei kutte
barnetrygd for eldre barn og auke ho for småborn. Argumentet er at gratis-prinsippet
er innført i vidaregåande etter dette. Er det ikkje tenåringsforeldre i
Sp-leiinga lenger? Ingen som kjenner denne utfordrande tida på kroppen? Og
heller ingen «distrikts-foreldre» som må la borna bu på hybel medan dei går på
vidaregåande. Det er dei færraste som klarer å dekke desse utgiftene berre med
stipend.
Eller gjer Sp dette framlegget for å «ordne» opp att at dei
har vore med å redusere kontantstøtta? Det høyrer slik ut; Meir barnetrygd til
små born vil gje auka sjanse for foreldre å velje mellom barnehage og å sjølv
vere heime med barnet. Eg tenkjer Sp hadde stått seg på å vere tydlegare på kva
dei eigentleg vil. Dei kan ikkje argumentere mot kontantstøtta og så snu på
flisa og seie det motsette for å argumentere for auka barnetrygd for småborn.
Men eg meiner det er meir grunn til å sjå på om ho skulle
vore meir målretta. Argumenta mot er at det vil bli sett på som ei sosial
ordning og vere stigmatiserande. Det trur eg ingenting på. Auken i
trygdeytingar tyder slett ikkje på at det norske folk kjenner det
stigmatiserande at pengane kjem frå fellesskapet via NAV. Eit anna argument er
at pengane går direkte til mor, og dermed jamnar ut den skeivheita som er på
løn mellom kvinner og menn. Javel.
Men det er ein spesiell måte å jamne ut lønsskilnader på. Og det treff i
så fall berre dei kvinner som har born.
Men eg også kvir meg for å gå for full behovsprøving. (kostnader
til byråkrati må vurderast). Barnetrygda har stått i ro lenge, og har slik sett
mykje mindre verdi no enn for år tilbake. Enkelte foreldre sett trygda uavkorta
inn på konto til borna, andre må bruke ho slik ho er tenkt; som viktig bidrag
til å få pengane til å halde frå lønningsdag til lønningsdag. Slik er støtta
med og held vedlike skilnader meir enn å utjamne.
Går det an å ha ein fast del, som no, som er universell, og
så auke opp til dei som har større trong for ordninga? Då kan vi gjere ordninga
meir treffsikker, og la ho vere eit viktig element inn i arbeidet med å kjempe
ned fattigdom, og særleg barnefattigdom. Eg ønskjer det. Heller enn å kutte for eldre born, og framfor å blande
kontantstøtte-problematikken inn i barnetrygdordninga.