Leksehjelp i ungdomsskulen

KrF vil at det skal innførast ei frivillig leksehjelp for ungdomsskuleelevar. Vi trur det er større bruk for det på ungdomstrinnet enn den som no er innført for dei yngste elevane. Og vi opplever at dette blir etterspurd av mange foreldre, som enten ikkje fagleg strekk til med leksehjelp eller som ikkje får tida til å strekke til.



KrF har lenge vore ein pådrivar for at det måtte gjerast noko med ungdomsskulen, slik at han vert meir ein mestringsarena både for dei som ”snakkar med munnen og dei som snakkar med hendene”. Det inneber ma meir praktiske fag.

Etter 6 års etterlysning har endeleg regjeringa lagt fram ei melding om ungdomsskulen, og der er det etter vårt syn, mykje bra. Regjeringa følgjer opp KrF sitt framlegg om å innføre valfag og ein meir praktisk retta skuledag.

Men det må med fleire konkrete framlegg når Stortinget skal stake ut ein god ungdomsskule.

Læraren er den viktigaste enkeltgrunnen for ein god skule. Derfor er det viktig med god kompetanse og mulighet for etter- og vidareutdanning. Staten bør ta hovedansvaret for kostnaden med dette. Nye lærarar skal få tilbod om ei mentorordning som hjelper dei i gang både med undervisning og klasseleiing.

Kommunane må gje auka tilgang til helsesøster, slik at både fysiske og psykiske lidingar vert fort fanga opp og sett inn tiltak for.

Skulane er fleire stader allereie noe in god arena for samarbeid med næringslivet og opplæring i entrepenørskap. Dette ønskjer vi vidareutvikla, og ikkje berre avhengig av at det er eldsjeler blant lærarane som gjer at ein får det til. Særleg her i Sogn og Fjordane vil det vere nyttig med god opplæring og tilrettelegging for dei som kan tenkje seg å lage sin eigen arbeidsplass.

Skulen er kommunane sitt ansvar. Og det er ei av dei største oppgåvene til det lokale kommunestyret. Derfor er skule viktig når ein skal velje til hausten. Kva vil dei ulike partia for den lokale skulen? God skule handlar om meir enn skulestruktur.