4. februar 2010

trusfridom like viktig som ytringsfridom

Trusfridom og ytringsfridom er nært knytt til kvarandre. Begge deler kjennemerke på eit levande demokrati. Og begge deler har sprengkraft og sett prinsippa våre på prøve.
Ytringsfridomen opplever eg mindre omdiskutert enn trusfridomen. I leiande media så er ytringsfridomen framheva som det viktigaste av alt. Det var mykje diskusjon rundt Muhammed-karikaturane. Det prinsippielle svaret er sjølvsagt at det må vere lov å trykke dei.( Men ein treng ikkje gjere alt som er lov..) Svært mange sluttar seg til utsagnet om at "eg er usamd med deg, men eg vil kjempe for retten din til å meine / hevde det du gjer".

Kva så med trusfridom? Her opplever eg at det er meir lyst frå ulike parti til å styre. Dei som påropar seg toleranse, er ofte dei mest intolerante overfor trua til folk. I alle fall opplever eg det slik.
FrP, som er tydeleg på foreldrerett og trusfridom, gjekk mot at det skulle bli oppretta ein muslimsk barneskule i Oslo. Det er svært lite prinsippielt. Ap og SV gjorde det same, trass i forlik om privatskular. Men dei har som kjent ikkje det samme synet på foreldreretten.
No gjeld det retten til trussamfunna til å tilsette i samsvar med det dei forkynner. Den raudgrøne regjeringa vil inn og styre. Det er ein uting. Viss eit trussamfunn meiner det er synd med homofile ekteskap, så lyt dei få lov til å ha ein tilsettingpolitikk i samsvar med det. Sjølv om eg eller regjeringa eller kven det skulle vere, meiner det er feil. Viss ein muslimsk skule ikkje vil tilsette ein kristen lærar, så lyt vi respektere det og. Det handlar om respekt for det indre liv i eit trussamfunn. Det handlar om trusfridom. Vil verkeleg Sp vere med Ap og SV i det sosialistiske løpet for å overkøyre sentrale fridomar?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar