2. mai 2010

Flau sosialisme

1.mai og arbeidersong, nostalgiske tilbakeblikk og kampar om dagens politikk. Vi har ei sosialistisk regjering i Norge. Slik sett er dagen eit utstillingsvindu, for det som fungerer, og ikkje minst for det som ikkje fungerer.
Kva har skjedd med dei fattige? Fattigdomen i eige land er langt frå avskaffa, slik SV lova. Tvert om. Viss vi i Norge i dag har "bundne trelle", så er vel det dei fattige? Og dei som har rusproblem, ofte kominert med psykiatrisk diagnose. Her må kreftene settast inn. Fort!
Og barnevern? Staten manglar 700 fosterheimsplassar, men takkar nei til tilbod frå private organisasjonar om hjelp til å finne desse heimane. Er det "best for borna"? Eller er det fordi organisasjonane har kristent tilsnitt, og dermed ikkje passar ei sosialistisk regjering?
På alle desse områda legg staten ut heimane til folk på anbud. Bestemor skulle ikkje på anbud, men det er heilt greitt med bestemors barnebarn!
Og kva med den internasjonale betydninga av arbeiderdagen? Støtta til eigne bedrifter for å etablere seg i "U-land" er framleis rekna med i Uhjelpa. Det same er kvotekjøp av regnskog. Kan det vere rett? Det er vel å prøve å nå 1% målet av BNP på feil premissar. Juks med tal.

Miljøet og klimautfordringa er vår tids største sak. På sjølvaste 1. mai kom meldinga om at regjeringa har utsett rensing av gasskraftverket på Mongstad. Kva solidaritet er det? Norge lever godt med det, men kva med fattige land som vert overfløymd først?

Eg seier ikkje at alt er gale, men det manglar ein god del på viktige felt. Og dei felta rammar ofte dei svakaste. Skjerp deke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar