6. oktober 2013

Mørkemann

For første gong (i alle fall som eg sjølv veit om) er eg blitt kalla "mørkemann". Og det fordi eg i eit lesarinnlegg trekte det fram som positivt at KrF,H, FrP (usikker på om V var med) i avtalen hadde sikra at dei fastlegane som av samvitsgrunnar var mot å tilvise til abort, skulle få sleppe det.
Så lenge ordninga har fungert, og før regjeringa skjerpa inn praksisen, var dette eit lite problem. Faktisk så lite at då regjeringa skulle finne døme på at det ikkje hadde fungert, sleit med å finne dei. Denne saka kan sjåast på som ei lita fillesak, som berre angår nokre få personar. Eller ein kan sjå på ho som ei prinsippsak, der staten har rett til å overprøve arbeidstakar sitt samvit. Gjer som staten seier, eller skift jobb.
Eg tenkjer at samvitet til folk er viktig. Særleg når det dreiar seg om liv eller død. Og eg er pragmatisk nok til at når saka med tilvising til abort let seg ordne på anna måte, så må det vere greit.

Men ligg det meir bak det store engasjementet til dei som fordømmer innføring av reservasjonsrett, og som kallar oss som er for det, for mørkemenn? Ja, sjølvsagt. Eg går ut frå at det er sjølve abort-kampen som kjem fram. Det å sjå på fosteret som eit eige liv eller berre ein del av mor sin kropp.
Uten å ta den debatten no, så trur eg vi som samfunn står oss på å vere rausare mot kvarandre sine oppfatningar, grenser og ja; samvit. Vi kjem lenger med å finne fleksible løysingar som alle kan leve med.

2 kommentarer:

  1. Venstre var ikke med. Jeg kaller deg ikke mørkekvinne (kunne ikke falle meg inn å ikke tilpasse tittelen kjønn), men må ærlig innrømme at jeg ikke har kognitiv evne til å forstå hvorfor det skal være så veldig annerledes å henvise en kvinne til en abortklinikk fremfor å henvise henne til en lege som kan henvise for henne.

    SvarSlett
  2. Eg kan forstå det resonnemnetet. Men skal du og eg overprøve vedkomande sitt samvit? Eg meiner det går an å løyse denne saka pragmatisk ved å ta omsyn til eit viktig prinsipp.

    SvarSlett