For første gong

i år. Desse orda kan vi bruke om mykje dei næraste dagane. Det er noko spesielt med eit heilt nytt år. Blanke ark og fargestiftar til, som Prøysen formulerte det.
Eg er veldig spent på året som kjem. Vil vi få vere friske?, få oppleve gode ting i lag?, vil det eg gjer og seier bli forstått i beste meining? Det er valår (så det vil det heilt sikkert ikkje..). Val til kommunestyre og fylkesting. Eg har sagt ja til å stille på begge vala. Vil eg ha styrke til å stå for det eg meiner er rett, utan å legge meg opp til det eg trur "klør i øyre"? Eg håpar det. Og eg håpar programarbeidet til KrF, som er i siste runde, blir slik at vi kan gje tydelege svar på vanskelege spørsmål.
Saker med stort engasjement, sjølv om det ikkje blir avgjort i fylket (sjukehussaka), vil kreve svar som ser utover heime-regionen. Og slik er det med mykje. Ideellt sett så ønskjer vi fullgode tenester heilt nært. Men kan vi klare å gjere dei tenestene fullgode med å sette strukturar framfor anna. Den offentlege lommeboka vert ikkje fullare enn ho er, ser det ut til. Endåtil kommunalminister Liv Signe seier det. Då må vi prioritere. Og det er vanskeleg, det veit eg i alle fall litt om etter 11 år som ordførar.
Eitt må i alle fall prioriterast, og det er utvikling. Både av offentlege tenester. Men ikkje minst det å legge til rette for dei som vil busette seg, etablere arbeidsplassar, for dei som har nye idear. Og for at bygdene våre blir opne, trivelege, innbydande og inkluderande.

Godt nytt år! Det er utruleg kva ein kan klare i fellesskap.