Statens kontor

Eg har hatt møte med politimesteren i Hordaland. Eg og mine to ordførar-naboar i Solund og Masfjorden. Det var velkjente songar som vart songe: Staten gir så lite pengar. Vi må drive meir effektivt. Stillingane vi tilbyr blir ikkje interessanne nok. Det krevst meir kompetanse. Vi kjenner innhaldet, for som ordførarar så har vi det slik sjølve. Stortinget løyver for lite til at løns- og prisveksten vert dekka, og i tillegg skal ein gjere meir for pengane. Eller som i politiet sitt tilfelle; dei misser nokre oppgåver, som gjer at den skjøre bemanninga og vaktplanen som er att, ryk. For misser dei tenester, så misser dei sjølvsagt også den %-delen av tilskotet som dekka denne tenesta.

Likningskontoret er på samme måte. Dei klumpar seg saman på større stader. Må vere fleire tilsette på ein stad for å trivast på jobb og for å få rett kompetanse. Posten likeeins. Dei har forsøkt seg på lokalbutikken, men vedkomande er lei gratisjobbing for staten, så dei har sagt opp avtalen.

Kva har desse til felles: Alle er statlege. Alle skal yte tenester til folk. Alle vert betalt over skattesetelen. (Posten rett nok berre delvis) Alle sentraliserer, for liksom å gje betre tilbod.

Men alle kjem og bankar på døra til kommunen, etter at dei har bestemt seg for å flytte. Og då spør dei om ikkje kommunen kan ta over deler av tenesta ut mot innbyggarane. ”Det er no så lite. Dei på service-kontoret kan ta det i tillegg til det andre dei gjer. Og kommunen har vel eit lite kontor å avsjå?” Nabokommunen vart tilbydd 20 000,- kr året for å vere førstelinjeteneste for likningskontoret.

Eg syns staten burde skamme seg for slike tilbod. Meiner dei jobben dei tilsette gjer er så lite verd?

Det er utfordrande for ein liten kommune å misse statlege arbeidsplassar. Og når staten ikkje er samordna i det heile, men kuttar litt her og der, så vert det endå verre. Og til slutt så sit kommunen att med svarteper. For viss ikkje innbyggarane kan få statleg førstehjelp på kommunehuset, så er det liksom kommunen sin feil at innbyggarane må bruke ein heil dag for å reise fram og attende til næraste statlege kontor som utøver viktige tenester for folk. Og kommunen har sjølv fått mindre enn løns- og prisvekst kompensert i statsbudsjettet…



Eg vil ha eit statleg kontor i kvar kommune. Der kan staten samordne seg. Viss det er så enkelt å utføre førstelinjetenesta som dei meiner, så klarer samme personen å gjere det innanfor ei stilling. Dei kan få leige kontor på kommunehuset på samme vilkår som andre.



Og til slutt; Lønskontora for politiet skal visst samordnast for heile landet, fekk vi høyre. Vi tar gjerne i mot dette kontoret. Det er ingen grunn til at det skal lokaliserast i ein by. Kompetanse-kravet er ingen hindring for å legge det til Gulen eller ein annan distriktskommune. Vi kan heilt sikkert tilby både god og ikkje minst, stabil arbeidsstokk. Dessutan er husleiga mykje rimlegare, og eg har skjønt at det er staten oppteken av. Eg er spent på om distriktspolitikken er meir enn retorikk.

Tek du ballen, Liv Signe?