19. mars 2011

Overskot på kunnskap – underskot på handling

No skal eg skrive om noko som utfordrar både meg sjølv og andre. Eg skal skrive om alkohol. Kva er det som gjer at eit stoff som påfører så mykje smerte og samfunnskostnader, er så vanskeleg å ta opp. Eg veit med meg sjølv at litt av grunnen er at eg ikkje har lyst å bli sett på som snerpete, moralistisk eller det som ”verre” er. Folk flest vernar om vinglaset sitt. Alkohol er kultur.

Det er mykje kunnskap om alkoholbruk og verknadane av det. Vi veit at foster blir skada viss mor drikk. Vi veit at mange born opplever vald og utrygg oppvekst pga vaksne sin alkoholbruk. Vi veit at det blir meir familevald av alkohol. Vi veit at det er meir vald på byen når alkohol er lett tilgjengeleg, og stengetidene lange. Vi veit at alkohol er skuld i mange trafikkulukker.

Politiet er kjempetydelege i tilbakemeldingane sine på at lett tilgjengeleg alkohol, gjev dei meir å gjere.

I juni 2006 la EU-kommisjonen fram den mest omfattande rapporten som er laga om alkoholforbruk og alkoholskadar i Europa. Det som verkar er, i følgje rapporten, ein ansvarleg alkoholpolitikk som regulerer pris og tilgjenge. Rapporten slår fast at dersom alkoholprisane vart ti prosent dyrare, kunne 9000 liv vore spart. Likevel er det, stadig i følgje forskarane, altfor sjelden at forskingsbasert kunnskap ligg til grunn for å avgrense alkoholrelaterte problem. I mange tilfelle vert det sett i verk strategiar og tiltak som forskinga har vist ikkje har effekt eller som ikkje er evaluert.

Men det er altså mogeleg å gjere noko med skadene og samfunnsutfordringane som alkoholen skaper. Regjeringa foreslo å redusere opningstida frå 03.00 til 02.00 for alkoholservering. Men dei feiga ut. Dei var meir redde negative veljar-reaksjonar enn å villle sjå dei 100 000 borna som lir av omsorgspersonar sitt alkoholinntak.

Høgresida har alltid stått for ein liberal alkoholpolitikk. FrP har endåtil hatt lågare pris og auka tilgjenge, altså det forskarane seier gir auka forbruk, som valkampsak i alle år.

Sp vil utfordre EØS-retten til å halde fram med vinmonopol for å sikre gardsutsal av alkohol.

Mykje av alkoholpolitikken blir avgjort av kommunestyret. Men eg har til gode å oppleve at næringslivet sine interesser vert underordna dei sosiale. Det meste skal liksom kunne løysast av ”handlingsskapande arbeid”.

Til hausten har du sjansen til å sette dette viktige (men akk så upopulære) temaet på dagsorden. Du kan utfordre dei lokale partia og kandidatane deira til å seie kva dei vil gjere lokalt. Og du må utfordre stortingspolitikarane på avgiftsnivå og det som elles blir fastlagt av Stortinget.

Skal vi redusere skadeverknadane av alkohol i samfunnet må vi våge å ta initiativ for å forandre. Vi må finne balansen som ivaretar dei vaksne sin fridom og dei sårbare gruppene sin trong for tryggleik. Vi må basere oss på fakta og lytte til både forskarar og dei erfaringane politiet legg fram.

Eg høyrer at helsedirektoratat tar til orde for at det skal bli ulovleg å røyke i nærleiken av born. Og det er bra. Men kva med å seie at det er ulovleg å drikke seg full i nærleiken av born? Kvifor blir alkohol så lett akseptert på stadig fleire arenaer, når ein veit så mykje om skadeverknadane?

Kvifor er det berre når det gjeld alkohol at det ikkje er så viktig å legge kunnskap til grunn for politikk?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar